Kjennemerke for motorkjøretøy: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Kjennemerke for motorkjøretøy (vis kilde)

Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 12:54

20 922 byte lagt til ,  25. jun. 2019
→‎Litteratur og kilder
Ingen redigeringsforklaring
(22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Hokksund Portrett (oeb-200987).jpg|En Maxwell tilhørende Rudolf Hellstrøm ved Norsk Elektrisk Stålstøperi i Hokksund, med kjennemerke F 1181. Bokstaven F forteller at den var registert i [[Buskerud]]. Bildet er tatt mellom 1918 og 1923.|Ukjent / Eiker Arkiv}}
'''[[Kjennemerke for motorkjøretøy]]''' ble innført i Norge gjennom vedtak fra 1899 og først brukt i 1900. Den første bilen med kjennemerke, som rett og slett fikk registreringsnummer 1, var en tosylindra Daimler-lastebil tilhørende [[Schous bryggeri]] i [[Oslo|Kristiania]]. Ordninga for kjennemerker har gått gjennom en rekke endringer gjennom åra, først og fremst fordi man har trengt å lage nye ordninger når nummerserier er oppbrukt.  
{{thumb|X-27.jpg|Buss med kjennetegn X-27, en serie som hørte til i [[Troms]].|Anders Beer Wilse|1929}}
{{thumb|X-11 Opel Kaptein 1961 .jpg|[[Opel]] Kapitän i [[Harstad]] med teksten DROSJE på bilskiltet.}}
'''[[Kjennemerke for motorkjøretøy]]''' ble innført i Norge gjennom vedtak fra 1899 og først brukt i 1900. Den første bilen med kjennemerke, som rett og slett fikk registreringsnummer 1, var en tosylindra Daimler-lastebil tilhørende [[Schous bryggeri]] i [[Oslo|Kristiania]]. Ordninga for kjennemerker har gått gjennom en rekke endringer gjennom åra, først og fremst fordi man har trengt å lage nye ordninger når nummerserier er oppbrukt.</onlyinclude>


==1899 til 31. mars 1913: kjennemerker uten bokstaver==
==1899 til 31. mars 1913: kjennemerker uten bokstaver==
 
<onlyinclude>
Fram til 1913 var det [[amt]]ene og byene som hadde ansvaret for kjøretøyregistrering. Regulering skjedde i byene gjennom politivedtekter, og det var politimesteren som forvalta ordninga. I amtene var det [[amtmann]]en som hadde ansvaret. [[Kristians amt]] var først ute med et vedtak om å innføre kjennemerker den 22. mars 1899. I løpet av våre og sommeren var det sju andre amt som fatta slike vedtak, og disse ble godkjent gjennom [[kongelig resolusjon]] av 2. september 1899. Blant kjøpstedene var [[Oslo|Kristiania]] først ute, den 28. juni 1899, og deretter fulgte [[Trondheim]] 5. mai 1900. Begge disse vedtakene ble etter kort tid bekrefta gjennom kongelig resolusjon. Da de norske vedtakene kom var det bare fire andre land som hadde kjennemerker på motorkjøretøy: [[Frankrike]], [[Luxembourg]], [[Nederland]] og [[Belgia]].
Fram til 1913 var det [[amt]]ene og byene som hadde ansvaret for kjøretøyregistrering. Regulering skjedde i byene gjennom politivedtekter, og det var politimesteren som forvalta ordninga. I amtene var det [[amtmann]]en som hadde ansvaret. [[Kristians amt]] var først ute med et vedtak om å innføre kjennemerker den 22. mars 1899. I løpet av våre og sommeren var det sju andre amt som fatta slike vedtak, og disse ble godkjent gjennom [[kongelig resolusjon]] av 2. september 1899. Blant kjøpstedene var [[Oslo|Kristiania]] først ute, den 28. juni 1899, og deretter fulgte [[Trondheim]] 5. mai 1900. Begge disse vedtakene ble etter kort tid bekrefta gjennom kongelig resolusjon. Da de norske vedtakene kom var det bare fire andre land som hadde kjennemerker på motorkjøretøy: [[Frankrike]], [[Luxembourg]], [[Nederland]] og [[Belgia]].</onlyinclude>


