Kongeveien Drammen-Kongsberg: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»)
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
::''Se også kulturminneløypa [[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''
::''Se også kulturminneløypa [[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bebyggelse på Skjelsbekkjordet og Lunde utenfor Vestfossen - WF067.jpg|Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved [[Vestfossen]]. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.|Widerøe/[[Eiker Arkiv]] (1961)}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Bebyggelse på Skjelsbekkjordet og Lunde utenfor Vestfossen - WF067.jpg|Hus på Skjelsbekkjordet og Lunde ved [[Vestfossen]]. Helt i forgrunnen ser vi den gamle Kongeveien fra 1620-tallet, som gikk via Lunde ned Vestfossen. I bakgrunnen ser vi Kongsbergveien, en veitrase som også ble tatt i bruk på 1600-tallet.|Widerøe/[[Eiker Arkiv]] (1961)}}
'''[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]]''' mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei og det første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen (Eiker)|Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].</onlyinclude>  
'''[[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]]''' mellom Drammen og Kongsberg var Norges første offentlige kjørevei, og den første veien i landet som fikk betegnelsen [[kongevei]]. Den ble anlagt på [[1620-tallet]] i forbindelse med opprettelsen av [[Kongsberg sølvverk]]. Veien gikk på nordsiden av [[Drammenselva]] fra [[Bragernes]] til [[Hokksund]], der det var offentlig sundsted for kryssing av elva. Deretter gikk veien vestover gjennom [[Fiskum]] og [[Kongsbergskogen (Eiker)|Kongsbergskogen]] til [[Kongsberg kommune|Kongsberg]].</onlyinclude>  


Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.
Veien var viktig for persontrafikk og for varetransporten, den såkalte [[magasinkjørselen]], til Kongsberg, som var avhengig av import av korn og andre matvarer. Mye av varetransporten gikk imidlertid på elva til Hokksund og til dels videre på [[Vestfosselva]] og over [[Fiskumvannet]]. Veien ble vedlikeholdt av bøndene i distriktet, som hadde ansvaret for hver sine roder.


Den opprinnelige veien var i bruk fram til [[1850-tallet]], da strekningen fra [[Darbu]] til Kongsberg ble lagt helt om. Strekningen mellom Drammen og Hokksund ble lagt om i flere etapper i løpet av siste halvdel av [[1900-tallet]], og i [[1989]] ble hovedveien lagt utenom sentrum av Hokksund. Da den nye hovedveien fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i [[2003]], var ikke lenger noe av den gamle veitraseen i bruk som hovedvei.  
Den opprinnelige veien var i bruk fram til [[1850-tallet]], da strekningen fra [[Darbu]] til Kongsberg ble lagt helt om. Strekningen mellom Drammen og Hokksund ble lagt om i flere etapper i løpet av siste halvdel av [[1900-tallet]], og i [[1989]] ble hovedveien lagt utenom sentrum av Hokksund. Da den nye hovedveien fra Hokksund til Kongsberg ble åpnet i [[2004]], var ikke lenger noe av den gamle veitraseen i bruk som hovedvei.  


Deler av den gamle vei eksisterer fortsatt, og det er bevart flere fine steinbruer fra 1700-tallet, blant annet [[Smedbrua]] og [[Tamburbrua]]. De gamle veistrekningene har navn som Gamle Kongsbergvei, Christian IVs vei, Gamleveien og Kongsveien. Fra [[1990-tallet]] har også betegnelsen [[Sølvveien]] blitt vanlig, etter at dette navnet ble tatt i bruk for å markedsføre turistattraksjoner i området.  
Deler av den gamle veien eksisterer fortsatt, og det er bevart flere fine steinbruer fra 1700-tallet, blant annet [[Smedbrua]] og [[Tamburbrua]]. De gamle veistrekningene har navn som Gamle Kongsbergvei, Christian IVs vei, Gamleveien og Kongsveien. Fra [[1990-tallet]] har også betegnelsen [[Sølvveien]] blitt vanlig, etter at dette navnet ble tatt i bruk for å markedsføre turistattraksjoner i området.  


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Smedbrua Øvre Eiker 2016.jpg|[[Smedbrua]] i Øvre Eiker fra 1767, ved Kongeveiens trasé.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Smedbrua Øvre Eiker 2016.jpg|[[Smedbrua]] i Øvre Eiker fra 1767, ved Kongeveiens trasé (her kalt Gamle Kongsbergvei).{{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>
</gallery>


Linje 20: Linje 20:
* Sellæg, Jo: Sølvveien (2002)
* Sellæg, Jo: Sølvveien (2002)
* [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/solvveien-med-bil Kulturminneløypa Sølvveien]
* [http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/solvveien-med-bil Kulturminneløypa Sølvveien]
<br />{{Eiker Leksikon}}<br />


[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]
[[Kategori:Kongsberg kommune]]

Navigasjonsmeny