Kobbereksportprosjektet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(8 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside|Kobbereksportprosjektet}}
{{Forside|Kobbereksportprosjektet}}
<onlyinclude>{{thumb|Smelthytta på Røros maleri.jpg|På dette maleriet fra 1821 av Jacob Andersen ser vi Smelthytta på Røros i full aktivitet.|Rørosmuseet}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Smelthytta på Røros maleri.jpg|På dette maleriet fra 1821 av Jacob Andersen ser vi Smelthytta på Røros i full aktivitet.|Rørosmuseet}}</onlyinclude>
{{Toll kobber}}
 
<onlyinclude>'''[[Kobbereksportprosjektet]]''' har gjort tilgjenglig data over kobbereksporten fra [[Trondheim]] 1751 til 1793. Dataene er tilgjengelig i to databaser:
<onlyinclude>'''[[Kobbereksportprosjektet]]''' har gjort tilgjenglig data over kobbereksporten fra [[Trondheim]] 1751 til 1793. Dataene er tilgjengelig i to databaser:


* Kobberlikvidasjonslister som viser tilførselen, utskipningen og lagrene av kobber fra ulike verk for hver av kobberverkseierne.  
* Kobberlikvidasjonslister viser tilførselen, utskipningen og lagrene av kobber fra ulike verk for hver av kobberverkseierne.
* ”Utskipningslistene” som viser hvilke kapteiner, til hvor og mengden fra ulike verk kobberet  er ført for hver av eksportørene. Disse var ikke nødvendigvis bare var eiere i kobberverkene.  
* «Utskipningslistene» viser kapteiner, steder og mengder kobber fra ulike verk for hver av eksportørene. Disse var ikke nødvendigvis bare eiere i kobberverkene.</onlyinclude>
 
Tilgjengeliggjøringen var et samarbeid mellom i samarbeid med [[Museene i Sør-Trøndelag]], [[Byantikvaren i Trondheim]], Verdensarvkoordinatoren ved [[Røros kommune]] og prosjektet «Kobber i tidligmoderne tid» ved [[UiO]].<ref>http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/kobber-i-tidlig-moderne-tid.-en-komparativ-studie/</ref> Prosjektet ble ledet av [[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]].
 
<onlyinclude>For informasjon om kobbereksporten før 1751, se Trondheim tollsteds tollbøker. For tiden etter 1793 ble kobbereksporten igjen ført sammen med den øvrige eksporten. Det har ikke vært mulig å gjøre disse listene tilgjengelig. For tilgang til informasjon om kobbereksporten på 1800-tallet, se SSBs handelsstatistikk. For 1835 er den tilgjengelig i transkribert form her.</onlyinclude>


Tilgjengligjøringen var et samarbeid mellom i samarbeid med [[Museene i Sør-Trøndelag]], [[Byantikvaren i Trondheim]], Verdensarvkoordinatoren ved [[Røros kommune]] og prosjektet [http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/prosjekter/kobber-i-tidlig-moderne-tid.-en-komparativ-studie/ «Kobber i tidligmoderne tid»] ved [[UiO]]. Prosjektet ble ledet av [[Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]].
== Utfordringer knyttet til å bruke kobbereksportlistene ==
Ulovlig handel og smugling var utbredt i på 1700-tallet. Dette innebærer at mengdene som er oppgitt i tollbøkene bare forteller om den lovlige handelen.


For informasjon om kobbereksporten før 1751, se Trondheim tollsteds tollbøker. For tiden etter 1793 ble kobbereksporten igjen ført sammen med den øvrige eksporten. Det har ikke vært mulig å gjøre disse listene tilgjengelig. For tilgang til informasjon om kobbereksporten på 1800-tallet, se SSBs handelsstatistikk. For 1835 er denne tilgjengelig transkribert form her.</onlyinclude>
I sammenheng med kobbereksporten ble det i 1720-årene avdekket utstrakt, organisert smugling, uten at det førte til at noen ble straffeforfulgt. Etter dette er det få spor etter ulovlig handel med kobber. Det betyr likevel ikke at det ikke forekom.


== Utfordringer knyttet til å bruke kobbereksporlistene ==
Destinasjonene for skipene som er oppført i «utskipningslistene», kan ikke forstås som de endelige markedene. Ved avreise meldte skipperen fra om den første planlagte ankomsthavnen, ikke det endelige avsetningsstedet for varene.
<!-- Denne seksjonen er lagt på egen side, ettersom den skal vises separat på forsida. Gå til https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Forside:Kobbereksportprosjektet/Kildebruk for å redigere den -->


{{:Forside:Kobbereksportprosjektet/Kildebruk}}
Feilføringer kan ha forekommet. Skriveren kan i samtiden ha ført, eller regnet feil, enten med vilje eller ikke. Dobbeltføringene av dataene ville likevel trolig gjort at det i samtiden var relativt enkelt å oppdage slikt. Feil kan også ha skjedd i den nåtidige tilgjengeliggjøringen. Korrekturrutiner har vært en forsikring mot dette, mens lenker til bilder av originalkilden er lagt ved transkriberingen for at publikum selv kan kontrollere om ønskelig.


==Annet==
==Annet==


Priser for varer ved provianthuset på Røros er gjort tilgjengelig i en egen prishistorisk database som finnes her
Priser for varer ved provianthuset på Røros er gjort tilgjengelig i en egen prishistorisk database.


==Undervisningsopplegg==
==Undervisningsopplegg==
Det har også blitt utviklet undervisningsopplegg for historie i videregående skole. Dette kan lastes ned [http://toll.lokalhistorie.no/listene/varelister/kobbereksport-1/skole-og-undervisning her].
Det har også blitt utviklet undervisningsopplegg for historie i videregående skole.<ref>http://toll.lokalhistorie.no/listene/varelister/kobbereksport-1/skole-og-undervisning</ref>
 
==Lenker og litteratur ==
===Museer===
 
* [http://rorosmuseet.no/ Rørosmuseet]].
* [http://www.mist.museum.no/ Museene i Sør-Trøndelag].
===Andre nettsteder som tar for seg det norske kobberet===
 
* [http://www.roros.kommune.no/Om-roros/ Røros kommune].
* [https://kulturpunkt.org/owner/44/group/151/record/962 Røros bergstad og cirmumferens].
* [http://www.bergstaden.org/no/ Bergstaden].
* [http://www.verdensarvenroros.no/ Verdensarven Røros].
===Bøker===


*Kvikne kobberverk:
==Se også ==
** Hagen, Olav Tryggve, K''vikne : ei bygdebok. B. 2 : Gardsbruk, koparverk'', Oslo : Bokcentralen, 1951 
* [[Bibliografi:Kobbereksport|Bibliografi for kobbereksport]]
* Løkken kobberverk
** ''Løkken verk : en norsk grube gjennom 300 år'', Trondheim: Brun, 1954
* Folldal kobberverk
** ''Folldal verk gjennom 240 år : historiske trekk, 1748-1988'', Folldal; Folldal verk, 1988.
* Selbu kobberverk
** Rolseth, P.O., ''Selbo kobber-værk'', Selbu og Tydal historielag, 1945
* Røros kobberverk
** Ødegaard, Sverre: ''Bergstaden Røros'', Oslo : ARFO, 1997
** Hjort, Peder, ''Historisk Beretning om Røraas Kobberværk, fra dets første Udfindelse og Anlæg 1646 intil Aar 1679'', Trondheim : NTH-trykk, for Norges tekniske høgskole, 1968
** Dahle, H.C. ''Røros kobberværk : 1644-1894'', Trondhjem : [s.n.], 1894
** Nisen, Gunnar Brun, ''Røros kobberverk 1644-1974'', Trondheim, 1976
** Øisang. Ole, ''Røros Kobberverks historie'', Trondheim : Rørosbokkomiteen : kommisjon hos Globus-forlaget, 1946
** Prytz, A.R., ''Aarbok for Røros, 1644-1912'', [Røros] : [s.n.], 1913
** Seresse, Volker, ''Tysk bergverkstradisjon ved Røros kobberverk 1671-1685 : en undersøkelse om innvandring av bergfolk fra Sachsen ogHarzregionen til Norge og deres virksomhet på 1600-tallet'', [Trondheim] : Tapir, 1992


===Arkivkataloger===
==Fotnoter ==
* Privatarkiv : katalog over privatarkiv i Statsarkivet i Trondheim. 4 : Privatarkiv 211 Røros kobberverk og 212 Folldal verk
<references />
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Rekneskap/Tollrekneskap Tollregnskap i Riksarkivet].
{{Bm}}


[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]
[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]]
[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]]
[[Kategori:Bergverk]]
[[Kategori:Bergverk]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 12:19

På dette maleriet fra 1821 av Jacob Andersen ser vi Smelthytta på Røros i full aktivitet.
Foto: Rørosmuseet

Kobbereksportprosjektet har gjort tilgjenglig data over kobbereksporten fra Trondheim 1751 til 1793. Dataene er tilgjengelig i to databaser:

  • Kobberlikvidasjonslister viser tilførselen, utskipningen og lagrene av kobber fra ulike verk for hver av kobberverkseierne.
  • «Utskipningslistene» viser kapteiner, steder og mengder kobber fra ulike verk for hver av eksportørene. Disse var ikke nødvendigvis bare eiere i kobberverkene.

Tilgjengeliggjøringen var et samarbeid mellom i samarbeid med Museene i Sør-Trøndelag, Byantikvaren i Trondheim, Verdensarvkoordinatoren ved Røros kommune og prosjektet «Kobber i tidligmoderne tid» ved UiO.[1] Prosjektet ble ledet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur.

For informasjon om kobbereksporten før 1751, se Trondheim tollsteds tollbøker. For tiden etter 1793 ble kobbereksporten igjen ført sammen med den øvrige eksporten. Det har ikke vært mulig å gjøre disse listene tilgjengelig. For tilgang til informasjon om kobbereksporten på 1800-tallet, se SSBs handelsstatistikk. For 1835 er den tilgjengelig i transkribert form her.

Utfordringer knyttet til å bruke kobbereksportlistene

Ulovlig handel og smugling var utbredt i på 1700-tallet. Dette innebærer at mengdene som er oppgitt i tollbøkene bare forteller om den lovlige handelen.

I sammenheng med kobbereksporten ble det i 1720-årene avdekket utstrakt, organisert smugling, uten at det førte til at noen ble straffeforfulgt. Etter dette er det få spor etter ulovlig handel med kobber. Det betyr likevel ikke at det ikke forekom.

Destinasjonene for skipene som er oppført i «utskipningslistene», kan ikke forstås som de endelige markedene. Ved avreise meldte skipperen fra om den første planlagte ankomsthavnen, ikke det endelige avsetningsstedet for varene.

Feilføringer kan ha forekommet. Skriveren kan i samtiden ha ført, eller regnet feil, enten med vilje eller ikke. Dobbeltføringene av dataene ville likevel trolig gjort at det i samtiden var relativt enkelt å oppdage slikt. Feil kan også ha skjedd i den nåtidige tilgjengeliggjøringen. Korrekturrutiner har vært en forsikring mot dette, mens lenker til bilder av originalkilden er lagt ved transkriberingen for at publikum selv kan kontrollere om ønskelig.

Annet

Priser for varer ved provianthuset på Røros er gjort tilgjengelig i en egen prishistorisk database.

Undervisningsopplegg

Det har også blitt utviklet undervisningsopplegg for historie i videregående skole.[2]

Se også

Fotnoter