Skribenter
95 176
redigeringer
→Forlystelsesområde
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette vaar et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der. | Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette vaar et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der. | ||
Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene | Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto [[Nicolai Caspary]] bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. | ||
En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen, Klingenberg Festsal og Klingenberg teater og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv. Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen, Klingenberg Festsal og Klingenberg teater og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og hageanlegget ble utviklet med turstier og pavljonger av [[Jacob Sandelin]]. Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | ||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | ||