322 982
redigeringer
Kongevillaene: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
|||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oscar II Villa Victoria.jpg|Kong [[Oscar II]] med medlemmer av hans hoff utenfor Villa Victoria|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|L. Szacinski]] (firmaet)/[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | {{thumb|Oscar II Villa Victoria.jpg|Kong [[Oscar II]] med medlemmer av hans hoff utenfor Villa Victoria. Kammerherre [[Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)|Ferdinand Egeberg]] i grå dress.|[[Ludwik Szacinski De Ravicz|L. Szacinski]] (firmaet)/[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | ||
'''[[Kongevillaene]]''' lå langs [[Christian Frederiks vei (Oslo)|Christian Frederiks vei]] langs stranden på vestsiden av [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], fra [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] til [[Huk (Oslo)|Huk]] i [[Oslo kommune]]. | '''[[Kongevillaene]]''' lå langs [[Christian Frederiks vei (Oslo)|Christian Frederiks vei]] langs stranden på vestsiden av [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]], fra [[Paradisbukta (Oslo)|Paradisbukta]] til [[Huk (Oslo)|Huk]] i [[Oslo kommune]]. | ||
De seks villaene ble oppført med kong [[Oscar II]] som byggherre på [[Bygdøy kongsgård|kongsgårdens]] grunn i årene 1876 til 1878. | == Villaene == | ||
De seks villaene ble oppført med kong [[Oscar II]] som byggherre på [[Bygdøy kongsgård|kongsgårdens]] grunn i årene 1876 til 1878. Bygningene var i [[sveitserstil]] med elementer hentet fra gamle norske bygningstradisjoner og arkitekt var den 26 år gamle, senere slottsforvalteren [[Hjalmar Welhaven]] (1850–1922) som var spesialist på trearkitektur. De to første ble oppført i 1876 og var noe enklere enn de fire neste som ble oppført etter nye tegninger. | |||
Villaene ble utført med bærende vegger av laftet plank, uten panel verken utvendig eller innvendig. Kjellerne var utført i naturstein med inngang utenfra. Takene ble tekket med spontekking, inspirert av stavkirkene, på lekter, det vil si uten bordtak. Villaene hadde trolig opprinnelig dekorative mønekammer. | Villaene ble utført med bærende vegger av laftet plank, uten panel verken utvendig eller innvendig. Kjellerne var utført i naturstein med inngang utenfra. Takene ble tekket med spontekking, inspirert av stavkirkene, på lekter, det vil si uten bordtak. Villaene hadde trolig opprinnelig dekorative mønekammer. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
Imdlertid ble Villa Victoria, lå like ved Paradisbukta, en kongelig residens og her likte kong Oscar II seg likte seg godt, og tilbrakte fra 1882 flere sommere her. | Imdlertid ble Villa Victoria, lå like ved Paradisbukta, en kongelig residens og her likte kong Oscar II seg likte seg godt, og tilbrakte fra 1882 flere sommere her. | ||
Ved unionsoppløsningen overtok den norske stat ansvaret for kongevillaene. I Villa Victoria bodde også kong [[Haakon VII|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] den første tiden etter ankomsten til Norge i 1905 og mens kongsgården ble pusset opp etter kroningen i 1906 og kunne tas ibruk først 18. august dette året. Kong Haakon og dronning Maud brukte også senere Villa Victoria når det var rehabiliteringsarbeider på Bygdøy, og huset fungerte også | Ved unionsoppløsningen overtok den norske stat ansvaret for kongevillaene. I Villa Victoria bodde også kong [[Haakon VII|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] den første tiden etter ankomsten til Norge i 1905 og mens kongsgården ble pusset opp etter kroningen i 1906 og kunne tas ibruk først 18. august dette året. | ||
Kong Haakon og dronning Maud brukte også senere Villa Victoria når det var rehabiliteringsarbeider på Bygdøy, og huset fungerte også som strandsted når de bodde på Kongsgården om sommeren. | |||
Rundt 1930 tilbrakte kronprins [[Olav V|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] sommerne i denne villaen. Den ble rekvirert av tyskerne fra 20. mai 1943 og frem til frigjøringen. | Rundt 1930 tilbrakte kronprins [[Olav V|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] sommerne i denne villaen. Den ble rekvirert av tyskerne fra 20. mai 1943 og frem til frigjøringen. | ||
| Linje 25: | Linje 28: | ||
== Villa Sofia – Villa Gjøa == | == Villa Sofia – Villa Gjøa == | ||
Villaen ble i 1909 solgt til grosserer [[Peter Mathias Bretanus Røwde|P. M. Røwde]] som bygslet tomten for 50 år. Røwde | Villaen ligger rett nord for Paradisbukta og var den siste av de seks som ble oppført. Den ble i 1909 solgt til grosserer [[Peter Mathias Bretanus Røwde|P. M. Røwde]] som bygslet tomten for 50 år. Røwde byggemeldte i 1919 oppføring av garasje med uthus. | ||
Rehabliteringen og ombyggingen i 1935 ble byggemeldt for restauratør O.Anonsen og var omfattende, og stiluttrykket endet seg fra nasjonalromantisk sveitserstil til nyklassisisme. Ytterveggene fra 1878 ble panelt med høvlet lafteplank og de nye tilbyggene fikk liggende høvlet faspanel, trolig på bindingsverk. Taket er tekket med dobbeltkrummet teglstein, i hovedsak glasert, mens erstatningstein er malt. | Rehabliteringen og ombyggingen i 1935 ble byggemeldt for restauratør O.Anonsen og var omfattende, og stiluttrykket endet seg fra nasjonalromantisk sveitserstil til nyklassisisme. Ytterveggene fra 1878 ble panelt med høvlet lafteplank og de nye tilbyggene fikk liggende høvlet faspanel, trolig på bindingsverk. Taket er tekket med dobbeltkrummet teglstein, i hovedsak glasert, mens erstatningstein er malt. | ||
| Linje 34: | Linje 37: | ||
== Fredning == | == Fredning == | ||
Villa Sofia – Villa Gjøa ble fredet av [[Riksantikvaren]] 17. februar 2012 som en del av Bygdøy kulturmiljø. På denne eiendommen omfatter fredningen selve villaen, et drivhus fra 1900-tallet, et uthus sørøst for hovedbygningen med en garasjedel og en bolig fra 1800-tallet, en dukkestue/lekestue, en kiosk som tidligere sto i Paradisbukta, og hagen. | Villa Sofia – Villa Gjøa ble fredet av [[Riksantikvaren]] 17. februar 2012 som en del av Bygdøy kulturmiljø. | ||
På denne eiendommen omfatter fredningen selve villaen, et drivhus fra 1900-tallet, et uthus sørøst for hovedbygningen med en garasjedel og en bolig fra 1800-tallet, en dukkestue/lekestue, en kiosk som tidligere sto i Paradisbukta, og hagen. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 44: | Linje 49: | ||
{{Artikkelkoord|59.90303|N|10.66444|Ø}}<!--til den eneste som fortsatt eksisterer--> | {{Artikkelkoord|59.90303|N|10.66444|Ø}}<!--til den eneste som fortsatt eksisterer--> | ||
[[Kategori:Boliger]] | [[Kategori:Boliger]] | ||
[[Kategori:Kongelige residenser]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]] | [[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||