Kjennemerke for motorkjøretøy: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
De fleste kjøretøy ble registrert i Kristiania, selv om de skulle selges til et annet sted. Det var også vanlig at registreringa ble overført til nye eier. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom stedet på skiltet og eiers bosted.  
De fleste kjøretøy ble registrert i Kristiania, selv om de skulle selges til et annet sted. Det var også vanlig at registreringa ble overført til nye eier. Det er derfor ikke alltid samsvar mellom stedet på skiltet og eiers bosted.  


De gamle amtkjennemerkene kan siden 2013 brukes på veteranbiler som en gang har vært hatt slike kjennetegn.
De gamle amtkjennemerkene kan siden 2013 brukes på veteranbiler som en gang har vært hatt slike kjennetegn. Siden 1991 har det også vært mulig å få kjennemerker med fylkesbokstav på bilder tidligere registrert med slike, og på importerte biler av modell 1970 eller eldre. Det er også gjort et unntak for kongehuset, som kan registrere nye biler i serien A-1 til A-20. En periode ble serien C, Akershus-serien, brukt til kongehusets biler registrert på [[Skaugum]], men den ordninga har opphørt.


==1. april 1913 til 31. mars 1971: kjennemerker med én bokstav==
==1. april 1913 til 31. mars 1971: kjennemerker med én bokstav==
Linje 29: Linje 29:
* A 400–999: Privatbiler.
* A 400–999: Privatbiler.


Mellom 1913 og 1940 ble ordninga endra flere ganger. Særlig etter [[første verdenskrig]] kom det rask vekst i antall biler, noe som førte til at flere distrikt måtte innføre femsifra numre.
Mellom 1913 og 1940 ble ordninga endra flere ganger. Særlig etter [[første verdenskrig]] kom det rask vekst i antall biler, noe som førte til at flere distrikt måtte innføre femsifra numre. I 1920 kom en endring i skiltforskriften. Motorsykler skulle fra da av ha skilt på langs av skjermen foran, med tegn på begge sider, og kjennemerke bak. Foran skulle tegnene være 7 scm høye, og bak 6 cm. Sidevogner skulle ha skilt bak med samme regler som for biler.
 
Det var noen unntak fra de vanlige reglene. Brannvesenets biler ble registrert i egne protokoller, med egne nummerserier basert på egne inventarnummer flere steder. Andre steder hadde de vanlig registrering, og i [[Bergen]] ble ikke brannbiler registrert i det hele tatt. Først i 1938 ble det bestemt at alle brannbiler skulle ha skilt, men de fikk egne nummerserier som viste til brannvesenets inventarnummer. Diplomatkjøretøy ble registrert på vanlig måte, men hadde fra 1922 også et skilt med CD eller CC i svart skrift på hvit bakgrunn. Biler brukt i næring hadde fra 1929 undertekstene «RUTEVOGN», «LEIEVOGN» eller «DROSJE» på skiltene. I noen byer hadde drosjer gjennom lokale politivedtekter vært merka slik siden 1913.
 
Endringa for næringsbiler henger sammen med ny forskrift av 17. januar 1929. Da kom det også standardiserte, støpte skilt med 9cm høye og 4,5 cm brede tegn og enhetlig skrift. Det skulle være like store skilt foran og bak. De forskjellige produsentene hadde til dels forskjellige løsninger; noen skilt var helstøpt, mens andre hadde tegn som ble nagla til standardplater.
 
Bokstaven Z ble tatt i bruk i Vestfold fra april 1929, mens Q ble innført på ufortollede biler i 1935. Bokstaven G ble fjerna i 1931, fordi det så ofte oppsto forvekslinger mellom G og C. Den siste nye bokstaven som ble innført var P på [[Svalbard]] i 1967.
 
Under [[andre verdenskrig]], i juni 1942, kom en ny standardisering. Da begynte bilsakkyndige å kjøpe inn skiltene og utlevere dem ved registrering. Samtidig slutta man med kontrollplombene. De nye skiltene var i aluminium med pregede tegn. Det tok lang tid før alle skilt var bytta ut; trolig var ikke prosessen ferdig før i 1950-åra.
