Skribenter
95 092
redigeringer
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kantum og Strømshauggata - WF271.jpg|Rett nord for Hokksund stasjon tar Kongsbergbanen av ut til venstre fra Randsfjordbanen.}} | {{thumb|Kantum og Strømshauggata - WF271.jpg|Rett nord for Hokksund stasjon tar Kongsbergbanen av ut til venstre fra Randsfjordbanen etter omleggingen av sporet i 1928.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Eiker Arkiv]]|1961}} | ||
'''[[Kongsbergbanen]]''' er den mest vanlige betegnelsen på jernbanen mellom [[Hokksund]] og [[Kongsberg]], selv om det offisielle navnet på denne strekningen var «Drammen-Randsfjordbanens sidespor til Kongsberg». Arbeidet med dette jernbaneanlegget startet da [[Randsfjordbanen]] sto ferdige i [[1868]], og den åpnet [[10. november]] [[1871]], en strekning på cirka 29 kilometer. De originale stasjonsbygningene var tegnet av [[Georg Andreas Bull | '''[[Kongsbergbanen]]''' er den mest vanlige betegnelsen på jernbanen mellom [[Hokksund]] og [[Kongsberg]], selv om det offisielle navnet på denne strekningen var «Drammen-Randsfjordbanens sidespor til Kongsberg». Arbeidet med dette jernbaneanlegget startet da [[Randsfjordbanen]] sto ferdige i [[1868]], og den åpnet [[10. november]] [[1871]], en strekning på cirka 29 kilometer. De originale stasjonsbygningene var tegnet av [[Georg Andreas Bull]]. | ||
== Normalspor == | |||
Banen var opprinnelig [[Smalsporet jernbane|smalsporet]], men ble bygget om til [[Normalsporet jernbane|normalsporet]] i [[1909]]. | |||
== Elektifisert == | |||
I 1929 ble det innført elektrisk drift på strekningen Hokksund-Kongsberg, slik at dette var en av de første jernbanestrekningene i landet som ble elektrifisert. Fra 15. mars 1968 ble strekningen Hokksund-Kongsberg-Meheia fjernstyrt fra togledersentralen i Drammen. | I 1929 ble det innført elektrisk drift på strekningen Hokksund-Kongsberg, slik at dette var en av de første jernbanestrekningene i landet som ble elektrifisert. Fra 15. mars 1968 ble strekningen Hokksund-Kongsberg-Meheia fjernstyrt fra togledersentralen i Drammen. | ||
== Sørlandsbanen == | |||
{{Utdypende artikkel|Sørlandsbanen}} | |||
I [[1913]] ble det vedtatt å forlenge banen til [[Kristiansand]] og knytte den sammen med [[Jærbanen]] til [[Stavanger]]. Dette prosjektet ble fullført i flere etapper fram til [[1944]], slik at Kongsbergbanen ble en del av [[Sørlandsbanen]]. Den opprinnelige Kongsbergbanen er nå en del av lokaltrafikkområdet rundt Oslo, med avganger hver time til [[Eidsvoll]] via [[Drammen]], [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]] og [[Oslo Lufthavn Gardermoen]]. | I [[1913]] ble det vedtatt å forlenge banen til [[Kristiansand]] og knytte den sammen med [[Jærbanen]] til [[Stavanger]]. Dette prosjektet ble fullført i flere etapper fram til [[1944]], slik at Kongsbergbanen ble en del av [[Sørlandsbanen]]. Den opprinnelige Kongsbergbanen er nå en del av lokaltrafikkområdet rundt Oslo, med avganger hver time til [[Eidsvoll]] via [[Drammen]], [[Oslo Sentralstasjon|Oslo S]] og [[Oslo Lufthavn Gardermoen]]. | ||
== | == Holdeplasser == | ||
I | {{thumb|Stadshauptmand Schwartz (oeb-186963).jpg|[[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] ved kaia i [[Vestfossen]]. Toget i bakgrunnen står rett utenfor [[Vestfossen stasjon]].|[[Eiker Arkiv]]}} | ||
