Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 179
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lammers) |
||
Linje 10: | Linje 10: | ||
Kirkegården skal alltid ha vært innhegnet med trestakitt, og i 1683 nevnes tre kirkegårdsporter. Da den nye kirken ble reist fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. Samtidig ble stakittet satt på en gråstensmur. Senere fikk kirkegården stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen, fra Drammens jernstøberi. Disse er fortsatt bevart. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården, som i 1840 ble beskåret og nye plantet. | Kirkegården skal alltid ha vært innhegnet med trestakitt, og i 1683 nevnes tre kirkegårdsporter. Da den nye kirken ble reist fikk kirkegården port mot nord, øst og syd i akse med kirkens portaler. Samtidig ble stakittet satt på en gråstensmur. Senere fikk kirkegården stakitt med støpejernsstolper med kors på toppen, fra Drammens jernstøberi. Disse er fortsatt bevart. I 1818 ble det plantet trær på kirkegården, som i 1840 ble beskåret og nye plantet. | ||
Like etter innvielsen av den nåværende kirken ble det anlagt en avlastningskirkegård bak det nærliggende [[Bergseminaret]], kalt [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]]. Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården ligger således på hver sin side av [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]] | Like etter innvielsen av den nåværende kirken ble det anlagt en avlastningskirkegård bak det nærliggende [[Bergseminaret]], kalt [[Seminarkirkegården (Kongsberg)|Seminarkirkegården]]. Kongsberg kirkegård og Seminarkirkegården ligger således på hver sin side av [[Kirketorget (Kongsberg)|Kirketorget]]. I 1809 ble det anlagt en ny kirkegård rundt en kilometer rett sør for kirken, [[Kongsberg nye kirkegård]], nær dagens [[Kongsberg Teknologipark]]. Denne fungerte som Kongsbergs hovedgravlund helt til [[Kongsberg gravlund]] ble etablert på Gomsrud 1972/73. | ||
Nær hjørnet av kirkegården mot [[Sølvverksgata]] / [[Myntgata (Kongsberg)|Myntgata]] står et krigsminnesmerke, utført av billedkunstner Finn Eriksen (1909-70), avduket 20. oktober 1951. | Nær hjørnet av kirkegården mot [[Sølvverksgata]] / [[Myntgata (Kongsberg)|Myntgata]] står et krigsminnesmerke, utført av billedkunstner Finn Eriksen (1909-70), avduket 20. oktober 1951. | ||
Linje 24: | Linje 24: | ||
*[[Andreas Johan Julius Klewe]] (1832-1903), organist ved Kongsberg kirke, far til komponisten [[Halfdan Cleve]]. | *[[Andreas Johan Julius Klewe]] (1832-1903), organist ved Kongsberg kirke, far til komponisten [[Halfdan Cleve]]. | ||
*[[Johan Michael Kruse]] (1763-1836), myntmester ved Den kongelige mynt 1825-1836. | *[[Johan Michael Kruse]] (1763-1836), myntmester ved Den kongelige mynt 1825-1836. | ||
*[[Amund Lammers]] (1804-1871), bestyrer ved [[Modum Blaafarveværk]], senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg. | *[[Amund Lammers]] (1804-1871), bestyrer ved [[Modum Blaafarveværk]], senere sølvverksdirektør og ordfører på Kongsberg, far til sangeren [[Thorvald Lammers]] (1841-1922). | ||
*[[Jens Landmark (1811–1880)|Jens Landmark]] (1811-1880), mangeårig direktør ved [[Kongsberg våpenfabrikk]]. | *[[Jens Landmark (1811–1880)|Jens Landmark]] (1811-1880), mangeårig direktør ved [[Kongsberg våpenfabrikk]]. | ||
*[[Emil Bertrand Münster]] (1816-1888), professor i metallurgi i Kristiania. | *[[Emil Bertrand Münster]] (1816-1888), professor i metallurgi i Kristiania. |