 
I 1958 var det krise i Oslo, der man hadde brukt opp alle tilgjengelige nummerserier. Det ble vurdert å øke til seks sifre, men dette går ut over lesbarheten i fart. I stedet ble det innført skilt uten bokstav, der tallene ble gruppert to og to med bindestrek mellom. Det er langt enklere å lese og huske 11-12-13 (elleve-tolv-tretten) enn 111213 (en-en-en-to-en-tre), og systemet var kjent fra telefonnumre. Bare få år senere fikk man samme problem i Akershus, og da måtte man rett og slett innføre sekssifra numre bak bokstaven, ettersom telefonnummerløsninga var brukt allerede i Oslo.


Bokstavfordelinga mellom amtene og byene er gjengitt i denne tabellen:  
Bokstavfordelinga mellom amtene og byene er gjengitt i denne tabellen:  
Linje 72: Linje 82:
|rowspan="3" | [[Akershus amt]]
|rowspan="3" | [[Akershus amt]]
|rowspan="3" | [[Akershus]]
|rowspan="3" | [[Akershus]]
| [[Aker]]
| [[Aker herred|Aker]]
| 1-300, 601-1500, 2501-8000
| 1-300, 601-1500, 2501-8000
| 12001-12999<br />Med tiden 1-12999
| 12001-12999<br />Med tiden 1-12999
Linje 398: Linje 408:
| Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
| Nr under 8000 forutsettes gjort ledige så snart som mulig og etterhvert overført til Larvik.
|}
|}
Det ble brukt flere forskjellige fargekombinasjoner. Som nevnt flere ganger var standardskiltene hvite med svarte tegn. Andre muligheter var:
* Svarte skilt med gule tegn: kjøretøy ikke godkjent for offentlig vei, innført 1960.
* Gule skilt med svarte tegn: militære kjøretøy, innført 1932.
* Bronsefarga skilt med røde tegn: militære prøveskilt, innført 1945.
* Grønne skilt med hvite tegn: landbruksmaskiner og traktorer, innført 1960.
* Røde skilt med hvite tegn: prøveskilt, innført 1926.
* Lyseblå skilt med svarte tegn: midlertidige skilt i påvente av levering av riktig skilt, innført 1947.
Fra 1927 til 1932 var det kontrolloblat for betalt årsavgift på skiltene. Det ble da laget skilt med plass for merket i overkant. Merket hadde forskjellig farge for hvert år:
* 1927: rødt.
* 1928: grønt.
* 1929: oker.
* 1930: blått.
* 1931: gult.
* 1932: oransje.
==Fra 1. april 1971: kjennemerker med to parvise bokstaver==
Ordninga vi har i dag ble innført med virkning fra 1. april 1971, og består av to bokstaver fulgt av fem tall. Bokstavene ble tildelt de forskjellige distriktene. Ettersom skiltene følger bilen ved eierskifte, forteller disse i utgangspunktet hvor bilen ble registrert første gang. Det er unntak, ettersom man kan bestille bokstaver fra andre distrikt, noe vi kommer tilbake til lenger ned.
Fra 1993 til 2012 var det igjen kontrolloblat på skiltene. Oblatet viste at årsavgift var betalt, at bilen var forsikra og at periodisk kjøretøykontroll var gjennomført. Som i perioden 1927–1932 skifta man farge fra år til år, men det var også tekst på merkene. Etter hvert ble det også strekkode som kunne avleses ved kontroll for å sikre at oblaten satt på riktig skilt. I 2002 førte dette til at man endra oppsettet for å gi plass til oblat mellom bokstaver og tall. Samtidig ble det innført ny skrifttype som er lettere digitalt lesbar, og en svart kant rundt skiltet. Kanten, som av mange kalles «sørgeranda», gjør det lettere med automatisk avlesing. Det viste seg at A og R ble blanda ved automatisk avlesing, og derfor kom nytt tegnsett i 2006. Samtidig ble det innført frivillig nasjonalitetsmerke. Den automatiske avlesinga henger sammen med kontrolloblatene, for det var denne muligheten som gjorde det unødvendig med oblat; politi og vegvesen kunne nå raskere kontrollere skilt.
