Kjell Steinsvik (1903–1977): Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
(bilde, korr.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Molde Kjell Steinsvik 2020.jpg|Bysten av Kjell Steinsvik i Molde sentrum.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2020}} | |||
'''[[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]''' (født [[18. desember]] [[1903]] i [[Asker kommune|Asker]], død [[12. februar]] [[1977]] i [[Molde]]) var redaktør i ''[[Romsdals Budstikke]]'' fra [[1936]] til [[1954]] og grunnla også det som etterhvert ble [[Hustadmarmor]] på [[1950-tallet]]. Steinsvik er hedret for sitt arbeid med en byste i [[Molde]], avduket i [[2004]]. | '''[[Kjell Steinsvik (1903–1977)|Kjell Steinsvik]]''' (født [[18. desember]] [[1903]] i [[Asker kommune|Asker]], død [[12. februar]] [[1977]] i [[Molde]]) var redaktør i ''[[Romsdals Budstikke]]'' fra [[1936]] til [[1954]] og grunnla også det som etterhvert ble [[Hustadmarmor]] på [[1950-tallet]]. Steinsvik er hedret for sitt arbeid med en byste i [[Molde]], avduket i [[2004]]. | ||
Linje 7: | Linje 8: | ||
Han ble avstatt og ersattet av en redaktør med tiolsknytning til [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i mai 1945]] var avisen den første som endret syn på dødsstraff, og Steinsvik kritiserte det han så som klare overtramp i [[rettsoppgjøret]]. | Han ble avstatt og ersattet av en redaktør med tiolsknytning til [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i mai 1945]] var avisen den første som endret syn på dødsstraff, og Steinsvik kritiserte det han så som klare overtramp i [[rettsoppgjøret]]. | ||
Steinsvik var en aktiv redaktør som brukte avisen som redskap og talerør mye sterkere grad enn hva andre redaktører gjorde. Han sørget for et engasjement blant leserne og bidro til å skape sterkere romsdalsk identitet. Opplaget steg fra 2500 i 1936 da | Steinsvik var en aktiv redaktør som brukte avisen som redskap og talerør mye sterkere grad enn hva andre redaktører gjorde. Han sørget for et engasjement blant leserne og bidro til å skape sterkere romsdalsk identitet. Opplaget steg fra 2500 i 1936 da Steinsvik tiltrådte, til 8500 da han sluttet i 1954. Steinsvik gikk da inn i industrivirksomhet på hel tid, etter å ha etablert [[Hustad Bruk]] i 1948, med datterselskapene ''Hustad Jord'', som drev med maskinell jorddyrking og salg til bønder for selvkost, og ''Hustad Kalk og Marmor'', som drev med utvinning av stein og finmaling av jordbrukskalk. | ||
== Kilder == | == Kilder == |
Sideversjonen fra 21. jul. 2020 kl. 07:27
Kjell Steinsvik (født 18. desember 1903 i Asker, død 12. februar 1977 i Molde) var redaktør i Romsdals Budstikke fra 1936 til 1954 og grunnla også det som etterhvert ble Hustadmarmor på 1950-tallet. Steinsvik er hedret for sitt arbeid med en byste i Molde, avduket i 2004.
Han var sønn av Rasmus Steinsvik og Marta Steinsvik, og var far til Kjell Rasmus Steinsvik (1933-2000).
Kjell Steinsvik vokste opp i Veslelia i Asker, som foreldrene hadde kjøpt i 1897. Etter å ha avlagt eksamen ved Kristiania Handelsgymnasium, som den gang holdt til i Rosenkrantz gate 7, arbeidet Steinsvik noen år med forsikring og parfyme før han 1928 etablerte sitt eget agenturfirma. I 1936 ga han ut romanen Unge mennesker. Samme år flyttet han til Molde og ble redaktør og disponent i Romsdals Budstikke.
Han ble avstatt og ersattet av en redaktør med tiolsknytning til Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Etter frigjøringen i mai 1945 var avisen den første som endret syn på dødsstraff, og Steinsvik kritiserte det han så som klare overtramp i rettsoppgjøret.
Steinsvik var en aktiv redaktør som brukte avisen som redskap og talerør mye sterkere grad enn hva andre redaktører gjorde. Han sørget for et engasjement blant leserne og bidro til å skape sterkere romsdalsk identitet. Opplaget steg fra 2500 i 1936 da Steinsvik tiltrådte, til 8500 da han sluttet i 1954. Steinsvik gikk da inn i industrivirksomhet på hel tid, etter å ha etablert Hustad Bruk i 1948, med datterselskapene Hustad Jord, som drev med maskinell jorddyrking og salg til bønder for selvkost, og Hustad Kalk og Marmor, som drev med utvinning av stein og finmaling av jordbrukskalk.