Knut Bergsland: Forskjell mellom sideversjoner

m
mIngen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
Knut Bergsland ble tidlig interessert i  klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved universitetet i Oslo. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.  
Knut Bergsland ble tidlig interessert i  klassiske språk, og etter examen artium på latinlinjen i 1932, begynte han språkstudier ved universitetet i Oslo. Gjennom sin veileder [[Alf Sommerfelt]] fikk Bergsland anledning til å studere i Paris 1935-1936, ved ''École des Hautes Études'' og ''Institut Catholique''. Han studerte blant annet oldtidsspråkene hettittisk, gammelpersisk, akkadisk og armensk.  


I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.  På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i  utgivelsen ''Røros-samiske tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.
I 1940 tok Bergsland hovedfag i latin ved Universitetet i Oslo, og året etter ble han universitetsstipendiat i allmenn språkvitenskap samme sted.  På denne tiden hadde han begynt å fatte interesse for samiske språk, og det var i denne retningen han gikk etter de neste årene. Han samarbeidet nært med sørsamiske Julie Axman, noe som resulterte i  utgivelsen ''Røros-samiske tekster'' (1943) og doktoravhandlingen ''Røros-lappisk grammatikk'' (1946), den første synkrone strukturalistiske beskrivelse av et finsk-ugrisk språk.


Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.  
Knut Bergsland fortsatte med finsk-ugrisk språkforskning de kommende årene. I 1947 etterfulgte Konrad Nielsen i stillingen som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til 1981.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 216

redigeringer