Fra januar 2009 til desember 2011 ble skiltene laget i plast, noe som førte til sterkt reduserte kostnader. Dette fungerte ikke så godt, da skiltene ofte ble ødelagt ved sammenstøt. Særlig ille var det på vinteren, da den kalde plasten ble for sprø. Aluminiumsskilt ble derfor gjenninnført fra januar 2012.
Bokstavkodene som benyttes har i hovedsak geografisk tilknytning, se tabell nedafor. Det er en del unntak. En ting er at enkelte ganger har distrikter fått tildelt feil koder. I tillegg er det noen spesialserier som benyttes:
* CD: Diplomatkjøretøy.
* EL, EK og EV: Elektrisk kjøretøy. EL innført januar 1999, EK innført juni 2016 og EV innført sommeren 2018.
* GA: Gassdrevet kjøretøy.
* HY: Hydrogendrevet kjøretøy.
* FE: Tidligere militærkjøretøy overført til sivil bruk, på biler anskaffa av Forsvaret etter 2005.
Siden 2007 har det vært mulig å bestille skilt fra andre distrikter enn der man registrerer bilen, uten å måtte oppgi noen grunn til dette. For enkelte handler det om å få registrering fra sitt hjemdistrikt, men det er også observert at mange eksklusive biler har Bærumsskilt (BL–BT) selv om de er registert andre steder. Ordninga er også brukt for å få skilt som passer spesielt godt til bilen. For eksempel er mange Subaru XV registrert i [[Mosjøen]] (XV), mens mange Jaguar XK er registert i [[Levanger]] (XK).
Noen bokstavkombinasjoner gir uheldige utslag, og blir derfor unngått. Dette gjelder særlig SS, på grunn av det tyske [[Schutzstaffel]] (SS). Det er allikevel mulig å få skilt med SS, noe som er populært blant eiere av Chevrolet SS, der bokstavene står for Super Sport. Serien NS er heller ikke i bruk på grunn av sammenfallet med [[Nasjonal Samling]] (NS). En serie som er i bruk, men som særlig tyske turister reagerer på, er KZ i [[Horten]]. Dette var en vanlig forkortelse for [[konsentrasjonsleir]]. Det er også en del som kvier seg for å bruke serier som sammenfaller med partinavn, og særlig har mange fra [[Bergen]] fått skilt fra andre steder for å unngå [[SV]]. Blant de mest populære alternativene til SV er ZZ fra [[Lakselv]], BS fra Bærum og TS fra [[Odda]]. Bærumsskilt er de mest populære når det bestilles inn skilt fra annet distrikt; slik var det også før det i 2007 ble mulig å bestille inn skilt, men den gangen måtte man rett og slett reise til vegvesenet på [[Billingstad (Asker)|Billingstad]] i [[Asker kommune|Asker]] og registrere bilen der.
Noen bokstaver er utelatt fra seriene fordi de likner for mye på andre bokstaver. Dette gjelder I, M, O og Q. Æ, Ø og Å brukes heller ikke; der er det både problemer med sammenblanding og utfordringer i utlandet. Bokstavene G og W brukes i minst mulig grad, men finnes i komabinasjonen GA for gassdrevne biler og på prøveskilt. W brukes på tilhengerskilt og prøveskilt.
