Klaveness (slekt): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Kjente medlemmer av slekta: La til ektefeller.)
Linje 36: Linje 36:
************** [[Aake Torssøn Klavenes (1801–1853)|Aake Torssøn Klavenes]] (1801–1853), skipsreder. Gift med Antonette Hagemann (1801-83).  
************** [[Aake Torssøn Klavenes (1801–1853)|Aake Torssøn Klavenes]] (1801–1853), skipsreder. Gift med Antonette Hagemann (1801-83).  
*************** [[Henrik Klaveness (1826–1888)|Henrik Klaveness]] (1826–1888), skipsreder. Gift 1. gang med Anne Thorine (Thora) Engebrethsen
*************** [[Henrik Klaveness (1826–1888)|Henrik Klaveness]] (1826–1888), skipsreder. Gift 1. gang med Anne Thorine (Thora) Engebrethsen
(1837-80); gift 2. gang med Gulline (Lene) Endresen (Refsnes) (1858-).  
(1837-80); gift 2. gang med Gulline (Lene) Endresen (Refsnes) (1858-).
**************** [[Anna Pernille Klaveness (1864–1909)|Anna Pernille Klaveness]] (1864–1909), sjukepleier.
**************** [[Anna Pernille Klaveness (1864–1909)|Anna Pernille Klaveness]] (1864–1909), sjukepleier.
**************** [[Thoralv Klaveness (1866–1937)|Thoralv Klaveness]] (1866–1937), forfatter. Gift med [[Hilda Klaveness (1867–1903)|Hilda Klaveness]] f. Hansen.
**************** [[Thoralv Klaveness (1866–1937)|Thoralv Klaveness]] (1866–1937), forfatter. Gift med [[Hilda Klaveness (1867–1903)|Hilda Klaveness]] f. Hansen.

Sideversjonen fra 18. sep. 2018 kl. 09:55

Klaveness, også skrevet Klavenes og Klavenæs, er ei slekt med navn etter gården Klavenes i Sandefjord kommune. Som stamfar regnes ofte Gunnolv Tryggessøn Klavenes, men Lorens Berg mente å kunne føre slekta enda noen generasjoner bakover til Reidar Klavenes som levde rundt 1450.[1]

Redningsskøyta RS 54 «Therese Klaveness» er oppkalt etter Therese Klaveness, f. Grøn som var gift med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958).

Kjente medlemmer av slekta

De første generasjonene, fram til Gunnolv Tryggessøn Klavenes, er usikre.

  • Reidar Klavenes, nevnt 1450.
    • Pål Reidarssøn Klavenes, nevnt i 1504.
    • Tore Reidarssøn Klavenes, nevnt i 1478.
      • Trygge Toressøn Klavenes, nevnt i 1504.
        • NN (sønn).
          • Trygge Klavenes (d. omkr. 1590).
            • Gunnolv Tryggessøn Klavenes.
              • Mikkel Gunnolvssøn Klavenes (d. omkr. 1663), gårdbruker på Tisle.
              • Mari Gunnolvsdatter Klavenes (d. 1685), overtok gården Klavenes.
                • Guri Olsdatter Haugen.
                  • Ola Aakessøn Klavenes, gårdbruker på Klavenes.
                  • Ingeborg Aakesdatter Klavenes (1667–1737).
                    • Aake Toressøn Klavenes d.e., gårdbruker på Klavenes.
                      • Tore Aakessøn Klavenes d.e., gårdbruker på Klavenes.
                        • Aake Toressøn Klavenes d.y., gårdbruker på Klavenes.
                          • Thor Aakessøn Klavenes (1787–1854), lensmann og skipsreder, grunnlegger av A.F. Klaveness & Co.
                            • Søren Kristian Toressøn Klavenes (1796–1848), gårdbruker på Klavenes, som siste fra denne slekta. (Dog opplyser Klaveness:1951, s. 135 om sønnesønnen Fr. Chr. Thorvald: „Han var eneste [!] sønn av lensmann og skipsreder Thor Klaveness’ eldste sønn Søren Christian Klaveness som var skipsreder og gårdbruker på ættegården Klavenes, og hustru Johanne Bredine Rebekka Heidemark, f. 2. februar 1790 i Hedrum, d. 26. november 1877 i Sandefjord. Se oversiktstavle I og Finne-Grønn s. 45, jfr. s. 41.») Gift med J.B.R. Heidemark (1790-1877), dtr. av Fredrik Christian Heidemark d.e. (1751 Lardal-1809 Cha.) og Antonette Andreasdatter Wright (1758 Gåserud, Lardal-1838 Hedrum).
                              • Antonette Marie Klaveness (1823–1861). Gift med fyrvokter Johannes Grøn, se slekta Grøn.
                              • Frederik Christian Thorvald Klaveness (1824-83), skipsfører bosatt på Østre Halsen i Tjølling nær Larvik. Gift med Christophine Petrea Müller (1826 Fredriksvern-1898 under besøk i Bergen), dtr. av kopist ved Fredriksverns verft Peter Christopher M. og Christine (eller Kirsten, nemlig oppkalt etter sin mor Kirsten Brinch Bowman) Hedvig Larsdatter Eschildsen. Han var en god venn av fetteren på Gokstad. Etter Klaveness’ død kjøpte konsul Oppen i Larvik eiendommen Østre Halsen. 9 barn, her nevnes:
                                • Søren Christian Klaveness (1848 Østre Halsen-Tacoma, Washington 1909), skipsfører og skipsreder. Gift i 1877 med sin «kusine» (her menes nok: sin mors kusine) Susanne Hauff (1848 Sandefjord-Brooklyn 1917): se nedenfor.
                                • Mathilde Christine Klaveness (1860-), bodde fra 1946 hos en sønn i Aker. Gift i Larvik i 1883 med lege Ernst August Hassel (1848 Oslo-1905 Aker), hvis sønn Leif Hassel (1897-) (gift i 1934 med Ingeborg Grundt [1908-], dtr. av ing., dir. Wilhelm Martin G. og Ingeborg Jørgensen) var sekr. i Oslo kommune fra 1925, senest ved den tekniske rådmanns kontor, avbrutt av opphold i Sverige 1943-45 med tjenestegjøring som Finansdepartementets rep. for den norske flyktningadministrasjon.
                                • Christofine Petrea (Kate) Klaveness (1862 Ø. Halsen-) gift i Larvik i 1890 med manufakturagent i Oslo Christian Wilhelm Grønvold (1856 Tønsberg 1925), hvis barn, tvillingene Nina og Lauritz Grønvold, diplomat og frimurer (som dog trakk seg ut!), ble gift med dr.med. og frimurer Alexander Brinchmann og - i Berlin - Valborg (Lilli) Nancy Scheel, en datter av minister Arne Scheel i Berlin: se Scheel (utdypende artikkel).
                              • Henriette Regine Klaveness (1828-1918) gift med Niels Fr. Hauff (1827-98), hvis dtr. Susanne H. ~ 1877 sin mors brordattersønn Søren Chr. KLAVENESS: se ovenfor.
                                • Johannes Klaveness (1870 Ø. Halsen-1947), apoteker, formann i styret for A/S Apotekernes Fellesinnkjøp 1924-38 etc. Gift i Oslo med Magna Jensine Augustdatter Olsen (1882 Frogn-), dtr. av lærer A. O. og Anna Oline Ottersdatter.
                                  • Christine Brinch Müller Klaveness (1908-) gift i 1936 i Oslo med direktør i «Pallas» Nils Roth Jensen (Paludan) Heyerdahl (1905-66), høyesterettsadvokat (gift 1. gang i Espernay [Marne] i 1930 med Simone Lucienne Claude [1911 Oran, Algier-], dtr. av Charles Henry Edmond Claude og Elisa Lucie Guillet), sønn av Jens Paludan H. (1877-1970) og (~ 1904) Ella Constance Stoud Platou (1884-1984).
                                  • Katharina Klaveness (1910 Oslo-), husmorskole i Danmark etc. Gift 1. gang i Frogner kirke i 1930 med Finn Styren (1895-1981), hvis søster Øyvor Styren (1893-1975), NS-kvinneleder, var gift med Halvor Hansson[2] (1886-1956), 1933 medlem av Nasjonal Samling, men gikk ut av partiet før 1940 (se nedenfor under «Litteratur», sitat fra Borgersrud:2010), major 1934, oberst og generalstabssjef i Nord-Norge 1940, generalmajor, sjef for Forsvarsstaben 1945, fung. forsvarssjef 1946; gift 2. gang i 1947 i Colombo, Ceylon (nå Sri Lanka) med «Lieutenant Colonel» John Patrick Noel Whitty (1905 Madhubanni, India-), sønn av Sir John (+ 1948) og Lady Grace Whitty. Han hadde gått på Royal Military College, Sandhurst.
                            • Anne Amalie Klaveness (1796–1873). Gift med skipsfører Hans Eriksen Grøn, se slekta Grøn.
                            • Aake Torssøn Klavenes (1801–1853), skipsreder. Gift med Antonette Hagemann (1801-83).
                              • Henrik Klaveness (1826–1888), skipsreder. Gift 1. gang med Anne Thorine (Thora) Engebrethsen