I tillegg til de nevnte stasjonene, hadde lokaltoget på banen en rekke mindre holdeplasser og stoppesteder, den eldste var [[Flesaker stoppested]] mellom [[Vestfossen stasjon]] og [[Darbu stasjon]], opprettet i 1903 og hadde kun togstopp med dager med båtforbindelse og betjente dampskipsbrygga Flesaker brygge som fra dette året var siste anløpsted for [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] som gikk i rute på [[Eikern]]. Dette stoppestedet ble lagt ned i 1910 da dampskipsruta dette året ble forlenget til Vestfossen stasjon gjennom oppmudring av [[Vestfosselva]]. Flesaker ble gjenopprettet som holdeplass i 1935, lagt ned i 1983. | |||
6. juli 1931 ble det oppretttet tilsammen sju holdeplasser på hele strekningen, de første ble lagt ned i 1944, de siste 29. mai 1994. | 6. juli 1931 ble det oppretttet tilsammen sju holdeplasser på hele strekningen, de første ble lagt ned i 1944, de siste 29. mai 1994. | ||
== Stasjoner == | |||
Nedlagte stasjoner i ''kursiv''. Krekling ble lagt ned 29. mai 1994 og Skollenborg ble lagt ned 9. desember 2012 i forbindelse med at det ble innført en ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken på [[Østlandet]]. | Nedlagte stasjoner i ''kursiv''. Krekling ble lagt ned 29. mai 1994 og Skollenborg ble lagt ned 9. desember 2012 i forbindelse med at det ble innført en ny grunnrutemodell for jernbanetrafikken på [[Østlandet]]. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
Linje 22: | Linje 30: | ||
|70,22 | |70,22 | ||
|8,0 | |8,0 | ||
|Opprinnelig stasjonsbygning til åpning av [[Randsfjordbanen]] i 1866, laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, ark. [[Georg Andreas Bull]], brant i [[1895]]. Dagens stasjonsbygning fra 1897, ark. [[Paul Due]]. Fredet i 2002. | |Opprinnelig stasjonsbygning til åpning av [[Randsfjordbanen]] i 1866, laftet, panelt tømmerbygning i sveitserstil, ark. [[Georg Andreas Bull]], brant i [[1895]]. Dagens stasjonsbygning fra 1897, ark. [[Paul Due]]. Fredet i 2002. Traseen umiddelbart etter stasjonen ble lagt lengre nord i 1928 for å bedre trafikkavviklingen. | ||
|[[Fil:HokksundStasjon (be-2006-11-05b-web20).jpg|120px]] | |[[Fil:HokksundStasjon (be-2006-11-05b-web20).jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 28: | Linje 36: | ||
|75,79 | |75,79 | ||
|23,0 | |23,0 | ||
| | |Oppsving i trafikken og opprusting av stasjonen i 1910 i forbindelse med at dampbåtruta med [[D/S «Stadshauptmand Schwartz»]] på [[Eikern]] ble forlenget og fikk anløpsted ved stasjonen. | ||
|[[Fil:Vestfossen Jernbanestasjon BE-2004-09-13d.jpg|120px]] | |[[Fil:Vestfossen Jernbanestasjon BE-2004-09-13d.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 52: | Linje 60: | ||
|98,39<br>99,37 | |98,39<br>99,37 | ||
|162 | |162 | ||
|Stasjonen flyttet 17. september 1917, stasjonsbygningen tegnet av [[NSB Arkitektkontor]]. Stasjonsbygningen er fredet. | |Stasjonen flyttet 17. september 1917 i forbindelse med påkobling til [[Sørlandsbanen]], stasjonsbygningen tegnet av [[NSB Arkitektkontor]] og [[Niels Winge Grimnes]]. Stasjonsbygningen er fredet. | ||
|[[Fil:Kongsberg jernbanestasjon oktober 2016.jpg|120px]] | |[[Fil:Kongsberg jernbanestasjon oktober 2016.jpg|120px]] | ||
|- | |- | ||
Linje 60: | Linje 68: | ||
* Bjerke, Thor: ''Banedata 2004''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=240}}. | * Bjerke, Thor: ''Banedata 2004''. Utg. Norsk jernbaneklubb. Oslo. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011040708010|side=240}}. | ||
* {{WP-lenke|Sørlandsbanen|nb}} | * {{WP-lenke|Sørlandsbanen|nb}} | ||
{{Eiker Leksikon}} | {{Eiker Leksikon}} | ||