Klingenberg (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. | Allerede i 1820-årene ble det gjort forsøk på å heve stedets rykte, men nærheten til prostitusjonen i området gjorde at dette var vanskelig. Men ikke helt fånyttes da det i 1829 ble arrangert konserter og teaterforestillinger i husets hage, og i 1830-årene sto den danske konditor og arrangør [[Nicolai Caspary]] (1794–1869) bak byggingen av den innendørs varietescenen Apollo-Salongen, og mellom 1830 og 1840 kom konsertlokalet Klingenberg Festsal. Casparys gode rykte og målrettede innsats gjorde at området ble mer respektabelt og familievennlig. | ||
En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og anlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet hagen med turstier og pavljonger, slik at anlegget ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. | En fornøyelsespark vokste fram rundt Apollo-Salongen og Klingenberg Festsal og området utviklet seg til et midtpunkt for hovedstadens fornøyelsesliv, og anlegget ble i 1849 kjøpt av tyske [[Jacob Sandelin]] som utviklet hagen med turstier, blomster, trær og pavljonger, slik at anlegget ikke lenger bare var et serveringssted med forlystelser omkring. Sandelin satte også opp en karusell. I Casparys tid på 1840-tallet utgjorde området en tomt på rundt 16 [[dekar]], men gjennom oppkjøp av naboeiendommer ble det etter hvert utvidet til rundt 20 dekar. Sandelin holdt på et anstendig og godt rykte, og alle som ikke oppførte seg bra ble vist bort. Under Sandelin ble også kvinnene en stor og viktig del av publikummet, et grunnlag som Carspary hadde lagt gjennom sitt konditori på området, da konditori var et sted hvor det etter dagtidens skikk og bruk var et sted hvor kvinner kunne gå ut. Det ble gitt konserter med både lett folkelig underholdningsmusikk og klassisk reportoar. Kveldene ble avsluttet med fyrverkeri. | ||
Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og den nye teaterscene lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Klingenberg ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. | Sandelin etablerte Klingenberg teater ved siden av festsalen og den nye teaterscene lå på hjørnet av Klingenberggaten og Bakkegaten, og hvor omreisende operette- og teatergrupper opptrådte. Klingenberg ble også stedet for ulike og halvoffentlige arrangementer, folkemøter, sangerstevner, basarer og studentarrangementer. På 1850-tallet var de skandinavistiske studentmøters tid, og da besøkte Uppsalastudentene Christiania i 1852, ble avskjedsfesten ble avholdt på Klingenberg med 3000 mennesker til stede. På 1850-tallet var både [[Henrik Ibsen]] og [[Ivar Aasen]] blant de faste publikummerne på Klingenberg. | ||
I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | I 1851 ble det gitt konserter med musikk i Strauss-sjangren, hvor hagen ble opplyst av 3000 lykter, og både [[Torgeir Augundsson (Myllarguten)|«Myllarguten»]] og [[Ole Bull]] spilte. | ||
I 1856 ble Klingenberg kjøpt av svenske Carl J. G. Beyer (1816–1879), etter at Beyer i mange år hadde arbeidet under og drfitet stedet sammen med Sandelin. | |||
{{thumb|Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivolis [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygning]] til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | {{thumb|Filosofgangen.jpg|Fra starten av [[Filosofgangen]] ved [[Stortingsgata]], Tivolis [[Portbygningen (Christiania Tivoli)|portbygning]] til høyre. Idag ser man rett på [[Oslo rådhus]] og [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] fra dette stedet.|[[Olaf Martin Peder Væring|Olaf Væring]]/[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
{{Utdypende artikkel|Christiania Tivoli}} | {{Utdypende artikkel|Christiania Tivoli}} | ||