Forskjell mellom versjoner av «Kolera»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
'''[[Kolera]]''' er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien ''vibrio cholerae''. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet.
+
'''[[Kolera]]''' er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien ''vibrio cholerae''. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.
  
 
Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  
 
Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september [[1832]]. I oktober samme år var det et utbrudd i [[Drammen]], der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.  
Linje 5: Linje 5:
 
Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  
 
Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.  
  
Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall.
+
Den siste spredningen i Norge ble funnet i [[1873]]. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 %& beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. Utbrudd av kolera er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold.  
  
 
==Se også==
 
==Se også==
Linje 14: Linje 14:
 
* [[Koleratilfeller i Son]].
 
* [[Koleratilfeller i Son]].
  
 +
== Litteratur og kilder ==
 +
[https://sml.snl.no/kolera Kolera] i ''Store medisinske leksikon''.
 
[[Kategori:Sjukdommer]]
 
[[Kategori:Sjukdommer]]

Revisjonen fra 20. apr. 2020 kl. 17:04

Kolera er en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien vibrio cholerae. Sykdommen rammer mage- og tarmsystemet, og fører til diaré og uttørring. Uten behandling har sykdommen høy dødelighet. Medisinsk behandling av kolera består først og fremst i rehydrering (væskebehandling) for å kompensere for væsketapet. Ettersom det er en bakteriell sykdom kan man også bruke antibiotika, men i de fleste tilfeller er dette ikke nødvendig. Med riktig behandling overlever de aller fleste sykdommen.

Sykdommen ble først oppdaget i Norge i september 1832. I oktober samme år var det et utbrudd i Drammen, der 33 mennesker ble smittet. 23 av dem døde. Man hadde da allerede en del ordninger på plass for å forhindre en epidemi, og disse ble i årene som fulgte styrket. Blant annet fikk alle havner karantenekommisjoner, som undersøkte mulige tilfeller, satte syke i karantene og sørget for at likene av koleraofre ble gravlagt på isolerte steder.

Den første som forsto hvordan kolera smitter, var den engelske legen John Snow, som etter den store koleraepidemien i London i 1853 lanserte teorien om at smitten ble overført gjennom drikkevannet. Han kjempet en lang kamp mot det medisinske establishment, myndigheter og vannverk, som forfektet den rådende oppfatningen at kolera ble spredd med «miasma i atmosfæren», altså forpestet luft. Da sykdommen dukket opp igjen i Soho året etter, satte han seg fore å finne kilden. Etter å ha utført et stort antall intervjuer med smittede, kunne han fastslå at smitten stammet fra én bestemt vannpumpe i Broad Street. Etter at man hadde forstått at smitten ofte kom gjennom mat og drikke ble det lettere å forhindre nye tilfeller.

Den siste spredningen i Norge ble funnet i 1873. I senere år har det vært noen tilfeller av at personer har hatt kolerasmitte med fra andre deler av verden, men med dagens helsevesen og hygienestandard har dette ikke ført til spredning eller dødsfall. Det finnes en vaksine mot kolera, som anbefales og i noen tilfeller pålegges ved reiser til steder med pågående epidemier. Vaksinen gir omkring 85 %& beskyttelse i de første seks månedene og så avtagende effekt i rundt halvannet år til. Utbrudd av kolera er oftest kobla til krigssituasjoner eller større katastrofer som fører til at mange mennesker samles på steder med utilstrekkelige sanitærforhold.

Se også

Litteratur og kilder

Kolera i Store medisinske leksikon.