Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 413
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Galleri) |
||
(15 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Klingenberg kino (2017-01-08).jpg|Inngangspartiet|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2017}} | {{thumb|Klingenberg kino (2017-01-08).jpg|Inngangspartiet|[[Bruker:Kjetil_r|Kjetil Ree]]|2017}} | ||
'''[[Klingenberg kino]]''', [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] 4 i [[Oslo]], oppført i 1938, arkitekter [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas (1890–1977)|Herman Munthe-Kaas]], på de bakre deler deler av tomten etter den tidligere [[Cirkusbygningen]] som var en del av [[Christiania Tivoli]]. De framre delene er idag del av Olav Vs gate. | '''[[Klingenberg kino]]''', [[Olav Vs gate (Oslo)|Olav Vs gate]] 4 i [[Oslo]], oppført i 1938, arkitekter [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas (1890–1977)|Herman Munthe-Kaas]], på de bakre deler deler av tomten etter den tidligere [[Cirkusbygningen]] som var en del av [[Christiania Tivoli]]. De framre delene er idag del av Olav Vs gate og dennes nr. 6 på den andre siden av gata for kinoen. | ||
Tomten ble frigitt etter saneringen og omreguleringen av [[Pipervika]] som følge av oppføringen av [[Oslo rådhus]] og kinoen fikk navn etter [[Klingenberg (strøk)|strøket Klingenberg]]. | Tomten ble frigitt etter saneringen og omreguleringen av [[Pipervika]] som følge av oppføringen av [[Oslo rådhus]] og kinoen fikk navn etter [[Klingenberg (strøk)|strøket Klingenberg]]. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
== Bruk == | == Bruk == | ||
{{thumb|Klingenberg valgmøte 1955.jpg|Fra et valgmøte i kinoen i oktober 1955.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1955}} | {{thumb|Klingenberg valgmøte 1955.jpg|Fra et valgmøte i kinoen i oktober 1955.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1955}} | ||
Åpningen var 6. oktober 1938 med premiere på den norske filmen ''[[Ungen (film)|Ungen]]'', basert på [[Oskar Braaten]] skuespill fra 1911. Filmen hadde [[Eva Sletto]] og [[Harald Heide Steen]] i hovedrollene. | Åpningen var 6. oktober 1938 med premiere på den norske filmen ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]'', dramatisert og med regi av [[Rasmus Breistein]], basert på [[Oskar Braaten]] skuespill fra 1911. Filmen hadde [[Eva Sletto]] og [[Harald Heide Steen]] i hovedrollene. | ||
Kinoen siden åpningen vært en av filmens fremste premieresteder og storstue i Oslo med kongelig premierebesøk flere ganger. | Kinoen siden åpningen vært en av filmens fremste premieresteder og storstue i Oslo med kongelig premierebesøk flere ganger. | ||
Linje 19: | Linje 19: | ||
Kinoen er en del av en større forretnings- og kontorbygning i åtte etasjer, opprinnelig syv hvor den øverste var mer tilbaketrukket fra fasaden. På 1980-tallet ble det bygget på ytterligere en tilbaketrukket etasje og hjørnetårn som også er tilbaketrukket. | Kinoen er en del av en større forretnings- og kontorbygning i åtte etasjer, opprinnelig syv hvor den øverste var mer tilbaketrukket fra fasaden. På 1980-tallet ble det bygget på ytterligere en tilbaketrukket etasje og hjørnetårn som også er tilbaketrukket. | ||
Bygningen er en hjørnebygning mot Olav Vs gate og [[Klingenberggata]] og har fasader mot begge gater. Kinoen har sitt inngangsparti mot hjørnet i første etasje, hvor det for øvrig er butikker og serveringssteder, mens det er kontorer i de øvrige etasjene. Eksteriørmessig ble den største forandringen for kinoen gjort i 1966, da den bølgeformede baldakinen ble fullstendig forandret og fikk rektangulær form. | Bygningen er en hjørnebygning mot Olav Vs gate og [[Klingenberggata]] og har fasader mot begge gater. Kinoen har sitt inngangsparti mot hjørnet i første etasje, hvor det for øvrig er butikker og serveringssteder, mens det er kontorer i de øvrige etasjene. | ||
Kinoen har de samme kjennetegn som andre kinoer fra [[mellomkrigstiden]], bygget i [[funksjonalisme]], som lysende neonbokstaver, baldakiner og lysreklamer. | |||
