276 815
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Kobberslager}} | {{leksikon|Kobberslager}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg|Kobberkjele produsert i | <onlyinclude>{{thumb|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude> | ||
'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en '' | <onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen. | ||
Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser. | Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
* [[Leksikon:Kobberslager|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''. | * [[Leksikon:Kobberslager|Kobberslager]] i ''Norsk historisk leksikon''. | ||
* {{WP-lenke|Kobberslager|nb}}. | * {{WP-lenke|Kobberslager|nb}}. | ||
* Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{ | * Sælen, Frithjof: ''75 år renner ut- : Bergens kobber- og blikkenslagerlaug 1918-1993''. [Bergen]. 1993. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007121100055}}. | ||
[[Kategori:Yrkesgrupper]] | [[Kategori:Yrkesgrupper]] | ||
[[Kategori:Metallarbeid]] | [[Kategori:Metallarbeid]] | ||
[[ | [[Kategori:Historisk infrastruktur - kobber]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{bm}} |