Knut Hamsun: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Portrett av Knut Hamsun, Nørholm, 1933 - no-nb digifoto 20150105 00093 bldsa HA0244.jpg|Knut Hamsun i 1933.|Anders Beer Wilse}}
{{thumb|Portrett av Knut Hamsun, Nørholm, 1933 - no-nb digifoto 20150105 00093 bldsa HA0244.jpg|Knut Hamsun i 1933.|Anders Beer Wilse}}
'''[[Knut Hamsun]]''' (født ''Knud Pedersen'' [[4. august]] [[1859]] i [[Oppland]], død [[19. februar]] [[1952]] i [[Landvik]]) var en av våre fremste forfattere. Han var en av tre nordmenn som har vunnet Nobelprisen i litteratur, og internasjonalt er det bare [[Henrik Ibsen]] blant norske forfattere som er mer kjent enn ham. Han er også en av våre mest kontroversielle forfattere på grunn av sitt pro-tyske standpunkt før og under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. For lokalhistorikere er han også en kontroversiell person, om enn på en langt mindre betent måte, for striden om hvor han egentlig ble født har lenge rast i [[Vågå kommune|Vågå]] og [[Lom kommune|Lom]].
'''[[Knut Hamsun]]''' (født ''Knud Pedersen'' [[4. august]] [[1859]] i [[Vågå]] eller [[Lom]], død [[19. februar]] [[1952]] i [[Landvik]]) var en av våre fremste forfattere. Han var en av tre nordmenn som har vunnet Nobelprisen i litteratur, og internasjonalt er det bare [[Henrik Ibsen]] blant norske forfattere som er mer kjent enn ham. Han er også en av våre mest kontroversielle forfattere på grunn av sitt pro-tyske standpunkt før og under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940–1945]]. For lokalhistorikere er han også en kontroversiell person, om enn på en langt mindre betent måte, for striden om hvor han egentlig ble født har lenge rast i [[Vågå kommune|Vågå]] og [[Lom kommune|Lom]].


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==


{{thumb|2246_"A"_-_no-nb_digifoto_20150114_00105_bldsa_HA0165.jpg|Marie og Knut Hamsun med barna Tore, Arild og Ellinor på [[Villa Havgløtt]].|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1917}}
{{thumb|3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg|Familien Hamsun i 1933. Knut og Marie Hamsun med parets fire barn, fra venstre: Cecilia, Tore, Ellinor og Arild. Hamsuns datter fra første ekteskap er ikke med på bildet.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1933}}
{{thumb|3337 "A" - no-nb digifoto 20150126 00001 blds 02807.jpg|Familien Hamsun i 1933. Knut og Marie Hamsun med parets fire barn, fra venstre: Cecilia, Tore, Ellinor og Arild. Hamsuns datter fra første ekteskap er ikke med på bildet.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1933}}
Han var sønn av småbruker og skredder Per Persson (1824–1907) og Torø Olsdotter (1830–1919). De gifta seg i 1852; Per bodde da på [[Skultbakken]] i Vågå, som han overtok i 1859. De bodde på [[Garmostrædet]] i Lom fra de gifta seg, så Per var etter hvert bruker på begge plasser. Torø var datter av Ole Persson Garmostrædet (f. 1800), og tok over bruket etter sin bror Ola Olsson Garmostrædet (1825–1869).
Han var sønn av småbruker og skredder Per Persson (1824–1907) og Torø Olsdotter (1830–1919). De gifta seg i 1852; Per bodde da på [[Skultbakken]] i Vågå, som han overtok i 1859. De bodde på [[Garmostrædet]] i Lom fra de gifta seg, så Per var etter hvert bruker på begge plasser. Torø var datter av Ole Persson Garmostrædet (f. 1800), og tok over bruket etter sin bror Ola Olsson Garmostrædet (1825–1869).
Linje 9: Linje 10:
Knut var den fjerde av fem søsken. Han hadde de tre eldre brødrene Peter (1851–1918), Ola (1854–1944) og Hans (1856–1935), og den yngre søstera Anne Marie (1862–1888).
Knut var den fjerde av fem søsken. Han hadde de tre eldre brødrene Peter (1851–1918), Ola (1854–1944) og Hans (1856–1935), og den yngre søstera Anne Marie (1862–1888).


