Kjerrat: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kjerraten i Åsa Hjulhus nr 5.JPG|Rekonstruksjon av hjulhus nr 5 i [[Kjerraten i Åsa]] med vannrenne (bak til venstre) og rullebane (i forgrunnen).|Erik den yngre}} | {{thumb|Kjerraten i Åsa Hjulhus nr 5.JPG|Rekonstruksjon av hjulhus nr 5 i [[Kjerraten i Åsa]] med vannrenne (bak til venstre) og rullebane (i forgrunnen).|Erik den yngre}} | ||
{{thumb|Gjeving Træsliperi.jpg|Til venstre i bildet er tømmerslep i vannet og kjerrat tilhørende [[Gjeving Træsliperi]]. Kjerraten dro tømmeret opp til kappsaga på renseriet der stokkene ble kappet i kubb på 60 cm lengde.|Gjeving kultursti}} | |||
'''[[Kjerrat]]''' (fra [[tysk]]: ''Kehrrad'', vendehjul) er et reversibelt vannhjul til drift av heiseinnretninger, og var slik et trekksystem basert på kjettinger. Dette går i mekanisk drevet spill med et kjettinghjul som trekker en kjetting som går i sirkel og blir slik endeløs. Kjettingen trekker en gjenstand langs en horisontal eller skråttliggende bane. Dette var, særlig ver bergverk et vannhjul med to skovlerader. Hjulet kunne dermed vendes, og kjøres i begge omdreiningsretninger. | '''[[Kjerrat]]''' (fra [[tysk]]: ''Kehrrad'', vendehjul) er et reversibelt [[vannhjul]] til drift av heiseinnretninger, og var slik et trekksystem basert på kjettinger. Dette går i mekanisk drevet spill med et kjettinghjul som trekker en kjetting som går i sirkel og blir slik endeløs. Kjettingen trekker en gjenstand langs en horisontal eller skråttliggende bane. Dette var, særlig ver bergverk et vannhjul med to skovlerader. Hjulet kunne dermed vendes, og kjøres i begge omdreiningsretninger. | ||
I bergverksdrift ble slike innretninger brukt til å heise opp stein på 1700- og 1800-tallet, ved ved tømmerfløting, sagbruk og tre sliperier til å løfte og transportere tømmerstokker, festet med kroker eller drajern med haker. | I bergverksdrift ble slike innretninger brukt til å heise opp stein på 1700- og 1800-tallet, ved ved tømmerfløting, sagbruk og tre sliperier til å løfte og transportere tømmerstokker, festet med kroker eller drajern med haker. | ||
<br> | |||
<br> | |||
<gallery> | |||
Vestfossen (sf0077).jpeg|Kjerraten ved [[Vestfos Cellulosefabrik]] på første halvdel av 1920-tallet. | |||
</gallery> | |||
<br> | |||
<br> | |||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 12: | Linje 19: | ||
* [https://snl.no/kjerrat Kjerrat] i ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/kjerrat Kjerrat] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* [https://www.naob.no/ordbok/kjerrat Kjerrat] i Det Norske Akademis ordbok | * [https://www.naob.no/ordbok/kjerrat Kjerrat] i Det Norske Akademis ordbok | ||
[[Kategori:Ordforklaringer]] | [[Kategori:Ordforklaringer]] | ||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 08:29
Rekonstruksjon av hjulhus nr 5 i Kjerraten i Åsa med vannrenne (bak til venstre) og rullebane (i forgrunnen).
Foto: Erik den yngre
Til venstre i bildet er tømmerslep i vannet og kjerrat tilhørende Gjeving Træsliperi. Kjerraten dro tømmeret opp til kappsaga på renseriet der stokkene ble kappet i kubb på 60 cm lengde.
Foto: Gjeving kultursti
Kjerrat (fra tysk: Kehrrad, vendehjul) er et reversibelt vannhjul til drift av heiseinnretninger, og var slik et trekksystem basert på kjettinger. Dette går i mekanisk drevet spill med et kjettinghjul som trekker en kjetting som går i sirkel og blir slik endeløs. Kjettingen trekker en gjenstand langs en horisontal eller skråttliggende bane. Dette var, særlig ver bergverk et vannhjul med to skovlerader. Hjulet kunne dermed vendes, og kjøres i begge omdreiningsretninger.
I bergverksdrift ble slike innretninger brukt til å heise opp stein på 1700- og 1800-tallet, ved ved tømmerfløting, sagbruk og tre sliperier til å løfte og transportere tømmerstokker, festet med kroker eller drajern med haker.
Kjerraten ved Vestfos Cellulosefabrik på første halvdel av 1920-tallet.
.jpeg)
Se også
Kilder
- Kjerrat i Store norske leksikon
- Kjerrat i Det Norske Akademis ordbok