I kjøpstedene skulle bildene ha skilt bak med inntil tre 20 cm høye sifre i hvitt på svart bakgrunn. I amtene innførte man ikke nummer; i stedet skulle eiers navn og adresse stå på venstre side av kjøretøyet. På det tidspunktet var det bare 2-3 motorkjøretøy som var i bruk i amtene. Kjennemerker med nummer ble innført i amtene mellom 1903 og 1911, etter hver som det kom flere motorkjøretøy. Sifrene skulle være 12 cm høye i hvitt på svart bakgrunn. Over sifrene skulle eierens hjemsted stå med 6 cm høye bokstaver. Ut fra spesifikasjoner og maler kunne bileierne lage skiltene selv.  
I kjøpstedene skulle bildene ha skilt bak med inntil tre 20 cm høye sifre i hvitt på svart bakgrunn. I amtene innførte man ikke nummer; i stedet skulle eiers navn og adresse stå på venstre side av kjøretøyet. På det tidspunktet var det bare 2-3 motorkjøretøy som var i bruk i amtene. Kjennemerker med nummer ble innført i amtene mellom 1903 og 1911, etter hver som det kom flere motorkjøretøy. Sifrene skulle være 12 cm høye i hvitt på svart bakgrunn. Over sifrene skulle eierens hjemsted stå med 6 cm høye bokstaver. Ut fra spesifikasjoner og maler kunne bileierne lage skiltene selv.  
Linje 14: Linje 16:
De fleste kjøretøy ble registrert i Kristiania, selv om de skulle selges til et annet sted. Det var også vanlig at registreringa ble overført til nye eier. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom stedet på skiltet og eiers bosted.  
De fleste kjøretøy ble registrert i Kristiania, selv om de skulle selges til et annet sted. Det var også vanlig at registreringa ble overført til nye eier. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom stedet på skiltet og eiers bosted.  


De gamle amtkjennemerkene kan siden 2013 brukes på veteranbiler som en gang har vært hatt slike kjennetegn.
De gamle amtkjennemerkene kan siden 2013 brukes på veteranbiler som en gang har vært hatt slike kjennetegn. Siden 1991 har det også vært mulig å få kjennemerker med fylkesbokstav på bilder tidligere registrert med slike, og på importerte biler av modell 1970 eller eldre. Det er også gjort et unntak for kongehuset, som kan registrere nye biler i serien A-1 til A-20. En periode ble serien C, Akershus-serien, brukt til kongehusets biler registrert på [[Skaugum]], men den ordninga har opphørt.


==1. april 1913 til 31. mars 1971: kjennemerker med én bokstav==
==1. april 1913 til 31. mars 1971: kjennemerker med én bokstav==
 
{{thumb|Gjøvik 60-åra2.jpg|17. mai på Gjøvik en gang i 1960-åra. Til høyre ser vi en [[Volkswagen]] «Boble» med kjennemerket E-28 485. E var Oppland fylkes bokstav.|John Dalby}}
Den 21. juni 1912 ble det vedtatt en ny ''lov om motorvogner''. Nå ble alt ansvar lagt hos politiet, og det ble oppretta et sentralt, landsomfattende registrer der understellsnummeret ble notert. Kjennemerkt hadde i utgangspunktet én bokstav, som fulgte amtet, etterfulgt av inntil tre sifre. Det skulle være skilt både foran og bak, og de skulle ha 7,5 cm høye svarte tegn på hvit bunn foran, og 12 cm høye svarte tegn på hvit bunn bak. Foran sto tegnene etter hverandre med bindestrek mellom bokstaven og sifrene, og bak sto amtsbokstaven over sifrene. Som tidligere lagde man selv skilt, men disse måtte godkjennes og ble så plombert fast på bilen. På motorsykler, som fra 1913 var registreringspliktige over hele landet, skulle det være et skilt montert på tvers foran med 6 cm høye tegn.
Den 21. juni 1912 ble det vedtatt en ny ''lov om motorvogner''. Nå ble alt ansvar lagt hos politiet, og det ble oppretta et sentralt, landsomfattende registrer der understellsnummeret ble notert. Kjennemerket hadde i utgangspunktet én bokstav, som fulgte amtet, etterfulgt av inntil tre sifre. Det skulle være skilt både foran og bak, og de skulle ha 7,5 cm høye svarte tegn på hvit bunn foran, og 12 cm høye svarte tegn på hvit bunn bak. Foran sto tegnene etter hverandre med bindestrek mellom bokstaven og sifrene, og bak sto amtsbokstaven over sifrene. Som tidligere lagde man selv skilt, men disse måtte godkjennes og ble så plombert fast på bilen. På motorsykler, som fra 1913 var registreringspliktige over hele landet, skulle det være et skilt montert på tvers foran med 6 cm høye tegn.


