Kobberslager: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»
m (Teksterstatting – «{{bokm.}}» til «bokmål»)
m (Teksterstatting – «{{nyn.}}» til «nynorsk»)
Linje 2: Linje 2:
<onlyinclude>{{thumb|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg|Kobberkjele produsert i Singsås i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.|Norsk Folkemuseum}}</onlyinclude>
{{toll kobber}}
{{toll kobber}}
<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; {{nyn.}} '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.
<onlyinclude>'''[[Kobberslager]]''' ([[bokmål]]; [[nynorsk]] '''koparslagar''') eller ''kobbersmed'' (bokm.; nyn. ''koparsmed'') var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmiðr'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen.


Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.  
Den eneste byen som fikk et [[laug]] for kobberslagere var Bergen. Håndverket ble skilt ut som eget fag på 1400-tallet. Vi vet ikke sikkert når lauget i Bergen ble grunnlagt; det er nevnt første gang i 1674, men kan være fra [[middelalderen]]. Kobberslagernes nærmeste yrkesbrødre var [[gjørtler]]ne, som støpte i messing og bronse. Som yrkesnavnet tilsier brukte kobberslagerne hammer og ambolt for å forme metallet. På 1700-tallet begynte de også å bruke trykkbenker for å forme produktene, og senere kom også valser.  
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer