323 412
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Klaus Gustav Hansen''' (født 1895, død 1971) var formann i Norsk-Tysk Selskap og varaordfører for Nasjonal Samling i Oslo fra 1941 til 1943. Han var ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Klaus Gustav Hansen]]''' (født [[1895]], død [[1971]]) var formann i [[Norsk-Tysk Selskap]] og varaordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Oslo]] fra [[1941]] til [[1943]]. | '''[[Klaus Gustav Hansen]]''' (født [[1895]], død [[1971]]) var formann i [[Norsk-Tysk Selskap]] og varaordfører for [[Nasjonal Samling]] i [[Oslo]] fra [[1941]] til [[1943]]. | ||
Han var utdannet som lege, og virket som professor i farmakologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han forsket blant annet på alkohol, og tok blant annet opp alkoholens innvirkning på trafikksikkerhet. Som følge av dette arbeidet var Norge det første landet i verden som vedtok en promillegrense for motorvognførere. | Han var utdannet som lege, og virket som professor i farmakologi ved [[Universitetet i Oslo]]. Han forsket blant annet på alkohol, og tok blant annet opp alkoholens innvirkning på trafikksikkerhet. Som følge av dette arbeidet var Norge det første landet i verden som vedtok en promillegrense for motorvognførere. I [[1935]] skapte han oppstuss da han innkalte til pressekonferanse og foran journalistene drakk et glass tungtvann. Dette gjorde han for å bevise at tungtvannet ikke var skadelig for mennesker<ref>Vogt, Henrik: [http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1129348.ece «Nobelprisvinner drakk bakterier»] i Aftenposten [[7. oktober]] [[2005]], hentet 10. februar 2009 (opplysning i faktaboks ved siden av artikkelen)</ref>. | ||
I [[1928]] kom Hansen inn i kommunestyret i Oslo som representant for [[Høyre]]. Han trakk etterhvert over mot [[nasjonalsosialisme]]n, og da [[Norsk-Tysk Selskap]] ble grunnlagt i mars [[1934]] ble han organisasjonens faktiske leder og primus motor. Han gikk ikke inn i Nasjonal Samling før høsten [[1940]]. Dette henger utvilsomt sammen med hans fokus på det pangermanske aspektet ved nazismen, som stod i konflikt med den norske nasjonalismen i NS. Miljøet han tilhørte var svært skeptiske til [[Vidkun Quisling]] som leder av NS, men hyllet [[Reichskommissariat]]. Fra [[1943]] av markerte selskapet seg som en rival til NS. Hansen var en av de som tydeligst fremmet pangermanismen, men han kunne allikevel ikke bli en samlende person for denne fløyen i NS. Årsaken til dette var at han før krigen hadde vært 8. grads [[frimureri|frimurer]]. Dermed var han besudlet i mange nazisters øyne, han hadde avlagt eder i en organisajon som de regnet som en del av «den jødiske konspirasjonen». På høsten [[1944]] ble det drevet et intrigespill innad i partiet mot Quislings regjering, og Hansen var sterkt innblandet i dette. Som en følge av det ble han [[17. november]] 1944 ekskludert fra NS etter Quislings personlige avgjørelse, og han ble fratatt all kontroll over Norsk-Tysk Selskap. | I [[1928]] kom Hansen inn i kommunestyret i Oslo som representant for [[Høyre]]. Han trakk etterhvert over mot [[nasjonalsosialisme]]n, og da [[Norsk-Tysk Selskap]] ble grunnlagt i mars [[1934]] ble han organisasjonens faktiske leder og primus motor. Han gikk ikke inn i Nasjonal Samling før høsten [[1940]]. Dette henger utvilsomt sammen med hans fokus på det pangermanske aspektet ved nazismen, som stod i konflikt med den norske nasjonalismen i NS. Miljøet han tilhørte var svært skeptiske til [[Vidkun Quisling]] som leder av NS, men hyllet [[Reichskommissariat]]. Fra [[1943]] av markerte selskapet seg som en rival til NS. Hansen var en av de som tydeligst fremmet pangermanismen, men han kunne allikevel ikke bli en samlende person for denne fløyen i NS. Årsaken til dette var at han før krigen hadde vært 8. grads [[frimureri|frimurer]]. Dermed var han besudlet i mange nazisters øyne, han hadde avlagt eder i en organisajon som de regnet som en del av «den jødiske konspirasjonen». På høsten [[1944]] ble det drevet et intrigespill innad i partiet mot Quislings regjering, og Hansen var sterkt innblandet i dette. Som en følge av det ble han [[17. november]] 1944 ekskludert fra NS etter Quislings personlige avgjørelse, og han ble fratatt all kontroll over Norsk-Tysk Selskap. | ||
Under rettsoppgjøret ble han i [[1948]] dømt til åtte års tvangsarbeid. Han ble også fradømt professoratet. | Under rettsoppgjøret ble han i [[1948]] dømt til åtte års tvangsarbeid. Han ble også fradømt professoratet. | ||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||