Koleraepidemier i Christiania: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenke Halling
(Ny side: <onlyinclude>'''Koleraepidemier i Christiania''' omhandler flere omfattende epidemier i 1800-tallets Christiania (Oslo). Kolera er en smittsom sykdom som angriper ma...)
 
m (lenke Halling)
Linje 15: Linje 15:
Under epidemien i 1853 ble det registrert 1421 koleradødsfall, det vil omkring fire prosent av befolkningen. Epidemien varte fra slutten av juni til slutten av november, og rammet igjen særlig hardt i de fattige bydelene. Men denne epidemien rammet også de mer velstående: Det første tilfellet man konstaterte var statsråd [[Søren Anton Wilhelm Sørensen]], som døde i juni 1853. I selve Christiania, [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], ble like fullt bare 3,5 % smittet, mens tallene for forstedene var langt verre: [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] 7,5 %, Enerhaugen 9,3 % og [[Tøyen]]/[[Grønland (Oslo)|Grønland]] 13%. Rundt 60 % av de som ble smittet døde av sykdommen. Utbruddet vokste i styrke gjennom sommeren. Man skal ha hørt skramlingen av syke- og likvogner overalt i byen, og på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] samlet folk seg ved det medisinske hovedkvarteret som ble satt opp. Verst var det i perioden 5. til 11. september med 596 syke, hvorav 379 døde. Et slikt mannefall i løpet av en uke må ha skapt panikk i befolkningen, men heldigvis avtok sykdommen i styrke, og i løpet av november var epidemien over.
Under epidemien i 1853 ble det registrert 1421 koleradødsfall, det vil omkring fire prosent av befolkningen. Epidemien varte fra slutten av juni til slutten av november, og rammet igjen særlig hardt i de fattige bydelene. Men denne epidemien rammet også de mer velstående: Det første tilfellet man konstaterte var statsråd [[Søren Anton Wilhelm Sørensen]], som døde i juni 1853. I selve Christiania, [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]], ble like fullt bare 3,5 % smittet, mens tallene for forstedene var langt verre: [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] 7,5 %, Enerhaugen 9,3 % og [[Tøyen]]/[[Grønland (Oslo)|Grønland]] 13%. Rundt 60 % av de som ble smittet døde av sykdommen. Utbruddet vokste i styrke gjennom sommeren. Man skal ha hørt skramlingen av syke- og likvogner overalt i byen, og på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]] samlet folk seg ved det medisinske hovedkvarteret som ble satt opp. Verst var det i perioden 5. til 11. september med 596 syke, hvorav 379 døde. Et slikt mannefall i løpet av en uke må ha skapt panikk i befolkningen, men heldigvis avtok sykdommen i styrke, og i løpet av november var epidemien over.


En person som spesielt blir nevnt i forbindelse med denne epidemien er presten [[Honoratius Halling]]. Han var kjent fra arbeiderbydelene, hvor han klarte å utkonkurrere [[Marcus Thrane]]s arbeiderforeninger, og ga med fare for eget liv trøst og hjelp til syke og døende.
En person som spesielt blir nevnt i forbindelse med denne epidemien er presten [[Honoratus Halling]]. Han var kjent fra arbeiderbydelene, hvor han klarte å utkonkurrere [[Marcus Thrane]]s arbeiderforeninger, og ga med fare for eget liv trøst og hjelp til syke og døende.


Igjen måtte man anlegge en ny kirkegård, [[Sofienberg kirkegård]].
Igjen måtte man anlegge en ny kirkegård, [[Sofienberg kirkegård]].
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 403

redigeringer