Kolbu stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Kolbu stasjon 1904.jpg|Kolbu stasjon rundt 1904.|[[Ingeborg Berg Zeiner|Ingeborg Berg]]}} | ||
'''[[Kolbu stasjon]]''' er en tidligere jernbanestasjon på [[Skreiabanen]] i [[Kolbu]] i [[Østre Toten kommune]]. Den ligger 287,6 moh. og | {{thumb|Kolbu stasjon 2020.JPG|Stasjonsområdet i 2020.|Torill Næss}} | ||
'''[[Kolbu stasjon]]''' er en tidligere jernbanestasjon på [[Skreiabanen]] i [[Kolbu]] i [[Østre Toten kommune]]. Den ligger 287,6 moh. og 9,07 kilometer fra utgangsstasjonen [[Reinsvoll stasjon|Reinsvoll]]. I de første planene for Skreiabanen kalles stasjonen ''Narum'', fordi den er bygd på grunnen fra garden [[Narum (Kolbu)|Narum]] i Kolbu. | |||
Den ble tatt i bruk i 1902, samtidig med sjølve Skreiabanen, og hadde da status som stoppested. De første åra var det bare et ekspedisjonsskur her, men i 1911 ble det påbygd en boligdel, og i 1916 fikk Kolbu status som stasjon. Rundt stasjonsområdet hadde det da begynt å utvikle seg en tettbebyggelse, noe som ble starten på tettstedet [[Ner-Kolbu]]. | Den ble tatt i bruk i 1902, samtidig med sjølve Skreiabanen, og hadde da status som stoppested. De første åra var det bare et ekspedisjonsskur her, men i 1911 ble det påbygd en boligdel, og i 1916 fikk Kolbu status som stasjon. Rundt stasjonsområdet hadde det da begynt å utvikle seg en tettbebyggelse, noe som ble starten på tettstedet [[Ner-Kolbu]]. | ||
Persontrafikken på Skreiabanen opphørte i 1963, men godstrafikken fortsatte fram til 1987. Kolbu stasjon var ubetjent fra 1982. Etter nedleggelsen av banen ble stasjonsbygningen brukt som privatbolig, men natt til 17. juli 2004 | Persontrafikken på Skreiabanen opphørte i 1963, men godstrafikken fortsatte fram til 1987. Kolbu stasjon var ubetjent fra 1982. Etter nedleggelsen av banen ble stasjonsbygningen brukt som privatbolig, men natt til 17. juli 2004 brant den ned. I ''[[Oppland Arbeiderblad]]s'' omtale av brannen heter det at «Huset er å betrakte som totalskadd. Beboerne av huset er på ferie. Ingen kom til skade som følge av brannen.» Godshuset klarte seg imidlertid, og står fortsatt (pr. 2020). | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*[https://www.oa.no/nyheter/kolbu-stasjon-totalskadet-i-brann/s/1-81-1185427 OA.no: «Kolbu stasjon totalskadet i brann» (publisert 19. juli 2004).] | |||
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002, s. 28. | |||
[[Kategori:Skreiabanen]] | [[Kategori:Skreiabanen]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Kolbu]] | [[Kategori:Kolbu]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1987]] | |||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 5. jun. 2020 kl. 09:48
Kolbu stasjon er en tidligere jernbanestasjon på Skreiabanen i Kolbu i Østre Toten kommune. Den ligger 287,6 moh. og 9,07 kilometer fra utgangsstasjonen Reinsvoll. I de første planene for Skreiabanen kalles stasjonen Narum, fordi den er bygd på grunnen fra garden Narum i Kolbu.
Den ble tatt i bruk i 1902, samtidig med sjølve Skreiabanen, og hadde da status som stoppested. De første åra var det bare et ekspedisjonsskur her, men i 1911 ble det påbygd en boligdel, og i 1916 fikk Kolbu status som stasjon. Rundt stasjonsområdet hadde det da begynt å utvikle seg en tettbebyggelse, noe som ble starten på tettstedet Ner-Kolbu.
Persontrafikken på Skreiabanen opphørte i 1963, men godstrafikken fortsatte fram til 1987. Kolbu stasjon var ubetjent fra 1982. Etter nedleggelsen av banen ble stasjonsbygningen brukt som privatbolig, men natt til 17. juli 2004 brant den ned. I Oppland Arbeiderblads omtale av brannen heter det at «Huset er å betrakte som totalskadd. Beboerne av huset er på ferie. Ingen kom til skade som følge av brannen.» Godshuset klarte seg imidlertid, og står fortsatt (pr. 2020).
Kilder og litteratur
- OA.no: «Kolbu stasjon totalskadet i brann» (publisert 19. juli 2004).
- Aars, Ivar og Bjørn Karsrud: Hundre år på sporet, Nye Valdresbanen 2002, s. 28.