Den 16. mars 1898 ble han gift med [[Bergljot Bassøe Goepfert]], f. Bech (1873–1943), datter av dampskipfører Thomas Knoff Bech og Bergljot Bassøe. Hun hadde tidligere vært gift med fabrikkeier [[Edvard Goepfert]], et ekteskap som ble oppløst i 1897. Paret fikk datteren Victoria (1902–1980). HUn ble sener gift med engelskmannen Dederick Charlesson (1896–1970), bosatte seg i Frankrike og fikk to sønner. Ekteskapet med Hamsun ble oppløst i 1908.  
Den 16. mars 1898 ble han gift med [[Bergljot Bassøe Goepfert]], f. Bech (1873–1943), datter av dampskipfører Thomas Knoff Bech og Bergljot Bassøe. Hun hadde tidligere vært gift med fabrikkeier [[Edvard Goepfert]], et ekteskap som ble oppløst i 1897. Paret fikk datteren Victoria (1902–1980). Victoria ble senere gift med engelskmannen Dederick Charlesson (1896–1970), bosatte seg i Frankrike og fikk to sønner. Hamsuns ekteskap med Bergljot Bassøe Beck ble oppløst 20. april 1908.  


Han gifta seg så den 25. juni 1909 med forfatter og skuespiller [[Marie Hamsun|Anne Marie Andersen]] (1881–1969). De fikk barna [[Tore Hamsun|Tore]] (1912–1995), [[Arild Hamsun|Arild]] (1914–1988), [[Ellinor Hamsun|Ellinor]] (1916–1987) og [[Cecilia Hamsun|Cecilia]] (1917–1985).
Han gifta seg så den 25. juni 1909 med forfatter og skuespiller [[Marie Hamsun|Anne Marie Andersen]] (1881–1969). De fikk barna [[Tore Hamsun|Tore]] (1912–1995), [[Arild Hamsun|Arild]] (1914–1988), [[Ellinor Hamsun|Ellinor]] (1916–1987) og [[Cecilia Hamsun|Cecilia]] (1917–1985).
Linje 17: Linje 18:
{{thumb|Garmostredet 2012.jpg|Garmostrædet i Lom, der Hamsun hadde sine første leveår. Hamsunstugu i forgrunnen.|Hans P. Hosar|2012}}
{{thumb|Garmostredet 2012.jpg|Garmostrædet i Lom, der Hamsun hadde sine første leveår. Hamsunstugu i forgrunnen.|Hans P. Hosar|2012}}
{{thumb|Garmo Uppigard jan 2012.jpg|Uppigard Garmo, rett over vegen fra Garmostrædet. I ''Markens grøde'' husker lensmann Geissler tilbake: «Jeg husker fra jeg var halvandet år; jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjender den lugt endda.»|Hans P. Hosar|2012}}
{{thumb|Garmo Uppigard jan 2012.jpg|Uppigard Garmo, rett over vegen fra Garmostrædet. I ''Markens grøde'' husker lensmann Geissler tilbake: «Jeg husker fra jeg var halvandet år; jeg stod og svaiet på låvebroen på Oppigard Garmo i Lom og kjendte en bestemt lugt. Jeg kjender den lugt endda.»|Hans P. Hosar|2012}}
Knut Hamsun ble født i enkle kår i [[Gudbrandsdalen]]. Det er to muligheter for hvor han ble født, enten [[Garmostrædet]] i Kom eller [[Skultbakken]] i Vågå. Tidligere har Lom stått sterkest, men nyere forskning heller mot at det er Vågå som er fødestedet. Det er kort avstand mellom de to stedene, og faren eide bruket i Lom og leide i Vågå. Det en vet sikkert er at han ble døpt i [[Garmo stavkyrkje|Garmo kirke]] i [[Lom prestegjeld]], og at farens bosted der er oppgitt som «Garmostrædet». For sikkerhets skyld har presten eller en annen senere skrevet «(Hamsun)» ved navnet hans i kirkeboka.
Knut Hamsun ble født i enkle kår i [[Gudbrandsdalen]]. Det er to muligheter for hvor han ble født, enten [[Garmostrædet]] i Lom eller [[Skultbakken]] i Vågå. Tidligere har Lom stått sterkest, men nyere forskning heller mot at det er Vågå som er fødestedet. Det er kort avstand mellom de to stedene, og faren eide bruket i Lom og leide i Vågå. Det en vet sikkert er at han ble døpt i [[Garmo stavkyrkje|Garmo kirke]] i [[Lom prestegjeld]], og at farens bosted der er oppgitt som «Garmostrædet». For sikkerhets skyld har presten eller en annen senere skrevet «(Hamsun)» ved navnet hans i kirkeboka.


Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde fått nedover med i de siste generasjonene. Faren drev både som småbruker og skredder, men dette var ikke nok til at de klarte seg økonomisk. I 1862 flytta de til [[Hamarøy]] i [[Salten]], der faren ble forpakter på gården [[Hamsund]]. Gården var eid av Hans Olsen, som var Thora Olsdotters storebror. Knut Hamsun - han tok etter hvert navn fra gården på Hamarøy - bodde i perioder hos morbroren på [[Hamarøy prestegård]] etter at han begynte på skolen, og da han var omkring tolv år gammel flytta han dit for godt. Det var ikke noe godt forhold mellom Knut og onkelen, og senere skulle Hamsun beskrive Hans Olsen som sin barndoms onde ånd, som sulta og tyranniserte ham. Knut Hamsun ble satt til forefallende arbeid av den barnløse og ugifte onkelen.  
Begge foreldre var fra gamle gudbrandsdalsætter, og begge fra slektsgrener som det hadde gått nedover med i de siste generasjonene. Faren drev både som småbruker og skredder, men dette var ikke nok til at de klarte seg økonomisk. I 1862 flytta de til [[Hamarøy]] i [[Salten]], der faren ble forpakter på gården [[Hamsund]]. Gården var eid av Hans Olsen, som var Thora Olsdotters storebror. Knut Hamsun - han tok etter hvert navn fra gården på Hamarøy - bodde i perioder hos morbroren på [[Hamarøy prestegård]] etter at han begynte på skolen, og da han var omkring tolv år gammel flytta han dit for godt. Det var ikke noe godt forhold mellom Knut og onkelen, og senere skulle Hamsun beskrive Hans Olsen som sin barndoms onde ånd, som sulta og tyranniserte ham. Knut Hamsun ble satt til forefallende arbeid av den barnløse og ugifte onkelen.  


Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble komfirmert i [[Lom stavkyrkje|Lom stavkirke]] den 4. oktober 1874; også her står det at Garmotræet eller «Garmoødegaard» er fødestedet. At det allikevel er slik at de fleste i dag regner Vågå som fødested skyldes at andre kilder tyder på at de faktisk bodde der, men at man siden faren eide i Lom og bygsla i Vågå valgte å gå til kirke i Lom. Blant de viktigste kildene er folketellingene for 1865 og 1875, der Vågå blir oppgitt som fødested for Knut, mens søsknene har fått oppgitt Lom. Dersom det hadde stått Vågå på alle hadde det vært mindre sikkert, men når foreldrene har gjort forskjell tyder det på at Knut må ha vært født i Vågå. Diskusjonen om fødestedet er av liten betydning for forståelse av Hamsun som person og forfatter, men den har som nevnt versert lenge lokalt, ikke minst i forbindelse med Hamsunminner som [[Hamsunstuggu]] i Lom.
Som fjortenåring reiste Hamsun tilbake til Lom. Han ble konfirmert i [[Lom stavkyrkje|Lom stavkirke]] den 4. oktober 1874; også her står det at Garmotræet eller «Garmoødegaard» er fødestedet. At det allikevel er slik at de fleste i dag regner Vågå som fødested skyldes at andre kilder tyder på at de faktisk bodde der, men at man siden faren eide i Lom og bygsla i Vågå valgte å gå til kirke i Lom. Blant de viktigste kildene er folketellingene for 1865 og 1875, der Vågå blir oppgitt som fødested for Knut, mens søsknene har fått oppgitt Lom. Dersom det hadde stått Vågå på alle hadde det vært mindre sikkert, men når foreldrene har gjort forskjell tyder det på at Knut må ha vært født i Vågå. Diskusjonen om fødestedet er av liten betydning for forståelse av Hamsun som person og forfatter, men den har som nevnt versert lenge lokalt, ikke minst i forbindelse med Hamsunminner som [[Hamsunstuggu]] i Lom.


