Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Låste Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt)) [dypbeskyttelse]
m (Låste Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 ([edit=sysop] (ubestemt) [move=sysop] (ubestemt)) [dypbeskyttelse])
(7 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 20: Linje 20:
Det er ting som tyder på at dette er en gammel gard. Kinde er først nevnt på 1600-tallet i forbindelse med kirken. Jorda ble i hvert fall bygslet på 1700-tallet og brukeren ble sjøleier i 1834. Ole Olsen var bruker ved registreringen i 1832. På Kinde var det skole i gammel tid. Sammen med Hulleberg utgjorde Kinde et skoledistrikt fram til den nye skoleloven kom i 1894. Kristian M. Hagen var bruker og lærer på Kinde i 31 år, fram til 1890. Da ovetok Nikolai Skau som lærer. Etter at skolen på Kinde ble lagt ned i 1894 fikk Skau jobb på Brennlien skole. Brukeren Hagen var en driftig kar. Han drev også med pengeutlån. Ryktet fortalte at han hadde Svarteboka og at han hadde gjemt unna en større pengesum på garden. Etter omfattende restaurering og graving har Jon Kjonerud funnet en 2-øring, sier han sjøl, så det spørs om ikke skattejakten er gitt opp nå! Etter Hagens var familien Lyshaug eiere av Kinde. I 1925 kjøpte familien Kjonerud garden. Jon Kjonerud (80 år i 2010), føderådsmann med arbeidsrett (!), er tredje generasjon Kjonerud på Kinde. Sønnen Jørn er eier i dag. Han driver med sau på innmarksbeite og med daglig tilsyn av dyra. Likevel tar gaupa ca en tredjedel av lamma hvert år. Det er også sett bjørn i området. I 2009 var bjørnen helt ved fjøsdøra før Jon fikk skremt den vekk. Etterpå fant de flere søyer med oppspist jur.<br />
Det er ting som tyder på at dette er en gammel gard. Kinde er først nevnt på 1600-tallet i forbindelse med kirken. Jorda ble i hvert fall bygslet på 1700-tallet og brukeren ble sjøleier i 1834. Ole Olsen var bruker ved registreringen i 1832. På Kinde var det skole i gammel tid. Sammen med Hulleberg utgjorde Kinde et skoledistrikt fram til den nye skoleloven kom i 1894. Kristian M. Hagen var bruker og lærer på Kinde i 31 år, fram til 1890. Da ovetok Nikolai Skau som lærer. Etter at skolen på Kinde ble lagt ned i 1894 fikk Skau jobb på Brennlien skole. Brukeren Hagen var en driftig kar. Han drev også med pengeutlån. Ryktet fortalte at han hadde Svarteboka og at han hadde gjemt unna en større pengesum på garden. Etter omfattende restaurering og graving har Jon Kjonerud funnet en 2-øring, sier han sjøl, så det spørs om ikke skattejakten er gitt opp nå! Etter Hagens var familien Lyshaug eiere av Kinde. I 1925 kjøpte familien Kjonerud garden. Jon Kjonerud (80 år i 2010), føderådsmann med arbeidsrett (!), er tredje generasjon Kjonerud på Kinde. Sønnen Jørn er eier i dag. Han driver med sau på innmarksbeite og med daglig tilsyn av dyra. Likevel tar gaupa ca en tredjedel av lamma hvert år. Det er også sett bjørn i området. I 2009 var bjørnen helt ved fjøsdøra før Jon fikk skremt den vekk. Etterpå fant de flere søyer med oppspist jur.<br />
'''LUNDSETRA'''<br />
'''LUNDSETRA'''<br />
