Klaveness (slekt)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. sep. 2018 kl. 22:56 av Axel Scheel (samtale | bidrag) (→‎Litteratur: La til forfatternavn.)
Hopp til navigering Hopp til søk

Klaveness, også skrevet Klavenes og Klavenæs, er ei slekt med navn etter gården Klavenes i Sandefjord kommune. Som stamfar regnes ofte Gunnolv Tryggessøn Klavenes, men Lorens Berg mente å kunne føre slekta enda noen generasjoner bakover til Reidar Klavenes som levde rundt 1450.[1]

Redningsskøyta RS 54 «Therese Klaveness» er oppkalt etter Therese Klaveness, f. Grøn som var gift med skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1874–1958).

Kjente medlemmer av slekta

De første generasjonene, fram til Gunnolv Tryggessøn Klavenes, er usikre.

Referanser

Litteratur

  • Klaveness i Store norske leksikon.
  • Borgersrud, Lars: «Vi er jo et militært parti • Den norske militærfascismens historie I» (2010). S. 224/225 (hvor illustrasjoner med tilhørende tekst, bl.a. til dette fotografiet): «Major Halvor Hansson avbildet i 1938. Under felttoget ble han utnevnt som ny generalsstabssjef av Ruge etter Rasmus Hatledal. Hansson var med i bevegelsen fra starten og hørte til den indre krets rundt Quisling og Prytz i 1932. Hans familie ble sterkt preget av NS, som så mange offisersfamilier på Oslos vestkant. Hans kone ble NS-kvinneleder og tre av hans fem sønner ble også aktive. Selv gikk han ut av partiet før 1940. Hansson ble arrestert i 1941 og satt i tysk fangenskap til krigsslutt. I 1946 ble han forsvarssjef etter Ruge. / [Foto:] Forsvarsmuseet.»
  • Larsen, Stein Ugelvik: «I krigens kjølvann • Nye sider ved norsk krigshistorie og etterkrigstid» redigert av Stein Ugelvik Larsen (1999, Universitetsforlaget), bokas 8. kapittel, s. 149-226, Lars Borgersruds artikkel «Militære veivalg 1940-45 • En undersøkelse av de øverste norske militære sjefers valg mellom motstand og samarbeid under okkupasjonen». Herfra kan siteres s. 192f: «Mest bemerkelseverdig karriere gjorde major Halvor Hansson. Da han ikke ble forfremmet, men ble forbigått av yngre generalsstabsoffiserer, tok han i 1937 stillingen som leder av NSBs miltærkontor, etter å ha vært leder av Generalstabens kommunikasjonsavdeling siden 1934. Stillingen i NSB kan i betydning best sammenliknes med en avdelingslederstilling. Han var en av Quislings ‘gamle’ offiserer, og hadde gått over i NS fra forløperen, Nordiske Folkereisning, i 1933.[NB: Her note 78: ‘PA 760 NS Partiarkiv, II, RA.’!] At hans politiske orientering lå her, belyses også av at hans hustru ble NS’ kvinneleder, og en nær støtte for Quisling i partiets fraksjonskamper, og at to svært unge sønner ble innmeldt. Men bare den ene av disse fornyet medlemskapet etter 9. april, sammen med moren.» Og s.194: «Det skal føyes til at to av hans sønner, etter at hans NS-medlemskap ble kjent våren 1998, hevder at Hansson aldri hadde noe med NS å gjøre eller var medlem i NS. [Her note 84: {avisnavnet kursivert:} ‘Dagbladet 22.4.1998,20.5.1998. I en henvendelse til Kulturdepartementet 6.10.1998 fra en av brødrene benektes farens, eget og brorens NS-medlemskap.’] Det er imidlertid ingenting som tyder på at hans innførsel i NS’ medlemsprotokoll i 1933 er falsk. På den andre siden kan han neppe ha sett på seg selv som medlem av partiet så sent som 9. april, eller etterpå. [Her note 85: ‘Hans Fredrik Dahl skrev i {tittel kursivert:} Quisling, bd. 2 (Oslo 1992), s. 613, at Hansson ikke gikk inn i NS. Dahl var imidlertid da ikke kjent med innførselen i medlemsprotokollemmedlemsprotokollen fra 1933.’].»
  • Finne-Grønn, S.H.: «Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar» (1902).
  • Klaveness, Thv.: Sandarslekten Klaveness. Utg. Cammermeyer. Oslo. 1951. Digital versjonNettbiblioteket.