I Kristiania ble det i 1913 foretatt en fordeling av numrene. Liknende ordninger ble brukt andre steder, men Kristiania hadde noen særtilfeller:
I Kristiania ble det i 1913 foretatt en fordeling av numrene. Liknende ordninger ble brukt andre steder, men Kristiania hadde noen særtilfeller:
Linje 29: Linje 31:
* A 400–999: Privatbiler.
* A 400–999: Privatbiler.


Mellom 1913 og 1940 ble ordninga endra flere ganger. Særlig etter [[første verdenskrig]] kom det rask vekst i antall biler, noe som førte til at flere distrikt måtte innføre femsifra numre.
Mellom 1913 og 1940 ble ordninga endra flere ganger. Særlig etter [[første verdenskrig]] kom det rask vekst i antall biler, noe som førte til at flere distrikt måtte innføre femsifra numre. I 1920 kom en endring i skiltforskriften. Motorsykler skulle fra da av ha skilt på langs av skjermen foran, med tegn på begge sider, og kjennemerke bak. Foran skulle tegnene være 7 cm høye, og bak 6 cm. Sidevogner skulle ha skilt bak med samme regler som for biler.
 
Det var noen unntak fra de vanlige reglene. Brannvesenets biler ble registrert i egne protokoller, med egne nummerserier basert på egne inventarnummer flere steder. Andre steder hadde de vanlig registrering, og i [[Bergen]] ble ikke brannbiler registrert i det hele tatt. Først i 1938 ble det bestemt at alle brannbiler skulle ha skilt, men de fikk egne nummerserier som viste til brannvesenets inventarnummer. Diplomatkjøretøy ble registrert på vanlig måte, men hadde fra 1922 også et skilt med CD eller CC i svart skrift på hvit bakgrunn. Biler brukt i næring hadde fra 1929 undertekstene «RUTEVOGN», «LEIEVOGN» eller «DROSJE» på skiltene. I noen byer hadde drosjer gjennom lokale politivedtekter vært merka slik siden 1913.
 
Endringa for næringsbiler henger sammen med ny forskrift av 17. januar 1929. Da kom det også standardiserte, støpte skilt med 9cm høye og 4,5 cm brede tegn og enhetlig skrift. Det skulle være like store skilt foran og bak. De forskjellige produsentene hadde til dels forskjellige løsninger; noen skilt var helstøpt, mens andre hadde tegn som ble nagla til standardplater.
 
Bokstaven Z ble tatt i bruk i Vestfold fra april 1929, mens Q ble innført på ufortollede biler i 1935. Bokstaven G ble fjerna i 1931, fordi det så ofte oppsto forvekslinger mellom G og C. Den siste nye bokstaven som ble innført, var P på [[Svalbard]] i 1967.
 
Under [[andre verdenskrig]], i juni 1942, kom en ny standardisering. Da begynte bilsakkyndige å kjøpe inn skiltene og utlevere dem ved registrering. Samtidig slutta man med kontrollplombene. De nye skiltene var i aluminium med pregede tegn. Det tok lang tid før alle skilt var bytta ut; trolig var ikke prosessen ferdig før i 1950-åra.
 
I 1958 var det krise i Oslo, der man hadde brukt opp alle tilgjengelige nummerserier. Det ble vurdert å øke til seks sifre, men dette går ut over lesbarheten i fart. I stedet ble det innført skilt uten bokstav, der tallene ble gruppert to og to med bindestrek mellom. Det er langt enklere å lese og huske 11-12-13 (elleve-tolv-tretten) enn 111213 (en-en-en-to-en-tre), og systemet var kjent fra telefonnumre. Bare få år senere fikk man samme problem i Akershus, og da måtte man rett og slett innføre sekssifra numre bak bokstaven, ettersom telefonnummerløsninga var brukt allerede i Oslo.


