276 671
redigeringer
Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet (vis kilde)
Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 08:26
, 13 marsRobot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Smelthytta på Røros 128 - garkobber.jpg| | {{forside|Kobbereksportprosjektet}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Smelthytta på Røros 128 - garkobber.jpg|Gahrkobber på Smelthytta på Røros. Dette er den eneste større biten med gahrkobber som er igjen på Røros, og den er utstilt i museumsbutikken der.|Chris Nyborg|2014}}</onlyinclude> | |||
Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu | <onlyinclude>Hoveddelen av '''[[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|det norske kobberet på 1700-tallet]]''' ble hentet ut av berggrunnen i [[Trøndelag]]. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer. | ||
Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu kobberverk|Selbu]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]] var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.</onlyinclude><ref>Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017.</ref> <onlyinclude> | |||
De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.</onlyinclude> | De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.</onlyinclude> | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
== Videre lesing == | == Videre lesing == | ||
* Anna Tranberg and Knut Sprauten (eds.): ''Norsk bondeøkonomi''. Utg. Samlaget. 1996. {{ | * Anna Tranberg and Knut Sprauten (eds.): ''Norsk bondeøkonomi''. Utg. Samlaget. 1996. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051008073}} | ||
* Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017. | * Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017. | ||
{{F2}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Bergverk]] | ||
[[Kategori:1700-tallet]] | [[Kategori:1700-tallet]] | ||
[[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]] | [[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]] | ||