Lundsetra ligger i de sydvendte bratte bakkene opp fra Kinntjernet. Som navnet Lundsetra sier så har det nok fra gammelt av vært seter her. Mot øst i skogen var det et sted som het ''Kinn-Lundsetra'', med eget gards- og bruksnr. Plassen tilhører nå Kinde. Nede i lia mot tjernet lå plassen ''Kindenga''. Den ligger også under Kinde nå. Det har også vært en plass her som het ''Rønningen'', med egen oppføring i matrikkelen. Rønningen og Lundsetra har hvert sitt gards- og bruksnummer, men er i dag èn eiendom. Videre var det ''Jonserstuggua'' og ''Abrehamstua''. Jonserstuggua ligger nå under Lundsetra, mens Abrehamstua ligger under Lundehagen. <br />
Lundsetra ligger i de sydvendte bratte bakkene opp fra Kinntjernet. Som navnet Lundsetra sier så har det nok fra gammelt av vært seter her. Mot øst i skogen var det et sted som het ''Kinn-Lundsetra'', med eget gards- og bruksnr. Plassen tilhører nå Kinde. Nede i lia mot tjernet lå plassen ''Kindenga''. Den ligger også under Kinde nå. Det har også vært en plass her som het ''Rønningen'', med egen oppføring i matrikkelen. Rønningen og Lundsetra har hvert sitt gards- og bruksnummer, men er i dag èn eiendom. Videre var det ''Jonserstuggua'' og ''Abrehamstua''. Jonserstuggua ligger nå under Lundsetra, mens Abrehamstua ligger under Lundehagen.  
Etter 1909 er Tor Myhr registrert som eier av Lundsetra.  Senere tok Simen Halvorsen over. Han var en hard arbeidskar som ikke skydde bratte bakker. Etter Halvorsen var Kåre Tveter eier og bruker i Lundsetra. I dag er det Erik Mytting som er eier og bruker av plassen.<br />
Etter 1909 er Tor Myhr registrert som eier av Lundsetra.  Senere tok Simen Halvorsen over. Han var en hard arbeidskar som ikke skydde bratte bakker. Etter Halvorsen var Kåre Tveter eier og bruker i Lundsetra. I dag er det Erik Mytting som er eier og bruker av plassen.<br />
'''BERGELØKKEN'''<br />
'''BERGELØKKEN'''<br />
Lengst mot vest ligger Bergeløkken. Der bodde han Karl, tømmermann og skomaker. Karl solgte til Kristian Nygård. Kristian og sønnen Arne bygde nye hus lenger mot øst på bruket og dyrket opp mer jord. Dette var tidlig på 50-tallet. Den gamle hustufta med grunnmur vises tydelig i terrenget. Senere var Jarle Lundsveen her noen år. I dag er det Oddrun Torgersen og Inge Hansen som eier stedet. De driver med sau. På grunn av rovdyr har de begynt å slippe sauen sin på fjellbeite ved Moste. Men sauer kan streife langt i løpet av en sommer. I fjor høst måtte de hente hjem en del sau helt i Alvdal.<br /><br />
Lengst mot vest ligger Bergeløkken. Der bodde han Karl, tømmermann og skomaker. Karl solgte til Kristian Nygård. Kristian og sønnen Arne bygde nye hus lenger mot øst på bruket og dyrket opp mer jord. Dette var tidlig på 50-tallet. Den gamle hustufta med grunnmur vises tydelig i terrenget. Senere var Jarle Lundsveen her noen år. I dag er det Oddrun Torgersen og Inge Hansen som eier stedet. De driver med sau. På grunn av rovdyr har de begynt å slippe sauen sin på fjellbeite ved Moste. Men sauer kan streife langt i løpet av en sommer. Høsten 2009 måtte de hente hjem en del sau helt i Alvdal.<br /><br />


== ... og videre innover Vardåsen ==
== ... og videre innover Vardåsen ==
'''LUNDSVEA'''[[Bilde:Lundsvea-Næroset.JPG|thumb|Lundsvea, 16.11.2010 (foto: Reidunn Ødegaard)]]<br />
'''LUNDSVEA'''[[Bilde:Lundsvea-Næroset.JPG|thumb|Lundsvea, 16.11.2010 (foto: Reidunn Ødegaard)]]<br />
Bruket Lundsvea ligger lenger inne på høgda. Navnet Lundsvea tyder på at garden Lunde har hatt ei sve her fra gammelt av. 14. november 1772 ble det utstedt kongelig bygselbrev på plassen. Ved registreringa i 1832 var Erik Olsen ført opp som eier og bruker. Senere finner vi Gunda Lundsveen som ble igjen med fem sønner på plassen. I Ringsakbygda er det mange med etternavn Lundsveen. I årene før og under 2. verdenskrig var Gina Rasmussen eier. Hun var sykepleier og brukte stedet som feriested og forpaktet bort jorda. Forpakteren bodde i 1. etg og Gina fikk satt i stand et rom til seg i 2. etg. Det var dårlige veier bort til Lundsvea så materielene ble levert ved Vardeberg. Men Gina visste råd: Hun bar materialene på aksla den lange veien fram til Lundsvea. I krigsårene var det mat å få kjøpt på svartebørs i Lundsvea. Det var forpakteren som drev denne geskjeften. Det sies at det sjelden var tilbudspriser! I 1945 kjøpte Matea og Anders Aas stedet for 17.000 kr. Familien kom fra Frøberg der Anders hadde vært stallkar hos major Sandberg for ni kroner og femti øre dagen.  Familien hadde fem unger da de kom. Den sjette ble født i Lundsvea, eller rettere sagt på Moelv sykehus. Det var dårlige veger innover åsen, særlig på vinterstid. Mjølka måtte fraktes ned til Sæli, så i førefallet om våren, når en ikke kunne komme fram verken på meier eller hjul, var det godt å ha en separator og noen smågriser til å utnytte mjølka. Da familien flyttet til Kluftmoen, ble huset stående tomt. I flere år leide Ring Idrettslag huset om vinteren og hadde servering for skiløpere i helgene. En kunne også legge søndagsturen dit med spark, og folk kom både fra Haug og Afsethroa. De 4-5 siste åra har Harald Pedersen vært eier av Lundsvea. - Det er et nett av gamle veier her på åsen. Lokalkjente kan fremdeles følge den gamle veien fra Solbjør kursted (ved Fløtlivegen) og hit til Lundsvea.<br />
Bruket Lundsvea ligger lenger inne på høgda. Navnet Lundsvea tyder på at garden Lunde har hatt ei sve her fra gammelt av. 14. november 1772 ble det utstedt kongelig bygselbrev på plassen. Ved registreringa i 1832 var Erik Olsen ført opp som eier og bruker. Senere finner vi Gunda Lundsveen som ble igjen med fem sønner på plassen. I Ringsakbygda er det mange med etternavn Lundsveen. I årene før og under 2. verdenskrig var Gina Rasmussen eier. Hun var sykepleier og brukte stedet som feriested og forpaktet bort jorda. Forpakteren bodde i 1. etg og Gina fikk satt i stand et rom til seg i 2. etg. Veien bort til Lundsvea var vanskelig å komme fram på med lastebil fra sagbruket, så materielene ble levert ved Vardeberg. Men Gina visste råd: Hun bar materialene på aksla den lange veien fram til Lundsvea. I krigsårene var det mat å få kjøpt på svartebørs i Lundsvea. Det var forpakteren som drev denne geskjeften. Det sies at det sjelden var tilbudspriser! I 1945 kjøpte Matea og Anders Aas stedet for 17.000 kr. Familien kom fra Frøberg der Anders hadde vært stallkar hos major Sandberg for ni kroner og femti øre dagen.  Familien hadde fem unger da de kom. Den sjette ble født i Lundsvea, eller rettere sagt på Moelv sykehus. Det var dårlige veger innover åsen, særlig på vinterstid. Mjølka måtte fraktes ned til Sæli, så i førefallet om våren, når en ikke kunne komme fram verken på meier eller hjul, var det godt å ha en separator og noen smågriser til å utnytte mjølka. Da familien flyttet til Kluftmoen, ble huset stående tomt. I flere år leide Ring Idrettslag huset om vinteren og hadde servering for skiløpere i helgene. En kunne også legge søndagsturen dit med spark, og folk kom både fra Haug og Afsethroa. De 4-5 siste åra har Harald Pedersen vært eier av Lundsvea. - Det er et nett av gamle veier her på åsen. Lokalkjente kan fremdeles følge den gamle veien fra Solbjør Behandlingssenter (ved Fløtlivegen) og hit til Lundsvea.<br />
'''RØNNINGEN'''<br />
'''RØNNINGEN'''<br />
Rønningen, gnr 318 bnr 2, (Rydningen) er fradelt fra Lundsvea. Kaare Thømta kjøpte stedet av Andreas Rønningen i 1937. Kaare drev etter måten stort med verpehøns, hadde lastebil, kjørte mjølkerute og begynte tidlig med brønnboring. I dag eier Morten Nordrumshaugen stedet. Høgeste punkt i Vardåsen er på haugen bak Rønningen – nesten 600 m.o.h.<br />  
Rønningen, gnr 318 bnr 2, (Rydningen) er fradelt fra Lundsvea. Kaare Thømta kjøpte stedet av Andreas Rønningen i 1937. Kaare drev etter måten stort med verpehøns, hadde lastebil, kjørte mjølkerute og begynte tidlig med brønnboring. I dag eier Morten Nordrumshaugen stedet. Høgeste punkt i Vardåsen er på haugen bak Rønningen – nesten 600 m.o.h.<br />  
Linje 36: Linje 36:
Vardeberget (560-570 m.o.h.) kalles på ringsakmål Valbersberget (= Vardebergsberget). Navnet tyder på at det har vært vardested her, noe lokalhistorikere også mener. Definisjon: «En varde er oppstablede stener på et høgtliggende sted som skal tjene som merke. I gamle dager ble det tent bål ved vardene for å varsle ufred.» Høgda er kanskje ikke så imponerende i høydemeter over havet, men det er bra sikt bl.a. til Pinsberget, som også var vardested. Prest og lokalhistoriker Reinert Svendsen besøkte en gang Vardeberget. Han mente det hadde vært bygdeborg her, men det er nok heller tvilsomt. Fra Vardeberget har en god utsikt over innsjøen Næra som «spele livets gang, bære mær`t med sund og holmer, blåblank ligg a mila lang», som Per Granberg sier i Visa om Næra. På andre sida, mot øst, ser vi Åsmarka, Slåttmyra og Bokrudstadåsen. Under oss ligger ''Dahlsgardene'' som opprinnelig var ett bruk, ''Vardeberg'' og ''Rødberget'' – og nede ved Næra: ''Velta'' og ''Kongssund''. Alle disse var med blant «de 12 rydningspladse i Wahlåsen».<br />
Vardeberget (560-570 m.o.h.) kalles på ringsakmål Valbersberget (= Vardebergsberget). Navnet tyder på at det har vært vardested her, noe lokalhistorikere også mener. Definisjon: «En varde er oppstablede stener på et høgtliggende sted som skal tjene som merke. I gamle dager ble det tent bål ved vardene for å varsle ufred.» Høgda er kanskje ikke så imponerende i høydemeter over havet, men det er bra sikt bl.a. til Pinsberget, som også var vardested. Prest og lokalhistoriker Reinert Svendsen besøkte en gang Vardeberget. Han mente det hadde vært bygdeborg her, men det er nok heller tvilsomt. Fra Vardeberget har en god utsikt over innsjøen Næra som «spele livets gang, bære mær`t med sund og holmer, blåblank ligg a mila lang», som Per Granberg sier i Visa om Næra. På andre sida, mot øst, ser vi Åsmarka, Slåttmyra og Bokrudstadåsen. Under oss ligger ''Dahlsgardene'' som opprinnelig var ett bruk, ''Vardeberg'' og ''Rødberget'' – og nede ved Næra: ''Velta'' og ''Kongssund''. Alle disse var med blant «de 12 rydningspladse i Wahlåsen».<br />