Bokstavfordelinga mellom amtene og byene er gjengitt i denne tabellen:  
Bokstavfordelinga mellom amtene og byene er gjengitt i denne tabellen:  
Linje 72: Linje 84:
|rowspan="3" | [[Akershus amt]]
|rowspan="3" | [[Akershus amt]]
|rowspan="3" | [[Akershus]]
|rowspan="3" | [[Akershus]]
| [[Aker]]
| [[Aker herred|Aker]]
| 1-300, 601-1500, 2501-8000
| 1-300, 601-1500, 2501-8000
| 12001-12999<br />Med tiden 1-12999
| 12001-12999<br />Med tiden 1-12999
Linje 85: Linje 97:
| 17000-22999
| 17000-22999
|-
|-
|rowspan="3" | D
|rowspan="3" | [[D (kjennemerke for motorkjøretøy fra Hedmark)|D]]
|rowspan="3" | [[Hedemarkens amt]]
|rowspan="3" | [[Hedemarkens amt]]
|rowspan="3" | [[Hedmark]]
|rowspan="3" | [[Hedmark]]
Linje 313: Linje 325:
| 6000-8999
| 6000-8999
|-
|-
|rowspan="4" | W
|rowspan="4" | [[W (kjennemerke for motorkjøretøy fra Nordland)|W]]
|rowspan="4" | [[Nordlands amt]]
|rowspan="4" | [[Nordlands amt]]
|rowspan="4" | [[Nordland]]
|rowspan="4" | [[Nordland]]
Linje 398: Linje 410:
| Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
| Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
|}
|}
Det ble brukt flere forskjellige fargekombinasjoner. Som nevnt flere ganger var standardskiltene hvite med svarte tegn. Andre muligheter var:
* Svarte skilt med gule tegn: kjøretøy ikke godkjent for offentlig vei, innført 1960.
* Gule skilt med svarte tegn: militære kjøretøy, innført 1932.
* Bronsefarga skilt med røde tegn: militære prøveskilt, innført 1945.
* Grønne skilt med hvite tegn: landbruksmaskiner og traktorer, innført 1960.
* Røde skilt med hvite tegn: prøveskilt, innført 1926.
* Lyseblå skilt med svarte tegn: midlertidige skilt i påvente av levering av riktig skilt, innført 1947.
Fra 1927 til 1932 var det kontrolloblat for betalt årsavgift på skiltene. Det ble da laget skilt med plass for merket i overkant. Merket hadde forskjellig farge for hvert år:
* 1927: rødt.
* 1928: grønt.
* 1929: oker.
* 1930: blått.
* 1931: gult.
* 1932: oransje.
==Fra 1. april 1971: kjennemerker med to parvise bokstaver==
{{thumb|Motorvogn XV-42455 Mazda 323 1992 Martinsen Bil regnr.plate.png|En Mazda med registreringsnummer XV 42455. XV-serien hører hjemme i [[Mosjøen]]. Bildet er tatt i 2012, det siste året med kontrolloblat på skiltene. Skiltet er laget før 2002, da det ble satt av plass til oblat mellom bokstaver og sifre.|Andreas Martinsen de Nordenstjerne}}
Ordninga vi har i dag ble innført med virkning fra 1. april 1971, og består av to bokstaver fulgt av fem tall. Bokstavene ble tildelt de forskjellige distriktene. Ettersom skiltene følger bilen ved eierskifte, forteller disse i utgangspunktet hvor bilen ble registrert første gang. Det er unntak, ettersom man kan bestille bokstaver fra andre distrikt, noe vi kommer tilbake til lenger ned.
Fra 1993 til 2012 var det igjen kontrolloblat på skiltene. Oblatet viste at årsavgift var betalt, at bilen var forsikra og at periodisk kjøretøykontroll var gjennomført. Som i perioden 1927–1932 skifta man farge fra år til år, men det var også tekst på merkene. Etter hvert ble det også strekkode som kunne avleses ved kontroll for å sikre at oblaten satt på riktig skilt. I 2002 førte dette til at man endra oppsettet for å gi plass til oblat mellom bokstaver og tall. Samtidig ble det innført ny skrifttype som er lettere digitalt lesbar, og en svart kant rundt skiltet. Kanten, som av mange kalles «sørgeranda», gjør det lettere med automatisk avlesing. Det viste seg at A og R ble blanda ved automatisk avlesing, og derfor kom nytt tegnsett i 2006. Samtidig ble det innført frivillig nasjonalitetsmerke. Den automatiske avlesinga henger sammen med kontrolloblatene, for det var denne muligheten som gjorde det unødvendig med oblat; politi og vegvesen kunne nå raskere kontrollere skilt.