(1837-80); gift 2. gang med Gulline (Lene) Endresen (Refsnes) (1858-).

Litteratur

  • Klaveness i Store norske leksikon.
  • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010). S. 224/225[3]
  • Finne-Grønn, S.H.: «Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar» (1902).
  • Klaveness, Thv.: Sandarslekten Klaveness. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1951. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Larsen, Stein Ugelvik: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» redigert av Stein Ugelvik Larsen (1999, Universitetsforlaget), bokas 8. kapittel, s. 149-226. [4]

Referanser/fotnoter

  1. Klaveness 1951: 17.
  2. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Halvor_Hansson
  3. Borgersrud:2010 (hvor illustrasjoner med tilhørende tekst, bl.a. til dette fotografiet): «Major Halvor Hansson avbildet i 1938. Under felttoget ble han utnevnt som ny generalsstabssjef av Ruge etter Rasmus Hatledal. Hansson var med i bevegelsen fra starten og hørte til den indre krets rundt Quisling og Prytz i 1932. Hans familie ble sterkt preget av NS, som så mange offisersfamilier på Oslos vestkant. Hans kone ble NS-kvinneleder og tre av hans fem sønner ble også aktive. Selv gikk han ut av partiet før 1940. Hansson ble arrestert i 1941 og satt i tysk fangenskap til krigsslutt. I 1946 ble han forsvarssjef etter Ruge. / [Foto:] Forsvarsmuseet.»
  4. Larsen:1999/Lars Borgersruds artikkel «Militære veivalg 1940-45 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen». Herfra kan siteres s. 192f: «Mest bemerkelseverdig karriere gjorde major Halvor Hansson. Da han ikke ble forfremmet, men ble forbigått av yngre generalsstabsoffiserer, tok han i 1937 stillingen som leder av NSBs miltærkontor, etter å ha vært leder av Generalstabens kommunikasjonsavdeling siden 1934. Stillingen i NSB kan i betydning best sammenliknes med en avdelingslederstilling. Han var en av Quislings ‘gamle’ offiserer, og hadde gått over i NS fra forløperen, Nordiske Folkereisning, i 1933. [NB: Her note 78: ‘PA 760 NS Partiarkiv, II, RA.’!] At hans politiske orientering lå her, belyses også av at hans hustru ble NS’ kvinneleder, og en nær støtte for Quisling i partiets fraksjonskamper, og at to svært unge sønner ble innmeldt. Men bare den ene av disse fornyet medlemskapet etter 9. april, sammen med moren.» Og s.194: «Det skal føyes til at to av hans sønner, etter at hans NS-medlemskap ble kjent våren 1998, hevder at Hansson aldri hadde noe med NS å gjøre eller var medlem i NS. [Her note 84: {avisnavnet kursivert:} ‘Dagbladet 22.4.1998,20.5.1998. I en henvendelse til Kulturdepartementet 6.10.1998 fra en av brødrene benektes farens, eget og brorens NS-medlemskap.’] Det er imidlertid ingenting som tyder på at hans innførsel i NS’ medlemsprotokoll i 1933 er falsk. På den andre siden kan han neppe ha sett på seg selv som medlem av partiet så sent som 9. april, eller etterpå. [Her note 85: ‘Hans Fredrik Dahl skrev i {tittel kursivert:} Quisling, bd. 2 (Oslo 1992), s. 613, at Hansson ikke gikk inn i NS. Dahl var imidlertid da ikke kjent med innførselen i medlemsprotokollen fra 1933.’].»