Klaus Gustav Hansen

Klaus Gustav Hansen (født 1895, død 1971) var formann i Norsk-Tysk Selskap og varaordfører for Nasjonal Samling i Oslo fra 1941 til 1943.

Han var utdannet som lege, og virket som professor i farmakologi ved Universitetet i Oslo. Han forsket blant annet på alkohol, og tok blant annet opp alkoholens innvirkning på trafikksikkerhet. Som følge av dette arbeidet var Norge det første landet i verden som vedtok en promillegrense for motorvognførere. I 1935 skapte han oppstuss da han innkalte til pressekonferanse og foran journalistene drakk et glass tungtvann. Dette gjorde han for å bevise at tungtvannet ikke var skadelig for mennesker.

I 1928 kom Hansen inn i kommunestyret i Oslo som representant for Høyre. Han trakk etter hvert over mot nasjonalsosialismen, og da Norsk-Tysk Selskap ble grunnlagt i mars 1934 ble han organisasjonens faktiske leder og primus motor. Han gikk ikke inn i Nasjonal Samling før høsten 1940. Dette henger utvilsomt sammen med hans fokus på det pangermanske aspektet ved nazismen, som stod i konflikt med den norske nasjonalismen i NS. Miljøet han tilhørte var svært skeptiske til Vidkun Quisling som leder av NS, men hyllet Reichskommissariat. Fra 1943 av markerte selskapet seg som en rival til NS. Hansen var en av de som tydeligst fremmet pangermanismen, men han kunne allikevel ikke bli en samlende person for denne fløyen i NS. Årsaken til dette var at han før krigen hadde vært 8. grads frimurer. Dermed var han besudlet i mange nazisters øyne, han hadde avlagt eder i en organisajon som de regnet som en del av «den jødiske konspirasjonen». På høsten 1944 ble det drevet et intrigespill innad i partiet mot Quislings regjering, og Hansen var sterkt innblandet i dette. Som en følge av det ble han 17. november 1944 ekskludert fra NS etter Quislings personlige avgjørelse, og han ble fratatt all kontroll over Norsk-Tysk Selskap.

Under rettsoppgjøret ble han i 1948 dømt til åtte års tvangsarbeid. Han ble også fradømt professoratet.

Litteratur

• Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket
• «Klaus Hansen», Wikipedia