Fra januar 2009 til desember 2011 ble skiltene laget i plast, noe som førte til sterkt reduserte kostnader. Dette fungerte ikke så godt, da skiltene ofte ble ødelagt ved sammenstøt. Særlig ille var det på vinteren, da den kalde plasten ble for sprø. Aluminiumsskilt ble derfor gjenninnført fra januar 2012.
Bokstavkodene som benyttes har i hovedsak geografisk tilknytning, se tabell nedafor. Det er en del unntak. En ting er at enkelte ganger har distrikter fått tildelt feil koder. I tillegg er det noen spesialserier som benyttes:
* CD: Diplomatkjøretøy.
* EL, EK og EV: Elektrisk kjøretøy. EL innført januar 1999, EK innført juni 2016 og EV innført sommeren 2018.
* GA: Gassdrevet kjøretøy.
* HY: Hydrogendrevet kjøretøy.
* FE: Tidligere militærkjøretøy overført til sivil bruk, på biler anskaffa av Forsvaret etter 2005.
Siden 2007 har det vært mulig å bestille skilt fra andre distrikter enn der man registrerer bilen, uten å måtte oppgi noen grunn til dette. For enkelte handler det om å få registrering fra sitt hjemdistrikt, men det er også observert at mange eksklusive biler har Bærumsskilt (BL–BT) selv om de er registert andre steder. Ordninga er også brukt for å få skilt som passer spesielt godt til bilen. For eksempel er mange Subaru XV registrert i [[Mosjøen]] (XV), mens mange Jaguar XK er registert i [[Levanger]] (XK).
Noen bokstavkombinasjoner gir uheldige utslag, og blir derfor unngått. Dette gjelder særlig SS, på grunn av det tyske [[Schutzstaffel]] (SS). Det er allikevel mulig å få skilt med SS, noe som er populært blant eiere av Chevrolet SS, der bokstavene står for Super Sport. Serien NS er heller ikke i bruk på grunn av sammenfallet med [[Nasjonal Samling]] (NS). En serie som er i bruk, men som særlig tyske turister reagerer på, er KZ i [[Horten]]. Dette var en vanlig forkortelse for [[konsentrasjonsleir]]. Det er også en del som kvier seg for å bruke serier som sammenfaller med partinavn, og særlig har mange fra [[Bergen]] fått skilt fra andre steder for å unngå [[SV]]. Blant de mest populære alternativene til SV er ZZ fra [[Lakselv]], BS fra Bærum og TS fra [[Odda]]. Bærumsskilt er de mest populære når det bestilles inn skilt fra annet distrikt; slik var det også før det i 2007 ble mulig å bestille inn skilt, men den gangen måtte man rett og slett reise til vegvesenet på [[Billingstad (Asker)|Billingstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og registrere bilen der.
Noen bokstaver er utelatt fra seriene fordi de likner for mye på andre bokstaver. Dette gjelder I, M, O og Q. Æ, Ø og Å brukes heller ikke; der er det både problemer med sammenblanding og utfordringer i utlandet. Bokstavene G og W brukes i minst mulig grad, men finnes i komabinasjonen GA for gassdrevne biler og på prøveskilt. W brukes på tilhengerskilt og prøveskilt.
Tabellen gir en oversikt over de geografiske bokstavkombinasjonene, med dagens kombinasjoner for fem-siffer-serier i '''fet''' skrift. Geografisk fordeling opphørte for 4-sifrede skilt fra 9. februar 2017.:
{|class="wikitable"
!Trafikkstasjon
!Fylke
!Bokstavkoder
|-
|[[Halden]]
|[[Østfold]]
|'''AA''' AB AC
|-
|[[Hafslund]] (tidl [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]])
|Østfold
|AD '''AE''' AF AH DW AR '''AS''' AT AU AV AW DW FL ES (AE Sarpsborg, AS fredrikstad)
|-
|[[Mysen]]
|Østfold
|'''AJ''' AK AL AN AP BW
|-
|[[Moss]]
|Østfold
|AX '''AY''' AZ BA BB FN
|-
|[[Follo]]
|[[Akershus]]
|BC BD '''BE''' BF BH BJ BK
|-
|[[Asker]] og [[Bærum]]
|Akershus
|BL BN BP BR BS '''BT''' BU BV BX BY BZ CA CB
|-
|[[Lillestrøm]]
|Akershus
|CC CE '''CF''' CH CJ CK CL CN CP CR CS CT CU
