Skribenter
95 092
redigeringer
Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet (vis kilde)
Sideversjonen fra 7. nov. 2017 kl. 08:45
, 7. nov. 2017Lenkefiks
(oppgraderer til F2) |
m (Lenkefiks) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>Hoveddelen av '''[[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|det norske kobberet på 1700-tallet]]''' ble hentet ut av berggrunnen i [[Trøndelag]]. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer. | <onlyinclude>Hoveddelen av '''[[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|det norske kobberet på 1700-tallet]]''' ble hentet ut av berggrunnen i [[Trøndelag]]. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer. | ||
Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu | Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu kobberverk|Selbu]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]] var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.</onlyinclude><ref>Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017.</ref> <onlyinclude> | ||
De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.</onlyinclude> | De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.</onlyinclude> | ||