Skribenter
95 108
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | ||
I 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og | I desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin. På denne tiden begynte det mer høykulturelle publikumet å gå andre steder enn på Klingenberg, og Beyer arbeidet hardt for å holde på det sosialt sammensatte publikummet. Sesongen 1861 åpnet med nyoppussete lokaler og det ble avertert med anstendige tilbud som sirkus, konserter, teater og folkefester. Men dette var bare delvis vellykket, da kostyme- og maskeradeball og tilsvarende fester fortsatt ga stedet et noe frynsete rykte, og nærheten til prostitusjonen i området utenfor resulterte i bekymrede leserinnlegg i avisene. | ||
I 1868 var Beyer konkurs, og stedet ble lagt ut for salg, og annonsen forteller at Klingenberg på dette tidspunktet besto av parkareal, en hovedbygning (restauranten), konsertlokale (Apollo-Salongen), festsal, teaterbygning, gartnerbolig, drivhus, to kjeglebaner og mye mer. Stedet ble i april samme år kjøp av et interesseselskap av seks eiere, hvor [[Christiania Bryggeri]] (stiftet 1855) var den største eieren. Beyer fortsatte som leietaker av stedet, og driftet dette fram til 1874. Maskeradeballene fortsatte, disse ga tydeligvis fortjeneste, men slet også på stedet navn og rykte. Stedet ble samme år solgt videre til et annet interesseselskap med fire eiere, til en lavere pris enn hva som var betalt seks år tidligere. Stedets rykte og renommé ble bare dårligere i årene fram til salget i 1877 og omdannelsen til Christiania Tivoli. | |||
{{thumb|Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivolis [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygning]] til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | {{thumb|Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivolis [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygning]] til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Christiania Tivoli}} | {{Utdypende artikkel|Christiania Tivoli}} | ||
| Linje 39: | Linje 41: | ||
* Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]], s. 5-22, nr. 4 2003, [[Oslo Byes Vel]], ISBN 82-92392-08-4 | * Melvold, Erik Oluf: «Fra Klinkenberg til Tivoli», [[St. Hallvard (tidsskrift)|St. Hallvard]], s. 5-22, nr. 4 2003, [[Oslo Byes Vel]], ISBN 82-92392-08-4 | ||
* [https://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th30.html Temahefte nr. 30: Fra Klingenberg til Tivoli], Skoleetaten i Oslo | * [https://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th30.html Temahefte nr. 30: Fra Klingenberg til Tivoli], Skoleetaten i Oslo | ||
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/57176/Christiania-Tivoli-FERDIG.pdf?sequence=1&isAllowed=y Forlystelsesstedet Christiania Tivoli «i fuldt Strud!» 1877-1898.], masteroppgave i historie våren 2017, Ida Pernille Dahl, Institutt for arkelologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo | |||
{{artikkelkoord|59.9135574|N|10.7325704|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9135574|N|10.7325704|Ø}} | ||