|-
|[[Jessheim]]
|Akershus
|'''CV''' CX CY CZ CU
|-
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|DA DB DC DD DE DF DH DJ DK DL DN DP '''DR''' DS DT DU DV DX DY DZ EA EB EC ED EE EF EH EJ EN EP ER ES ET EU
|-
|[[Hamar]]
|[[Hedmark]]
|FS '''FT''' FU FV FX FY FZ ET
|-
|[[Elverum]]
|Hedmark
|'''HB''' HC HD HE HA
|-
|[[Tynset]]
|Hedmark
|'''HF''' HH
|-
|[[Kongsvinger]]
|Hedmark
|HJ '''HK''' HL HN HP HR
|-
|[[Lillehammer]]
|[[Oppland]]
|HS '''HT''' HU HV HX FB
|-
|[[Otta]]
|Oppland
|'''HZ''' JA JB
|-
|[[Gjøvik]]
|Oppland
|JC '''JD''' JE JF JH JJ JK JL JN JP KW
|-
|[[Fagernes]]
|Oppland
|'''JR''' JS JT
|-
|[[Hønefoss]]
|[[Buskerud]]
|JU '''JV''' JX JY JZ KA
|-
|[[Hallingdal]]
|Buskerud
|'''KB''' KC KD
|-
|[[Drammen]]
|Buskerud
|KE KF KH '''KJ''' KK KL KN KP KR KS
|-
|[[Kongsberg]]
|Buskerud
|'''KT''' KU KV KX  KY
|-
|[[Horten]]
|[[Vestfold]]
|'''KZ''' LA LB LC LD
|-
|[[Tønsberg]]
|Vestfold
|LH '''LJ''' LK LL LN LP LR LD
|-
|[[Larvik]]
|Vestfold
|'''LS''' LT LU LV LX NA NB NC
|-
|[[Sandefjord]]
|Vestfold
|'''LY''' NA
|-
|[[Skien]]
|[[Telemark]]
|ND NE '''NF''' NH NJ NK NL NN NP NR NT NU
|-
|[[Notodden]]
|Telemark
|'''NV''' NX NY NZ
|-
|[[Rjukan]]
|Telemark
|'''PA''' PB
|-
|[[Arendal]]
|[[Aust-Agder]]
|PC '''PD''' PE PF PH PJ PK
|-
|[[Setesdal]]
|Aust-Agder
|'''PL''' LF
|-
|[[Kristiansand]]
|[[Vest-Agder]]
|PN PP '''PR''' PS PT PU PV PW
|-
|[[Mandal]]
|Vest-Agder
|'''PX''' PY PZ RC RD
|-
|[[Flekkefjord]]
|Vest-Agder
|'''RA''' RB
|-
|[[Stavanger]]
|[[Rogaland]]
|RE RF RH RJ RK '''RL''' RN RP RR RS RT RU  RV RX RY RW
|-
|[[Egersund]]
|Rogaland
|'''RZ''' SA SB
|-
|[[Haugesund]]
|Rogaland
|SC '''SD''' SE SF SH SJ SK SL
|-
|[[Bergen]]
|[[Hordaland]]
|SN SP SR SS* ST SU '''SV''' SX SY SZ TA TB TC TD TE HW
|-
|[[Voss]]
|Hordaland
|'''TF''' TH TJ TK
|-
|[[Stord]]
|Hordaland
|'''TL''' TN TP TR
|-
|[[Odda]]
|Hordaland
|'''TS''' TT TU
|-
|[[Førde]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|'''TV''' TX TY TZ
|-
|[[Nordfjordeid]]
|Sogn og Fjordane
|'''UA''' UB
|-
|[[Sogndal]]
|Sogn og Fjordane
|'''UC''' UD
|-
|[[Ålesund]]
|[[Møre og Romsdal]]
|UE '''UF''' UH UJ UK UL UG
|-
|[[Ørsta]]
|Møre og Romsdal
|'''UN''' UP
|-
|[[Molde]]
|Møre og Romsdal
|'''UR''' US UT UU UV
|-
|[[Kristiansund]]
|Møre og Romsdal
|'''UX''' UY UZ VA
|-
|[[Sunndalsøra]]
|Møre og Romsdal
|'''VB''' VC
|-
|[[Trondheim]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|FP VD VE VF '''VH''' VJ VK VL VN VP VR VS NW
|-
|[[Støren]]
|Sør-Trøndelag
|VS '''VT''' VU VV LW
|-
|[[Orkdal]]
|Sør-Trøndelag
|'''VX''' VY VZ
|-
|[[Brekstad]]
|Sør-Trøndelag
|'''XA''' XB XC
|-
|[[Steinkjer]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|'''XD''' XE XF XH XJ XW
|-
|[[Levanger]]
|Nord-Trøndelag
|'''XK''' XL VW
|-
|[[Stjørdal]]
|Nord-Trøndelag
|'''XN''' XP YW
|-
|[[Namsos]]
|Nord-Trøndelag
|'''XR''' XS XT XU
|-
|[[Mosjøen]]
|[[Nordland]]
|'''XV''' XX XY XZ FA
|-
|[[Mo i Rana]]
|Nordland
|'''YA''' YB YC YD
|-
|[[Bodø]]
|Nordland
|FD YE '''YF''' YH YJ EZ
|-
|[[Fauske]]
|Nordland
|'''YK''' YL
|-
|[[Narvik]]
|Nordland
|'''YN''' YP YR YS
|-
|[[Svolvær]]
|Nordland
|'''YT''' YY
|-
|[[Sortland]]
|Nordland
|'''YU''' YV YX
|-
|[[Storslett]]
|[[Troms]]
|'''FK''' SW
|-
|[[Harstad]]
|Troms
|YZ '''ZA''' ZB TW
|-
|[[Tromsø]]
|Troms
|EW ZC ZE '''ZH''' FC ZK ZL
|-
|[[Svalbard]]
|Troms
|'''ZN '''FH
|-
|[[Finnsnes]]
|Troms
|'''ZD''' ZF ZJ EX
|-
|[[Vadsø]] & [[Tana bru (tettsted)|Tana]]
|[[Finnmark]]
|FR LE '''ZP''' ZR JW
|-
|[[Kirkenes]]
|Finnmark
|'''ZS''' EY
|-
|[[Alta]]
|Finnmark
|'''ZT''' ZU ZV ZW ZY UW
|-
|[[Hammerfest]]
|Finnmark
|'''ZX''' FF
|-
|[[Lakselv]]
|Finnmark
|'''ZZ''' CW
|}
Vanlige skilt er som nevnt hvite med svart skrift. I tillegg finnes det en rekke andre kombinasjoner:
