Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: '''Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm''' (trolig død omkring 1631) var lagmann i Skien fra omkring 1599 til 1603. Han ble tatt ut av lagmannsembetet, men fortsatte...) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref> | Lagmann [[Peder Jørgensen (lagmann)|Peder Jørgensen]] i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og [[Nils Mund]] om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra [[Steigen]] en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon!<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. III, s. 643.</ref> | ||
I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)|]] og [[Rørerud (Skien)|]] av [[Gjerpen prosti|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)|]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)|]]» tillagt seg av krongodset,</ref> | I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene [[Røre (Skien)|Røre]] og [[Rørerud (Skien)|Rørerud]] av [[Gjerpen prosti|Gjerpen prostigods]] mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården [[Enge (Skien)|Enge]] fra seg mot selv å få gården «[[Gurenbro (Skien)|Gurenbro]]» tillagt seg av krongodset,</ref> | ||
Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631. | Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler [[Jens Bjelke]] og lagmann [[Tomas Jensen (lagmann)|Tomas Jensen]] i Skien.<ref>''Norske Rigs-Registranter'', bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.</ref> Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
{{DEFAULTSORT:Knutsen, Knut}} | {{DEFAULTSORT:Knutsen, Knut}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Lagmenn]] | ||
[[Kategori:Skien kommune]] | [[Kategori:Skien kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]] | [[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 17:00
Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm (trolig død omkring 1631) var lagmann i Skien fra omkring 1599 til 1603.
Han ble tatt ut av lagmannsembetet, men fortsatte å utføre oppgaver på vegne av kongen som «Vor Mand og Tjener».[1]
Han var svigersønn til forrige lagmann, Pros Lauritsen, og var gift med Karine Prosdatter.
Lagmann Peder Jørgensen i Oslo 1599–1619 vikarierte flere ganger under Knut Knutsens fravær. I 1601 skriver Kongen til Knutsen og Nils Mund om Pros Lauritsen «eders afgangne Fader» som skal ha bragt med seg fra Steigen en gammel norsk bok der det er nevnt et privilegium om fjellfinnene fikk av «avgangne» kong Haakon![2]
I 1604 ble det foretatt et makeskifte av noen gårder mellom kronen og Knut Knutsen.[3]
Knutsen måtte så sent som i 1630 erstatte den avdøde danske rikskansler i fire kommisjoner. Knutsen skulle dømme i sakene sammen med den norske kansler Jens Bjelke og lagmann Tomas Jensen i Skien.[4] Da kongen året etter krevde fortgang i kommisjonsarbeidet, er Knutsen ikke nevnt. Han kan være avgått ved døden i 1631.
Referanser
- ↑ Det er gjort inngående rede for dette i avsnittet om endringene i rettsvesenet 1590–1607 i Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014)
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. III, s. 643.
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. IV, s. 81f, 85, 87. Han hadde fått gårdene Røre og Rørerud av Gjerpen prostigods mens han var lagmann, men dette måtte han gi tilbake til prostigodset. Etter han hadde trådt tilbake som lagmann makebyttet han gården Enge fra seg mot selv å få gården «Gurenbro» tillagt seg av krongodset,
- ↑ Norske Rigs-Registranter, bd. VI, s. 270. Kongebrev av 20. desember 1630.
|
Knut Knutsen til Mosberggaard og Nørholm er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |