Skribenter
95 108
redigeringer
→Forlystelsesområde
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto [[Nicolai Caspary]] bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. | Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto [[Nicolai Caspary]] bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. | ||
En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen, Klingenberg Festsal og Klingenberg teater og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og hageanlegget ble utviklet med turstier og pavljonger av [[Jacob Sandelin]]. Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen, Klingenberg Festsal og Klingenberg teater og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og hageanlegget ble i 1849 utviklet med turstier og pavljonger av [[Jacob Sandelin]]. Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | ||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | ||