Klingenberg (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 14: Linje 14:
Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.
Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der.


Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto [[Nicolai Caspary]] bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte.  
Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig.


En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen, Klingenberg Festsal og Klingenberg teater og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og hageanlegget ble i 1849 utviklet med turstier og pavljonger av [[Jacob Sandelin]]. 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede.  
En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen, Klingenberg Festsal og Klingenberg teater og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og hageanlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet med turstier og pavljonger, slik at det ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede.  


I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte.
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte.
Skribenter
95 088

redigeringer