1 380
redigeringer
Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010: Forskjell mellom sideversjoner
Kjeldearkiv:Vardåsen rundt. Naturlostur søndag 30. mai 2010 (vis kilde)
Sideversjonen fra 18. des. 2011 kl. 07:24
, 18. des. 2011ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden. De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br /> | De etablerte bøndene var derimot ikke alltid like begeistret. De mistet mange av de beste arbeidsfolkene på garden. De mente også at bruksretten deres ble forringet ved at nybyggerne slo seg ned der det var fint å anlegge slåtteløkker eller der den fineste skogen sto. Noen eldre garder hadde fått seg eiendom innover i allmenningen. Noen satte ned husmenn i allmenningen eller sto bak ved vanlig bygsel. Så kunne de senere ved hevd eller snikhevd utvide eiendommene sine. Med uklare grenser og rotete eiendomsforhold minket Vardåsen som allmenningsområde. Smarte folk greide å utnytte situasjonen – og dessuten var det legitimt å stjele litt fra danskekongen. Brukene kunne være bebodd lenge før det ble utstedt bygselseddel. I alle fall var det en del friår, minst 10-15 år, før brukene ble lagt i skyld. De skulle først være opparbeidet og store nok til å bli et skattebol.<br /> | ||
I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser. | I 1811 solgte kongen allmenningen til Ringsaker og Nes Almuer. Men hvem hadde eiendomsretten til rydningsplassene? Etter danskeveldets fall og flere prosesser, ble det til slutt klart at Staten hadde eiendomsretten – og at brukerne skulle få kjøpe sine plasser. | ||
18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over | 18. juli 1834 ble det holdt auksjon på Gjestgiverstedet Mo over «følgende i Ringsaker prestegjeld beliggende og Staten tilhørende rydningspladse.» Det var nesten hundre rydningsplasser i hele allmenningen. De 12 rydningsplassene i Wahlåsen sto oppregnet for seg. Noen av dem skal vi besøke i dag. Vardåsen var nok et noe spesielt område av det som Ringsaker og Nes Almuer hadde kjøpt. De aller fleste bygslerne kjøpte brukene sine og ble sjøleigere. Prisen var gunstig og de fikk humane betalingsbetingelser. Arealet til allmenninga vest for Næra var nå kraftig redusert. I 1890 ga fellesbestyrelsen fra seg resten av Vardåsen. De områdene som ikke var tatt i besittelse, ble nå utparsellert i teiger – en til hvert gardsbruk som sognet til Vardåsen – såkalte vardåsstykker. En kan merke seg at den som undertegnet protokollen på vegne av allmenninga, var en av dem som hadde forsynt seg ganske bra inni åsen her.<br /> | ||
=== BOSETTING I GRENDA KINNHØGDA === | === BOSETTING I GRENDA KINNHØGDA === | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
Turen går videre på Kugjerdinggutua og utpå berget Vardeberget. Her er det kaffepause med flott utsikt.<br /> | Turen går videre på Kugjerdinggutua og utpå berget Vardeberget. Her er det kaffepause med flott utsikt.<br /> | ||
'''VARDEBERGET'''<br /> | '''VARDEBERGET'''<br /> | ||
Vardeberget (560-570 m.o.h.) kalles på ringsakmål Valbersberget (= Vardebergsberget). Navnet tyder på at det har vært vardested her, noe lokalhistorikere også mener. Definisjon: | Vardeberget (560-570 m.o.h.) kalles på ringsakmål Valbersberget (= Vardebergsberget). Navnet tyder på at det har vært vardested her, noe lokalhistorikere også mener. Definisjon: «En varde er oppstablede stener på et høgtliggende sted som skal tjene som merke. I gamle dager ble det tent bål ved vardene for å varsle ufred.» Høgda er kanskje ikke så imponerende i høydemeter over havet, men det er bra sikt bl.a. til Pinsberget, som også var vardested. Prest og lokalhistoriker Reinert Svendsen besøkte en gang Vardeberget. Han mente det hadde vært bygdeborg her, men det er nok heller tvilsomt. Fra Vardeberget har en god utsikt over innsjøen Næra som «spele livets gang, bære mær`t med sund og holmer, blåblank ligg a mila lang», som Per Granberg sier. På andre sida, mot øst, ser vi Åsmarka, Slåttmyra og Bokrudstadåsen. Under oss ligger Dahlsgardene som opprinnelig var ett bruk, Vardeberg og Rødberget – og nede ved Næra: Velta og Kongssund. Alle disse var med blant «de 12 rydningspladse i Wahlåsen».<br /> | ||
'''BRATTBERG'''<br /> | '''BRATTBERG'''<br /> | ||
Lars Brattberg var småbruker og tømmermann. Han jobbet mye sammen med far min, forteller guiden. Lars var kraftig og sterk, men ble tidlig invalid. Kona Anna var ei driftig dame som ved hjelp av en gardskar og en unggutt om somrene holdt gardsdrifta i gang. Etter at Lars døde, forpaktet hun bort jorda i noen år – til nevøen Syver overtok. Etter noen år begynte Syver som tømmermåler og solgte da bruket til Hans Brotangen. Da Brotangen ga seg med gardsdrifta, kjøpte Odd Ophus jordvegen som tilleggsjord til Øvre Dahl. Nåværende eier er sønnen Ole Tom. Husa på tunet i Brattberg ble fradelt og solgt for seg. I nærheten finner vi bruket Bekkesvea som ble fraflyttet da eierne dro til Amerika. Ved salget ble jordvegen lagt inn under Brattberg mens Øvre Afseth eier skogen. I Bekkesvea bodde en de kalte Nissen og en sti i skogen her kalles fremdeles nissevegen.<br /> | Lars Brattberg var småbruker og tømmermann. Han jobbet mye sammen med far min, forteller guiden. Lars var kraftig og sterk, men ble tidlig invalid. Kona Anna var ei driftig dame som ved hjelp av en gardskar og en unggutt om somrene holdt gardsdrifta i gang. Etter at Lars døde, forpaktet hun bort jorda i noen år – til nevøen Syver overtok. Etter noen år begynte Syver som tømmermåler og solgte da bruket til Hans Brotangen. Da Brotangen ga seg med gardsdrifta, kjøpte Odd Ophus jordvegen som tilleggsjord til Øvre Dahl. Nåværende eier er sønnen Ole Tom. Husa på tunet i Brattberg ble fradelt og solgt for seg. I nærheten finner vi bruket Bekkesvea som ble fraflyttet da eierne dro til Amerika. Ved salget ble jordvegen lagt inn under Brattberg mens Øvre Afseth eier skogen. I Bekkesvea bodde en de kalte Nissen og en sti i skogen her kalles fremdeles nissevegen.<br /> | ||