Knud Knudsen (1812–1895): Forskjell mellom sideversjoner

Knud Knudsen (1812–1895) (vis kilde)

Sideversjonen fra 23. apr. 2018 kl. 07:25

173 byte lagt til , 23. apr. 2018

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb | Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over Knud Knudsen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for eit tidlegare, tapt gravminne over Knudsen på stedet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
+{{thumb|Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over Knud Knudsen på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for eit tidlegare, tapt gravminne over Knudsen på stedet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
-'''[[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]]''' (fødd 1812 i [[Holt kommune|Holt]] (nå [[Tvedestrand]]), død 1895 i [[Kristiania]]) var skulemann og språkreformator. Foreldra var husmann og [[Omgangsskole|omgangsskulelærar]] Knud Reiersen og Marte Stiansdotter. Knud sjølv gifte seg aldri. Han er gravlagd på [[Vår Frelsers gravlund]], og fekk i 1962 ein plass oppkalla etter seg ved [[St. Hanshaugen]] i Oslo.
+'''[[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]]''' (født 1812 i [[Holt kommune|Holt]] (nå [[Tvedestrand]]), død 1895 i [[Kristiania]]) var skolemann og språkreformator.
-Han vart cand.philol. i 1840, adjunkt og overlærar ved [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]] 1846–80.
+==Slekt og familie==
-I skulen arbeidde han frå fyrste stund mot den klassiske retninga i opplæringa, han var gripen av Grundtvigs idear og ville at undervisninga fyrst og fremst skulle ha historie og morsmål som grunnlag. Gjennom dette kom han alt i 1840-åra inn i arbeidet for ei norsk språkreform. Han ville reformere det danske skriftspråket i Noreg med mønster i det han kalla "den dannede landsgyldige tale", og kan reknast for opphavsmannen til fornorskingslina i bokmålet, der hovudprinsippet hans – at skrifta skal rette seg etter talen – etter kvart har vunne fram.
+Foreldra var husmann og [[Omgangsskole|omgangsskolelærer]] Knud Reiersen og Marte Stiansdotter. Knud sjøl gifta seg aldri.
-Knudsen var dessutan purist og arbeidde for at framandord skulle skiftast ut med norske avløysarord. Han var mellom føregangsmennene i striden for norsk uttale i det dansk-norske scenespråket. Han stod ofte åleine i striden, men fekk stor innverknad på t.d. Aasen, Vinje, Ibsen og Bjørnson. Hovudverket hans er den store fornorskingsordboka ''Unorsk og norsk'' (1881). Ein kan òg nemne ''Haandbog i dansk-norsk sproglære'' (1856; ny utgåve 2002).
+==Studier og virke i skolen==
-Didrik Arup Seip gav ut Knudsens barndoms- og ungdomsminne i 1937. Reiseminna hans vart utgjevne i seks hefte 1980–2000, samla i eitt band i 2001.
+Han blei cand.philol. i 1840, og var adjunkt og overlærer ved [[Oslo katedralskole|Christiania Kathedralskole]] 1846–80.
-Han lét etter seg 20.000 kroner til «det dansk-norske målstræv»; [[Bymålslaget]] vart skipa som eit resultat av dette i 1902.
+I skolen arbeida han fra første stund mot den klassiske retninga i opplæringa. Han var grepet av Grundtvigs ideer og ville at undervisninga først og fremst skulle ha historie og morsmål som grunnlag. Gjennom dette kom han alt i 1840-åra inn i arbeidet for ei norsk språkreform.
+==Språkreform==
+Han ville reformere det danske skriftspråket i Norge med mønster i det han kalte «den dannede landsgyldige tale», og kan regnes som opphavsmannen til fornorskingslinja i [[bokmål]]et, der hovedprinsippet hans – at skrifta skal rette seg etter talen – etter hvert vant fram.
+Knudsen var dessuten purist og arbeida for at framandord skulle skiftes ut med norske avløserord. Han var mellom foregangsmennene i striden for norsk uttale i det dansk-norske scenespråket. Han stod ofte aleine i striden, men fikk stor innverkning på blant andre [[Ivar Aasen]], [[A. O. Vinje]], [[Henrik Ibsen]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Hovedverket hans er den store fornorskingsordboka ''Unorsk og norsk'' (1881). En kan også nemne ''Haandbog i dansk-norsk sproglære'' (1856; ny utgåve 2002).
+==Memoarer==
+[[Didrik Arup Seip]] gav ut Knudsens barndoms- og ungdomsminne i 1937. Reiseminna hans blei utgitt i seks hefter 1980–2000, og samla i ett bind i 2001.
+==Ettermæle==
+Han etterlot seg 20&nbsp;000 kroner til «det dansk-norske målstræv»; [[Bymålslaget]] blei grunnlagt som et resultat av dette i 1902.
+Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]], og fikk i 1962 en plass oppkalt etter seg ved [[St. Hanshaugen]] i Oslo.
 == Kjelder og litteratur ==
@@ Linje 25: / Linje 41: @@
 [[Kategori:Tvedestrand kommune]]
 [[Kategori:Oslo kommune]]
-{{nn}}
+{{bm}}