Knut Knutsen (1903–1969): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}}
{{thumb|Arkitekt Knut Knutsen faksimile 1969.jpg|Faksimile fra [[Arbeiderbladet]] 11. juli 1969: utsnitt av omtale av bortgangen til Knut Knutsen.}}
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969. Han var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966. Han er rekna som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
'''[[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]]''' (født 4. desember [[1903]] i [[Oslo]], død 9. juli  [[1969]] i [[Kragerø]]) var en [[arkitekt]] som virka i [[Oslo]] i perioden 1925–1969, gjerne rekna som som ein av etterkrigstidas fremste norske arkitektar.
 
== Familie ==
Knut Knudsen var son av bankbokholder Eivind Knudsen (1874–1928) og Adelheid Sitt (1882–1975) og vart gift i 1930 med tekstilkunstnar Hjørdis Christiansen (1905–1992). Han var nevø av arkitektane [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] (1864–1911) og [[Sverre Knudsen (1872–1954)|Sverre Knudsen]] (1872–1954). Sønnen [[Bengt–Espen Knutsen]] (født 1933) ble óg ein anerkjent arkitekt, og arbeidde med faren før han etablerte eigen praksis i 1965.
 
== Liv og virke ==
Knut Knutsen var utdanna ved [[Statens håndverks- og kunstindustriskole]] i  1925, var assistent hos Sverre Knudsen 1925–1928, Ole Øvergaard 1928–1934. Knutsen hadde eigen praksis i Oslo frå 1936, han var avdelingsleiar ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO) frå 1959 og professor AHO 1966.  
   
   
I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe. (ARK Odds) Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28,  forretningsgard for O Johanson manufaktur, 1949 og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.
I [[Bodø]] har han teikna Storgata 7, forretningsgård for Gustav Moe (ARK Odds). Moe engasjerte Knutsen i 1945, bygningen vart reist i 1949. Han har også teikna Storgata 28,  forretningsgard for O Johanson manufaktur (1949) og Storgata 30. Forretningsgård for Tjærandsen.


Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har også teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952.
Bland hans andre arbeid kan særleg nemnast hans eige sommarhus i [[Portør]] 1949, [[Hotell Viking (Oslo)|Hotell Viking]] i Oslo i 1952, [[Strand Hotel (Gjøvik)|Strand Hotel]] på [[Gjøvik]], [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i Oslo og [[Holmen kirke (Asker)|Holmen kirke]] i Asker frå 1965. Han har og teikna Norges ambassade i [[Stockholm]], 1952.


Knut Knudsen var nevø av arkitektane [[Finn Knudsen (1864–1911)|Finn Knudsen]] (1864–1911) og [[Sverre Knudsen (1872–1954)|Sverre Knudsen]] (1872–1954). Sønnen [[Bengt–Espen Knutsen (1933–)]] ble også en anerkjent arkitekt, og samarbeidet med sin far før han etablerte egen praksis i 1965.
I 1939 vart han tildelt den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottakar av den første [[Treprisen]].


I 1939 vart han tildele den franske [[Æreslegionen]]. I 1961 var han mottaker av den første [[Treprisen]].
Knutsen er gravlagd på [[Ris kirkegård (Oslo)|Ris kirkegård]] i Oslo. Titlane ''Arkitekt'' og ''Professor'' er nytta på gravminnet.


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 15: Linje 21:
Enebakkveien 20.png|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] 20 på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], oppført 1936.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1936-1949}}
Enebakkveien 20.png|[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] 20 på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], oppført 1936.{{byline|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1936-1949}}
Oslo Holmenkollveien 124 160312.jpg|[[Holmenkollveien (Oslo)|Holmenkollveien]] 124 i Oslo, oppført i 1939. Endringer i 1945 ved samme arkitekt. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2016}}
Oslo Holmenkollveien 124 160312.jpg|[[Holmenkollveien (Oslo)|Holmenkollveien]] 124 i Oslo, oppført i 1939. Endringer i 1945 ved samme arkitekt. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2016}}
Østhornveien 13 Oslo Villa Natvig.jpg|Villa Natvig ([[Østhornveien (Oslo)|Østhornveien]] 13) i Oslo, oppført 1945 for [[Haakon Natvig]].{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Knut Knutsen hytte Portør.png|Knutsens hytte i [[Portør]], tilpasset terrenget, oppført 1949.{{byline|Talette Rørvik Simonsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1949-1951}}
Knut Knutsen hytte Portør.png|Knutsens hytte i [[Portør]], tilpasset terrenget, oppført 1949.{{byline|Talette Rørvik Simonsen/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]]|1949-1951}}
Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg|[[Strandhotellet (Gjøvik)|Strandhotellet]] på [[Gjøvik]] ''Strand Hotel'', oppført 1946–1951.{{byline|[[Jac Brun]]|1954}}
Gjøvik - no-nb digifoto 20151127 00020 NB MIT FNR 14048.jpg|[[Strandhotellet (Gjøvik)|Strandhotellet]] på [[Gjøvik]] ''Strand Hotel'', oppført 1946–1951.{{byline|[[Jac Brun]]|1954}}
Skribenter
95 491

redigeringer