'''BRATTBERG'''<br />
'''BRATTBERG'''<br />
Lars Brattberg var småbruker og tømmermann. Han jobbet mye sammen med far min, forteller guiden. Lars var kraftig og sterk, men ble tidlig invalid. Kona Anna var ei driftig dame som ved hjelp av en gardskar og en unggutt om somrene holdt gardsdrifta i gang. Etter at Lars døde, forpaktet hun bort jorda i noen år – til nevøen Syver overtok. Etter noen år begynte Syver som tømmermåler og solgte da bruket til Hans Brotangen. Da Brotangen ga seg med gardsdrifta, kjøpte Odd Ophus jord og skog [[Bilde:37_Brattberg-Næroset.JPG|thumb|Brattberg (foto: Reidunn Ødegaard)]]som tilleggsjord til Øvre Dahl. Nåværende eier er sønnen Ole Tom. Husa på tunet i Brattberg ble fradelt og solgt for seg. I nærheten finner vi bruket ''Bekkesvea'' som ble fraflyttet da eierne dro til Amerika. Ved salget ble jordvegen lagt inn under Brattberg mens Øvre Afseth eier skogen. I Bekkesvea bodde en de kalte Nissen og en sti i skogen her kalles fremdeles nissevegen.<br />
Lars Brattberg var småbruker og tømmermann. Han jobbet mye sammen med far min, forteller guiden. Lars var kraftig og sterk, men ble tidlig invalid. Kona Anna var ei driftig dame som ved hjelp av en gardskar og en unggutt om somrene holdt gardsdrifta i gang. Etter at Lars døde, forpaktet hun bort jorda i noen år – til nevøen Syver overtok. Etter noen år begynte Syver som tømmermåler og solgte da bruket til Hans Brotangen. Da Brotangen ga seg med gardsdrifta, kjøpte Odd Ophus jord og skog [[Bilde:37_Brattberg-Næroset.JPG|thumb|Brattberg (foto: Reidunn Ødegaard)]]som tilleggsjord til Øvre Dahl. Nåværende eier er sønnen Ole Tom. Husa på tunet i Brattberg ble fradelt og solgt for seg. I nærheten finner vi bruket ''Bekkesvea'' som ble fraflyttet da eierne dro til Amerika. Ved salget ble jordvegen lagt inn under Brattberg mens Øvre Afseth overtok skogen. I Bekkesvea bodde en de kalte Nissen og en sti i skogen her kalles fremdeles nissevegen.<br />
'''SÆLI'''<br />
'''SÆLI'''<br />
Vel framme ved Sæli er vi tilbake ved utgangspunktet for turen i Vardåsen. Sæli er et lite bruk med eget gards- og bruksnummer. Sæhli-folka i Moelv skal stamme herfra. Senere bodde familien Dal her. Tormod Dal var en av de iverigste i Vardåsen skøyteklubb. Han eide også ''Afsethbakken'' og drev som småbruker. Hans barnebarn, feierformann Kurt Tveter, eier i dag stedet og bor der.<br /><br />
Vel framme ved Sæli er vi tilbake ved utgangspunktet for turen i Vardåsen. Sæli er et lite bruk med eget gards- og bruksnummer (352/1). Sæhli-folka i Moelv skal stamme herfra. Senere bodde familien Dal her. Tormod Dal var en av de iverigste i Vardåsen skøyteklubb. Han eide også ''Afsethbakken'' og drev som småbruker. Hans barnebarn, feierformann Kurt Tveter, eier i dag stedet og bor der.<br /><br />
'''''"Takk for turen" til alle 30 som har vøri med over Vardåsen i dag i finværet - og væl hemmat!'''''
'''''"Takk før tur`n" tel ælle de tredve som har vøri med over Vardåsen i dag i finværet - og væl hemmat!'''''


[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer

Navigasjonsmeny