Tilbake til fortellingen om den unge Knut Hamsun: Han bosatte seg hos en av sine faddere i Lom, og ble betjent i butikken hans. Han har ikke fortalt hvorfor han flytta tilbake til Gudbrandsdalen, men skrev senere at han var «døl». Mulig er det en kombinasjon av en dragning mot fødestedet og misnøye med livet hos onkelen. Samtidig ser man av hans senere forfatterskap at han hadde fått en dragning mot nord og mot havet, så nordlendinger regner ham som «sin» minst like mye som gudbrandsdølene gjør det.
Tilbake til fortellingen om den unge Knut Hamsun: Han bosatte seg hos en av sine faddere i Lom, og ble betjent i butikken hans. Han har ikke fortalt hvorfor han flytta tilbake til Gudbrandsdalen, men skrev senere at han var «døl». Mulig er det en kombinasjon av en dragning mot fødestedet og misnøye med livet hos onkelen. Samtidig ser man av hans senere forfatterskap at han hadde fått en dragning mot nord og mot havet, så nordlendinger regner ham som «sin» minst like mye som gudbrandsdølene gjør det.
Linje 66: Linje 67:
{| style="float:right; clear:right; "
{| style="float:right; clear:right; "
|- style="vertical-align:top;"
|- style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Villa Havgløtt 1917.jpg|Villa Havgløtt i Larvik i 1917, året da familien Hamsun flytta til huset.|Anders Beer Wilse}}
|{{thumb|Villa Havgløtt 1917.jpg|[[Villa Havgløtt]] i Larvik da familien Hamsun flytta til huset.|[[Anders Beer Wilse]]|1917}}
|{{thumb|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg|Våningshuset på Nørholm.|Ukjent|1944}}
|{{thumb|Hovedhuset på Nørholm, Grimstad - no-nb digifoto 20150223 00111 bldsa HA0202.jpg|Våningshuset på Nørholm.|Ukjent|1944}}
|}
|}
Linje 102: Linje 103:


==Ettermæle==
==Ettermæle==
{{thumb høyre| Knut Hamsun Nobelprisen Aftenposten 1920.JPG|Faksimile fra Aftenposten 12. november 1920: utsnitt av omtale av offentliggjøringen av at Hamsun dette året var vinner av Nobelprisen i litteratur.}}
{{Thumb| Knut Hamsun Nobelprisen Aftenposten 1920.JPG|Faksimile fra Aftenposten 12. november 1920: utsnitt av omtale av offentliggjøringen av at Hamsun dette året var vinner av Nobelprisen i litteratur.}}
Selv om Hamsun uten tvil er en av våre største forfattere, førte hans handlinger og skriverier under krigen til at hans popularitet dalte. Det kom likevel nokså raskt artikler som forsvarte forfatteren, og påpekte at hans forfatterskap måtte sees for seg selv, og ikke i lys av hans handlinger under krigen. Det er ikke en urimelig holdning, ikke minst med tanke på at hans forfatterskap i all hovedsak stammer fra tida før han vendte seg mot nazismen. Og selv den romanen som kom etter at hans Hitler-svermeri tok til bærer får eller ingen spor av nazistisk ideologi. Like fullt er det ikke til komme bort fra at Hamsuns forhold til nazismen preger enhver debatt om ham. Selv om han er en selvsagt del av skolepensum i norsk, og hans bøker fortsatt leses av mange - og noen er filmatisert - har han ikke den samme status som for de få andre norske forfatterne av samme kaliber.  
Selv om Hamsun uten tvil er en av våre største forfattere, førte hans handlinger og skriverier under krigen til at hans popularitet dalte. Det kom likevel nokså raskt artikler som forsvarte forfatteren, og påpekte at hans forfatterskap måtte sees for seg selv, og ikke i lys av hans handlinger under krigen. Det er ikke en urimelig holdning, ikke minst med tanke på at hans forfatterskap i all hovedsak stammer fra tida før han vendte seg mot nazismen. Og selv den romanen som kom etter at hans Hitler-svermeri tok til bærer får eller ingen spor av nazistisk ideologi. Like fullt er det ikke til komme bort fra at Hamsuns forhold til nazismen preger enhver debatt om ham. Selv om han er en selvsagt del av skolepensum i norsk, og hans bøker fortsatt leses av mange - og noen er filmatisert - har han ikke den samme status som for de få andre norske forfatterne av samme kaliber.  


Linje 176: Linje 177:


{{DEFAULTSORT:Hamsun, Knut}}
{{DEFAULTSORT:Hamsun, Knut}}
[[kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[kategori:Vågå kommune]]
[[Kategori:Vågå kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]