* Svart bunn med gul skrift: kjøretøy som ikke ferdes på offentlig vei, f.eks. snøscootere, flyplass-kjøretøy og havnekjøretøy samt kjøretøy på Svalbard der alle veier er private.
* Svart bunn med hvit skrift: kjøretøy som kun benyttes i bilsport; kan kjøres på offentlig vei til og fra trening og konkurranse forutsatt av fører har lisens.
* Oransje bunn med svart skrift: militære kjøretøy. Tre til seks sifre uten bokstav.
* Oransje bunn med rød skrift: militære prøveskilt. Tre tegn (FMU for [[Forsvarsmuseet]] eller T-U for test og utvikling) og tre sifre.
* Grønn bunn med svart skrift: varebiler i klasse 2, ikke for passasjertransport.
* Blå bunn med gul skrift: diplomatkjøretøy. CD fulg av fem sifre, der de to første sifrene angir eierland.
* Rød bunn med svart skrift: dagsprøveskilt. To bokstaver og tre sifre samt gyldighetsdato.
* Rød bunn med hvit skrift: årsprøveskilt. Tre bokstaver og to sifre, for tilhengere tre bokstaver, to sifre og bokstaven T.
* Hvit bunn med røde endestriper og svart skrift: Fabrikkny, avgiftsfri bil som skal ut av landet. Fem sifre der det første angir politidistrikt. Utløpsmåned og -år i de røde feltene. Avløste i 1967 bokstaven Q.
==Personlige kjennemerker==
Personlige kjennemerker ble innført i juni 2017. Mot en avgift på kr 9000,- (2018) får man skiltene for en tiårsperiode. De skal inneholde to til sju tegn av eget valg. Det er neturlig nok satt en del begrensninger, for eksempel på tabuord. Kjenntegnene er personlige også i den forstand at de følger eier ved salg av kjøretøyet, og de kan da overføres til nytt kjøretøy. Biler med personlig kjennemerke beholder også sitt egentlige kjennemerke, og ved kjøring i utlandet anbefales det at man setter på disse i stedet.
==Utenlandske kjennemerker i Norge==
Vi tenker her ikke på biler som midlertidig befinner seg i Norge, men på biler som er registrert på norsk område med utenlandske skilter.
Under [[andre verdenskrig]] brukte tyskerne egne kjennemerker, og rekvirerte norske kjøretøy ble påsatt slike. Enkelte bokstavserier ble brukt av spesielle avdelinger. Den tyske overkommandoen, ''Militärbefehlshaber von Norwegen'', hadde serien MN fulgt av inntil fire sifre, mens [[Reichskommissariat]] hadde serien RK fulgt av inntil fire sifre. [[Josef Terboven]]s bil hadde kjennemerket RK-1.
Det amerikanske luftforsvaret bruker på sine europeiske baser serien AFE, for '[United States] Air Force [in] Europe'. Etter AFe følger en flyplasskode. I 1980- og 1990-råa brukte amerikanske kjøretøy på [[Flesland flyplass]] og [[Ørlandet flyplass]] henholdsvis AFE FAS og AFE ØMAS, der kodene står for 'Flesland Air Station' og 'Ørlandet Military Airlift Squadron'.
Russerne på [[Svalbard]] hadde fra omkring 1990 til omkring 2008 egne kjennemerker i [[Barentsburg]]. De fikk så over til norske kjennetegn. Også i [[Pyramiden (Svalbard)|Pyramiden]] var det en tid egne russiske kjennemerker.
Svenske kjennemerker ble brukt av [[polititroppene]] da de kom til Norge ved [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] i 1945. De hadde svarte tegn på gull bunn, mens ordinære svenske militære kjennemerker har gule tegn på svart bunn. I løpet av sommeren 1945 ble kjøretøyene omregistrert til norske militære kjennetegn.
==Militære kjennetegn==
Helt fram til 1935 brukte Forsvaret vanlige skilt. Da de første panserkjøretøy ble kjøpt inn det året fik de særskilte kjennemerker, med PV for panservogner og PB for panserbiler. De hadde da svarte tegn på bronsefarga bunn, med underteksten «HÆREN». I 1936 fikk også andre militære kjøretøy skilt med svarte tegn på bronsefarga bunn og undertekst.
