323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{leksikon|Kobberslager}} | {{leksikon|Kobberslager}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.|Norsk Folkemuseum}} | <onlyinclude>{{thumb|Kobberkjele Singsås NF 1951-0399.jpg|Kobberkjele produsert i Singåss i 1885. Singsåskobberet var viden kjent, og bygda hadde aktive kobberslagere fra 1600-tallet og helt fram til omkring 1945.|Norsk Folkemuseum}} | ||
{{toll kobber}} | |||
'''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen. | '''[[Kobberslager]]''' eller ''kobbersmed'' var betegnelsen på de som lagde [[kobbertøy]], altså kjøkkenutstyr, brennevinsapparater, stamper og bøtter og annet av [[kobber]]. Den første referansen til en kobbersmed i Norge er fra [[Bergen]], der en ''katlasmi∂r'' er nevnt i 1282. Kjeltepinker eller kjelesmed var også vanlige navn på yrket. Storhetstida for yrket var gjennom 1700-åra og fram til 1850. Etter dette tok [[blikkenslager]]ne over det meste av produksjonen. | ||