Skribenter
95 166
redigeringer
Linje 16: | Linje 16: | ||
Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. | Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen bygget, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Ved siden av denne lå Klingenberg teater på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. | ||
En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen | En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og hageanlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet med turstier og pavljonger, slik at det ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. | ||
Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og Klingenberg var også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | |||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. |