Som nevnt over ble det i 1945 brukt en modifisert versjon av svenske kjennetegn på polititroppenes kjøretøy. Dette førte til at man gikk over fra bronsefarga til gul bunn på nye registreringer av militære kjøretøy. De nye kjøretøyene fikk også en bokstav bak sifrene som anga våpengren, og man kunne da fjerne underteksten. Bokstavene var H for Hæren, S for Sjøforsvaret og L for Luftforsvaret. I 1951 innførte man også Q for NATOs nordkommando. Denne ordninga opphørte i 1957 for de fleste kjøretøy, men NATO-kjøretøyene hadde Q-skilt helt til 1994.
==Bilskilt som kilder==
{{thumb|Lastebil Chevrolet.jpeg|Chevrolet lastebil med kjennemerke A-47922. Listene over kjennemerker kan gi oss opplysninger om eier og bil – se teksten ved siden av.}}
Hvem som står som registrert eier av et kjøretøy er en offentlig opplysning. Helt fram til 1960-åra var det ikke flere biler i Norge enn at man kunne gi ut bøker med lister sortert på skiltnummer for de ulike distriktene; enkelte steder kan slike bøker også ha blitt gitt ut enda senere. [[Norges Politiidrettsforbund]] ga mellom 1962 og 1965 ut ''[[Bilkalenderen]]'' med oversikt over flere områder i Norge. Man får da vite eiers navn og adresse, bilmerke og årsmodell. På bildet til høyre ser vi en Chevrolet lastebil med registreringnummer A-47922. A er Oslo-serien, og en oversikt fra 1965 forteller at den tilhørte [[Kaare Iversen (1908–1983)|Kaare Iversen]], bosatt i [[Mellombølgen (Oslo)|Mellombølgen]] og at det er en Chevrolet 1951-modell.<ref>''Bilkalenderen 1965''. Utg. Norges Politiidrettsforbund. Oslo. [1965].</ref> Bilkjennetegn kan derfor være til hjelp med å datere foto, og å spesifisere motivet nærmere.
Også i dag er det mulig å finne ut hvem som er oppført som eier, gjennom søk hos [[Statens vegvesen]]. Men for biler som ruller på veien i dag er det selvsagt først og fremst for å kunne finne ut om det er heftelser på bilen ved bruktbilsalg eller for å finne ut hvem det var som kjørte på noe at denne ordninga finnes; som kilde for historikere kan det være mer utfordrende å bruke det av personvernhensyn.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{WP-lenke|Kjennemerke for motorkjøretøy i Norge|nb}}.
* {{WP-lenke|Kjennemerke for motorkjøretøy i Norge|nb}}.
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=motorvogn Motorvognregister 1899-1913] (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av [[Digitalarkivet]])
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=bilboken1922 Bilboken for Norge 1922] (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av [[Digitalarkivet]])
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=bilboken1925 Bilboken for Norge 1925] (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av [[Digitalarkivet]])
* [http://automobilhistorisk.no/portals/0/userfiles/pdf/bilboken%201927%20PDF.pdf Bilboken for Norge 1927] (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
* [http://automobilhistorisk.no/portals/0/userfiles/pdf/bilboken1929.pdf Bilboken for Norge 1929] oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
* [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=bilboken1930 Bilboken for Norge 1930] (oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av [[Digitalarkivet]])
* [http://automobilhistorisk.no/portals/0/userfiles/pdf/bilbok1935.pdf Norges bilbok 1935] oversikt over alle biler med eier og kjennemerke, digitalisert av Automobilhistorisk Forening)
{{Bilisme}}


[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]]
[[Kategori:Bilisme]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
[[Kategori:Etableringer i 1899]]
{{bm}}
{{bm}}{{F1}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1109085...1297967»

Navigasjonsmeny