Eksteriørmessig ble den største forandringen for kinoen gjort i 1966, da den bølgeformede baldakinen ble fullstendig forandret og fikk rektangulær form. | |||
=== Interiør === | === Interiør === | ||
{{thumb|Klingenberg salen.jpg|Salen sett fra scenen.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}} | {{thumb|Klingenberg salen.jpg|Salen sett fra scenen.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}} | ||
Selve kinosalen ligger i den indre gården og bygningen går gjennom kvartalet og omfatter [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] 3, hvor det er publikumsutgang for kinoen. Vestibylen har et særpreget interiør med et karakteristisk funkisuttrykk. I vestibylen har Freia har hatt kiosksalg siden åpningen i 1938, men denne har i årenes løp skiftet utseende og framtoning flere ganger. | Selve kinosalen ligger i den indre gården og bygningen går gjennom kvartalet og omfatter [[Fridtjof Nansens plass (Oslo)|Fridtjof Nansens plass]] 3, hvor det er publikumsutgang for kinoen. Vestibylen har et særpreget interiør med et karakteristisk funkisuttrykk. I vestibylen har [[Freia sjokoladefabrikk|Freia]] har hatt kiosksalg siden åpningen i 1938, men denne har i årenes løp skiftet utseende og framtoning flere ganger. | ||
Kinoen består hovedsalen med 766 sitteplasser og tre mindre saler med henholdsvis 98, 76 og 75 sitteplasser. Hovedsalen hadde opprinnelige 1215 sitteplasser, men dette er blitt redusert for å øke avstanden mellom seteradene og publikumskomforten. Den store hovedsalen har et interiør med skråttstilte vegger og bølgende, akustisk takhimling viser den myke organiske funksjonalismen som kom utover i 1930-årene. | Kinoen består hovedsalen med 766 sitteplasser og tre mindre saler med henholdsvis 98, 76 og 75 sitteplasser. Hovedsalen hadde opprinnelige 1215 sitteplasser, men dette er blitt redusert for å øke avstanden mellom seteradene og publikumskomforten. Den store hovedsalen har et interiør med skråttstilte vegger og bølgende, akustisk takhimling viser den myke organiske funksjonalismen som kom utover i 1930-årene. | ||
Linje 35: | Linje 39: | ||
Vedtaket omfatter Klingenberg kinos publikumsarealer: inngangspartiet med baldakinen, forhallen, vestibylen med sjokoladekiosken, trapperom og hovedsalen. | Vedtaket omfatter Klingenberg kinos publikumsarealer: inngangspartiet med baldakinen, forhallen, vestibylen med sjokoladekiosken, trapperom og hovedsalen. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths=275 heights=275> | |||
Ungen film faksimile 1938 Bilde7.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 7. oktober 1938; utsnitt av omtale av åpningen av Klingenberg kino kvelden før med filmen ''[[Ungen (film 1938)|Ungen]]''. | |||
Klingenberg 1974.jpg|Utsikt fra [[Oslo rådhus]] med bygningen som huser selve salen midt i kvartalet.{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1974}} | |||
Klingenberg salen2.jpg|Salen sett fra en av inngangene.{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | |||
Klingenberg foaje.jpg|Inngangspartiet og foajéen, billettluker på hver side og [[Freia sjokoladefabrikk|Freiakiosken]] midt imot.{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1952}} | |||
Klingenberg foaje2.jpg|Publikumsfoajéen/vestibylen.{{byline|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1965}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Klingenberg_kino Klingenberg kino], ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Klingenberg_kino Klingenberg kino], ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* Solbakken, Tove: «Om funksjonalismens kinematografer», i ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' nr.4-2012, s.48-63 | * Solbakken, Tove: [https://web.archive.org/web/20150924062232/http://www.oslomuseum.no/images/stories/PDFer/Byminner/Byminner%20nr%204-%202012%20-%20web.pdf «Om funksjonalismens kinematografer»], i ''[[Byminner (Oslo)|Byminner]]'' nr.4-2012, s.48-63 | ||
*{{kulturminne|86147}} | *{{kulturminne|86147}} | ||