322 982
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Smelthytta på Røros 128 - garkobber.jpg|Garkobber på Smelthytta på Røros. Dette er den eneste større biten med garkobber som er igjen på Røros, og den er utstilt i museumsbutikken der.|Chris Nyborg|2014}}. | |||
Hoveddelen av ''[[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|det norske kobberet på 1700-tallet]]'' ble hentet ut av berggrunnen i [[Trøndelag]]. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer. | Hoveddelen av ''[[Kobberproduksjon i Norge på 1700-tallet|det norske kobberet på 1700-tallet]]'' ble hentet ut av berggrunnen i [[Trøndelag]]. Fra gruvene ble kobbermalmen fraktet til kobberverk i nærheten. På kobberverkene ble de gjort om til gahrkobber. I gahrkobberet var det meste av avfallsstoffer og andre mineraler blitt skilt ut, skjønt det måtte bearbeides mer for å kunne brukes til å lage produkt som gryter, kobbertråd eller andre varer. | ||
Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu kobberver|Selbu]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]] var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.<ref>Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017.</ref> | Av kobberverkene som var i drift gjennom 1700-tallet var [[Røros kobberverk]] det største. Kobberverkene [[Kvikne kobberverk|Kvikne]], [[Selbu kobberver|Selbu]] og [[Løkken kobberverk|Løkken]] var også i drift det meste av århundret, samt noen mindre som bare var i drift i kortere perioder. Produksjonen ved Røros utgjorde om lag 80% eller mer av den samlede kobberproduksjonen. De andre utgjorde samlet mellom 10 og 20%.</onlyinclude><ref>Ragnhild Hutchison, upublisert manuskript, 2017.</ref> <onlyinclude> | ||
De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi. | De norske kobberverkenes var, med noen svinginger, jevnt over stigende gjennom mye av 1700-tallet. Toppen var rundt 1770, og etter det sank den jevnt. Nedgangen var ikke skapt av mangel på kobberårer, men fordi det var store vansker med å skaffe nok trevirket som trengtes som brensel til verkenes produksjon av gahrkobber. Dette problemet ble ikke løst før verkene i første halvdel av 1800-tallet tok i bruk nye ovner som brukte mer brenseleffektiv teknologi.</onlyinclude> | ||
== Eiere og arbeidere == | == Eiere og arbeidere == | ||
Linje 43: | Linje 44: | ||
[[Kategori:1700-tallet]] | [[Kategori:1700-tallet]] | ||
[[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] | [[Kategori:Prosjektgruppen Historisk infrastruktur]] | ||
{{F1}} |
redigeringer