Tabellen gir en oversikt over de geografiske bokstavkombinasjonene, med dagens kombinasjoner for fem-siffer-serier i '''fet''' skrift. Geografisk fordeling opphørte for 4-sifrede skilt fra 9. februar 2017.:
{|class="wikitable"
!Trafikkstasjon
!Fylke
!Bokstavkoder
|-
|[[Halden]]
|[[Østfold]]
|'''AA''' AB AC
|-
|[[Hafslund]] (tidl [[Fredrikstad]] og [[Sarpsborg]])
|Østfold
|AD '''AE''' AF AH DW AR '''AS''' AT AU AV AW DW FL ES (AE Sarpsborg, AS fredrikstad)
|-
|[[Mysen]]
|Østfold
|'''AJ''' AK AL AN AP BW
|-
|[[Moss]]
|Østfold
|AX '''AY''' AZ BA BB FN
|-
|[[Follo]]
|[[Akershus]]
|BC BD '''BE''' BF BH BJ BK
|-
|[[Asker]] og [[Bærum]]
|Akershus
|BL BN BP BR BS '''BT''' BU BV BX BY BZ CA CB
|-
|[[Lillestrøm]]
|Akershus
|CC CE '''CF''' CH CJ CK CL CN CP CR CS CT CU
|-
|[[Jessheim]]
|Akershus
|'''CV''' CX CY CZ CU
|-
|[[Oslo]]
|[[Oslo]]
|DA DB DC DD DE DF DH DJ DK DL DN DP '''DR''' DS DT DU DV DX DY DZ EA EB EC ED EE EF EH EJ EN EP ER ES ET EU
|-
|[[Hamar]]
|[[Hedmark]]
|FS '''FT''' FU FV FX FY FZ ET
|-
|[[Elverum]]
|Hedmark
|'''HB''' HC HD HE HA
|-
|[[Tynset]]
|Hedmark
|'''HF''' HH
|-
|[[Kongsvinger]]
|Hedmark
|HJ '''HK''' HL HN HP HR
|-
|[[Lillehammer]]
|[[Oppland]]
|HS '''HT''' HU HV HX FB
|-
|[[Otta]]
|Oppland
|'''HZ''' JA JB
|-
|[[Gjøvik]]
|Oppland
|JC '''JD''' JE JF JH JJ JK JL JN JP KW
|-
|[[Fagernes]]
|Oppland
|'''JR''' JS JT
|-
|[[Hønefoss]]
|[[Buskerud]]
|JU '''JV''' JX JY JZ KA
|-
|[[Hallingdal]]
|Buskerud
|'''KB''' KC KD
|-
|[[Drammen]]
|Buskerud
|KE KF KH '''KJ''' KK KL KN KP KR KS
|-
|[[Kongsberg]]
|Buskerud
|'''KT''' KU KV KX  KY
|-
|[[Horten]]
|[[Vestfold]]
|'''KZ''' LA LB LC LD
|-
|[[Tønsberg]]
|Vestfold
|LH '''LJ''' LK LL LN LP LR LD
|-
|[[Larvik]]
|Vestfold
|'''LS''' LT LU LV LX NA NB NC
|-
|[[Sandefjord]]
|Vestfold
|'''LY''' NA
|-
|[[Skien]]
|[[Telemark]]
|ND NE '''NF''' NH NJ NK NL NN NP NR NT NU
|-
|[[Notodden]]
|Telemark
|'''NV''' NX NY NZ
|-
|[[Rjukan]]
|Telemark
|'''PA''' PB
|-
|[[Arendal]]
|[[Aust-Agder]]
|PC '''PD''' PE PF PH PJ PK
|-
|[[Setesdal]]
|Aust-Agder
|'''PL''' LF
|-
|[[Kristiansand]]
|[[Vest-Agder]]
|PN PP '''PR''' PS PT PU PV PW
|-
|[[Mandal]]
|Vest-Agder
|'''PX''' PY PZ RC RD
|-
|[[Flekkefjord]]
|Vest-Agder
|'''RA''' RB
|-
|[[Stavanger]]
|[[Rogaland]]
|RE RF RH RJ RK '''RL''' RN RP RR RS RT RU  RV RX RY RW
|-
|[[Egersund]]
|Rogaland
|'''RZ''' SA SB
|-
|[[Haugesund]]
|Rogaland
|SC '''SD''' SE SF SH SJ SK SL
|-
|[[Bergen]]
|[[Hordaland]]
|SN SP SR SS* ST SU '''SV''' SX SY SZ TA TB TC TD TE HW
|-
|[[Voss]]
|Hordaland
|'''TF''' TH TJ TK
|-
|[[Stord]]
|Hordaland
|'''TL''' TN TP TR
|-
|[[Odda]]
|Hordaland
|'''TS''' TT TU
|-
|[[Førde]]
|[[Sogn og Fjordane]]
|'''TV''' TX TY TZ
|-
|[[Nordfjordeid]]
|Sogn og Fjordane
|'''UA''' UB
|-
|[[Sogndal]]
|Sogn og Fjordane
|'''UC''' UD
|-
|[[Ålesund]]
|[[Møre og Romsdal]]
|UE '''UF''' UH UJ UK UL UG
|-
|[[Ørsta]]
|Møre og Romsdal
|'''UN''' UP
|-
|[[Molde]]
|Møre og Romsdal
|'''UR''' US UT UU UV
|-
|[[Kristiansund]]
|Møre og Romsdal
|'''UX''' UY UZ VA
|-
|[[Sunndalsøra]]
|Møre og Romsdal
|'''VB''' VC
|-
|[[Trondheim]]
|[[Sør-Trøndelag]]
|FP VD VE VF '''VH''' VJ VK VL VN VP VR VS NW
|-
|[[Støren]]
|Sør-Trøndelag
|VS '''VT''' VU VV LW
|-
|[[Orkdal]]
|Sør-Trøndelag
|'''VX''' VY VZ
|-
|[[Brekstad]]
|Sør-Trøndelag
|'''XA''' XB XC
|-
|[[Steinkjer]]
|[[Nord-Trøndelag]]
|'''XD''' XE XF XH XJ XW
|-
|[[Levanger]]
|Nord-Trøndelag
|'''XK''' XL VW
|-
|[[Stjørdal]]
|Nord-Trøndelag
|'''XN''' XP YW
|-
|[[Namsos]]
|Nord-Trøndelag
|'''XR''' XS XT XU
|-
|[[Mosjøen]]
|[[Nordland]]
|'''XV''' XX XY XZ FA
|-
|[[Mo i Rana]]
|Nordland
|'''YA''' YB YC YD
|-
|[[Bodø]]
|Nordland
|FD YE '''YF''' YH YJ EZ
|-
|[[Fauske]]
|Nordland
|'''YK''' YL
|-
|[[Narvik]]
|Nordland
|'''YN''' YP YR YS
|-
|[[Svolvær]]
|Nordland
|'''YT''' YY
|-
|[[Sortland]]
|Nordland
|'''YU''' YV YX
|-
|[[Storslett]]
|[[Troms]]
|'''FK''' SW
|-
|[[Harstad]]
|Troms
|YZ '''ZA''' ZB TW
|-
|[[Tromsø]]
|Troms
|EW ZC ZE '''ZH''' FC ZK ZL
|-
|[[Svalbard]]
|Troms
|'''ZN '''FH
|-
|[[Finnsnes]]
|Troms
|'''ZD''' ZF ZJ EX
|-
|[[Vadsø]] & [[Tana bru (tettsted)|Tana]]
|[[Finnmark]]
|FR LE '''ZP''' ZR JW
|-
|[[Kirkenes]]
|Finnmark
|'''ZS''' EY
|-
|[[Alta]]
|Finnmark
|'''ZT''' ZU ZV ZW ZY UW
|-
|[[Hammerfest]]
|Finnmark
|'''ZX''' FF
|-
|[[Lakselv]]
|Finnmark
|'''ZZ''' CW
|}
Vanlige skilt er som nevnt hvite med svart skrift. I tillegg finnes det en rekke andre kombinasjoner:
* Svart bunn med gul skrift: kjøretøy som ikke ferdes på offentlig vei, f.eks. snøscootere, flyplass-kjøretøy og havnekjøretøy samt kjøretøy på Svalbard der alle veier er private.
* Svart bunn med hvit skrift: kjøretøy som kun benyttes i bilsport; kan kjøres på offentlig vei til og fra trening og konkurranse forutsatt av fører har lisens.
* Oransje bunn med svart skrift: militære kjøretøy. Tre til seks sifre uten bokstav.
* Oransje bunn med rød skrift: militære prøveskilt. Tre tegn (FMU for [[Forsvarsmuseet]] eller T-U for test og utvikling) og tre sifre.
* Grønn bunn med svart skrift: varebiler i klasse 2, ikke for passasjertransport.
* Blå bunn med gul skrift: diplomatkjøretøy. CD fulg av fem sifre, der de to første sifrene angir eierland.
* Rød bunn med svart skrift: dagsprøveskilt. To bokstaver og tre sifre samt gyldighetsdato.
* Rød bunn med hvit skrift: årsprøveskilt. Tre bokstaver og to sifre, for tilhengere tre bokstaver, to sifre og bokstaven T.
* Hvit bunn med røde endestriper og svart skrift: Fabrikkny, avgiftsfri bil som skal ut av landet. Fem sifre der det første angir politidistrikt. Utløpsmåned og -år i de røde feltene. Avløste i 1967 bokstaven Q.
==Personlige kjennemerker==
Personlige kjennemerker ble innført i juni 2017. Mot en avgift på kr 9000,- (2018) får man skiltene for en tiårsperiode. De skal inneholde to til sju tegn av eget valg. Det er neturlig nok satt en del begrensninger, for eksempel på tabuord. Kjenntegnene er personlige også i den forstand at de følger eier ved salg av kjøretøyet, og de kan da overføres til nytt kjøretøy. Biler med personlig kjennemerke beholder også sitt egentlige kjennemerke, og ved kjøring i utlandet anbefales det at man setter på disse i stedet.
==Utenlandske kjennemerker i Norge==
Vi tenker her ikke på biler som midlertidig befinner seg i Norge, men på bilder som er registrert på norsk område med utenlandske skilter.
Under [[andre verdenskrig]] brukte tyskerne egne kjennemerker, og rekvirerte norske kjøretøy ble påsatt slike. Enkelte bokstavserier ble brukt av spesielle avdelinger. Den tyske overkommandoen, ''Militärbefehlshaber von Norwegen'', hadde serien MN fulgt av inntil fire sifre, mens [[Reichskommissariat]] hadde serien RK fulgt av inntil fire sifre. [[Josef Terboven]]s bil hadde kjennemerket RK-1.
Det amerikanske luftforsvaret bruker på sine europeiske baser serien AFE, for '[United States] Air Force [in] Europe'. Etter AFe følger en flyplasskode. I 1980- og 1990-råa brukte amerikanske kjøretøy på [[Flesland flyplass]] og [[Ørlandet flyplass]] henholdsvis AFE FAS og AFE ØMAS, der kodene står for 'Flesland Air Station' og 'Ørlandet Military Airlift Squadron'.
Russerne på [[Svalbard]] hadde fra omkring 1990 til omkring 2008 egne kjennemerker i [[Barentsburg]]. De fikk så over til norske kjennetegn. Også i [[Pyramiden (Svalbard)|Pyramiden]] var det en tid egne russiske kjennemerker.
Svenske kjennemerker ble brukt av [[polititroppene]] da de kom til Norge ved [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] i 1945. De hadde svarte tegn på gull bunn, mens ordinære svenske militære kjennemerker har gule tegn på svart bunn. I løpet av sommeren 1945 ble kjøretøyene omregistrert til norske militære kjennetegn.
==Militære kjennetegn==
Helt fram til 1935 brukte Forsvaret vanlige skilt. Da de første panserkjøretøy ble kjøpt inn det året fik de særskilte kjennemerker, med PV for panservogner og PB for panserbiler. De hadde da svarte tegn på bronsefarga bunn, med underteksten «HÆREN». I 1936 fikk også andre militære kjøretøy skilt med svarte tegn på bronsefarga bunn og undertekst.
Som nevnt over ble det i 1945 brukt en modifisert versjon av svenske kjennetegn på polititroppenes kjøretøy. Dette førte til at man gikk over fra bronsefarga til gul bunn på nye registreringer av militære kjøretøy. De nye kjøretøyene fikk også en bokstav bak sifrene som anga våpengren, og man kunne da fjerne underteksten. Bokstavene var H for Hæren, S for Sjøforsvaret og L for Luftforsvaret. I 1951 innførte man også Q for NATOs nordkommando. Denne ordninga opphørte i 1957 for de fleste kjøretøy, men NATO-kjøretøyene hadde Q-skilt helt til 1994.


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjennemerke_for_motorkjøretøy»