Skribenter
95 092
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
== Forlystelsesområde == | == Forlystelsesområde == | ||
{{thumb|Klingenberg 1870.jpg|Restauranten på Klingenberg, brant i 1888|Skoleetaten i Oslo|1870}} | {{thumb|Klingenberg 1870.jpg|Restauranten på Klingenberg, brant i 1888|Skoleetaten i Oslo|1870}} | ||
=== Klinkenberg === | |||
Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der. | Klingenberg er nevnt som vertshus første gang i [[1689]]. Stedet lå ved innfartsveien til byen fra vest, men samtidig så nærme byen at det var innenfor rekkevidde for folk derfra. Stedet hadde tidlig et dårlig rykte, det foreligger en klage allerede fra [[1724]] da en ung jente som skulle føre en ku hjem til [[Pipervika]] fra [[Oslos bymark|Bymarken]] hadde blitt overfalt og kraftig slått så blodet fløt av en ung mann fra et «meget vel bekiendte Hus Klinchenberg kaldet her i Pebbervigen». Selv om klagen ikke direkte nevner at dette var et vertshus, er dette sannsynlig og klagen tyder på at det har vært et ganske røft klientell som har vanket der. | ||
Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. | === Caspary === | ||
Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. Caspary la også grunnlag for at Klingenberg var et sted hvor også kvinner kunne gå, blant annet gjennom sitt konditori, da det etter den tids konvensjoner var konditorier et sted hvor kvinner kunne gå ut. | |||
En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og anlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet hagen med turstier, blomster, trær og pavljonger, slik at anlegget ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. Sandelin satte også opp en karusell. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. Sandelin holdt på et anstendig og godt rykte, og alle som ikke oppførte seg bra ble vist bort. Under Sandelin ble også kvinnene en stor og viktig del av publikummet, et grunnlag som Carspary hadde lagt | === Sandelin === | ||
{{thumb|Klingenberg port.jpg|Porten til Klingenberg-området mot [[Stortingsgata]], før [[Christiania Tivoli]] ble etablert.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1877}} | |||
En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og anlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet hagen med turstier, blomster, trær og pavljonger, slik at anlegget ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. Sandelin satte også opp en karusell. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. Sandelin holdt på et anstendig og godt rykte, og alle som ikke oppførte seg bra ble vist bort. Under Sandelin ble også kvinnene en stor og viktig del av publikummet, et grunnlag som Carspary hadde lagt. Det ble gitt konserter med både lett folkelig underholdningsmusikk og klassisk reportoar. Kveldene ble avsluttet med fyrverkeri. | |||
Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og den nye teaterscene lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Klingenberg ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. På 1850-tallet var både [[Henrik Ibsen]] og [[Ivar Aasen]] blant de faste publikummerne på Klingenberg. | Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og den nye teaterscene lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Klingenberg ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. På 1850-tallet var både [[Henrik Ibsen]] og [[Ivar Aasen]] blant de faste publikummerne på Klingenberg. | ||
| Linje 22: | Linje 25: | ||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | ||
=== Beyer === | |||
I desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin. På denne tiden begynte det mer høykulturelle publikumet å gå andre steder enn på Klingenberg, og Beyer arbeidet hardt for å holde på det sosialt sammensatte publikummet. Sesongen 1861 åpnet med nyoppussete lokaler og det ble avertert med anstendige tilbud som sirkus, konserter, teater og folkefester. Men dette var bare delvis vellykket, da kostyme- og maskeradeball og tilsvarende fester fortsatt ga stedet et noe frynsete rykte, og nærheten til prostitusjonen i området utenfor resulterte i bekymrede leserinnlegg i avisene. | I desember 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og driftet stedet sammen med Sandelin. På denne tiden begynte det mer høykulturelle publikumet å gå andre steder enn på Klingenberg, og Beyer arbeidet hardt for å holde på det sosialt sammensatte publikummet. Sesongen 1861 åpnet med nyoppussete lokaler og det ble avertert med anstendige tilbud som sirkus, konserter, teater og folkefester. Men dette var bare delvis vellykket, da kostyme- og maskeradeball og tilsvarende fester fortsatt ga stedet et noe frynsete rykte, og nærheten til prostitusjonen i området utenfor resulterte i bekymrede leserinnlegg i avisene. | ||
I 1868 var Beyer konkurs, og stedet ble lagt ut for salg, og annonsen forteller at Klingenberg på dette tidspunktet besto av parkareal, en hovedbygning (restauranten), konsertlokale (Apollo-Salongen), festsal, teaterbygning, gartnerbolig, drivhus, to kjeglebaner og mye mer. Stedet ble i april samme år kjøp av et interesseselskap av seks eiere, hvor [[Christiania Bryggeri]] (stiftet 1855) var den største eieren. Beyer fortsatte som leietaker av stedet, og driftet dette fram til 1874. Maskeradeballene fortsatte, disse ga tydeligvis fortjeneste, men slet også på stedet navn og rykte. Stedet ble samme år solgt videre til et annet interesseselskap med fire eiere, til en lavere pris enn hva som var betalt seks år tidligere. Stedets rykte og renommé ble bare dårligere i årene fram til salget i 1877 og omdannelsen til Christiania Tivoli. | I 1868 var Beyer konkurs, og stedet ble lagt ut for salg, og annonsen forteller at Klingenberg på dette tidspunktet besto av parkareal, en hovedbygning (restauranten), konsertlokale (Apollo-Salongen), festsal, teaterbygning, gartnerbolig, drivhus, to kjeglebaner og mye mer. Stedet ble i april samme år kjøp av et interesseselskap av seks eiere, hvor [[Christiania Bryggeri]] (stiftet 1855) var den største eieren. Beyer fortsatte som leietaker av stedet, og driftet dette fram til 1874. Maskeradeballene fortsatte, disse ga tydeligvis fortjeneste, men slet også på stedet navn og rykte. Stedet ble samme år solgt videre til et annet interesseselskap med fire eiere, til en lavere pris enn hva som var betalt seks år tidligere. Stedets rykte og renommé ble bare dårligere i årene fram til salget i 1877 og omdannelsen til Christiania Tivoli. | ||
{{thumb|Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivolis [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygning]] til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | {{thumb|Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivolis [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygning]] til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
=== Christiania Tivoli === | |||
{{Utdypende artikkel|Christiania Tivoli}} | {{Utdypende artikkel|Christiania Tivoli}} | ||
Fra [[1877]] fikk området navnet [[Christiania Tivoli]] etter at den nye eieren [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1889) sørget for en opprustning av området. | Fra [[1877]] fikk området navnet [[Christiania Tivoli]] etter at den nye eieren [[Knut Oscar Tivander]] (1842–1889) sørget for en opprustning av området. | ||