Administratorer, Skribenter
44 878
redigeringer
m (koordinater) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra. | Christian II var ikke den første kongen som brukte området. [[Håkon IV Håkonsson]] la til der Kongshavn nå ligger da han i 1240 skulle møte [[Skule Bårdsson]] til [[slaget i Oslo 1240|kamp i Oslo]]. Fra rundt 1750 ble Kongshavn kjent for sitt vertshus. Det skal ha hatt et spesielt godt kildevann. Vertshuset ble drevet fram til 1830-åra. | ||
En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang toget kom. Revyscenen var knytta til [[ | En annen kjent institusjon i Kongshavn er [[Kongshavn Bad]] på Søndre Kongshavn. Det ble i 1838 omgjort til et forlystelsessted med bad, og populariteten økte utover 1800-tallet og nådde et høydepunkt fra århundreskiftet og fram til 1920-åra. Etter 1920 ble det spilt revy på Kongshavn Bad, med en scene som lå så tett på jernbanelinja at forestillingene måtte avbrytes hver gang toget kom. Revyscenen var knytta til [[Dovrehallen]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]]. Bygningen er bevart, med adresse [[Mosseveien (Oslo)|Mosseveien]] 67. Av de andre eiendommene som fantes på 1800-tallet finner man Øvre Kongshavn i [[Karlsborgveien]] 1 og Nordre Kongshavn i Mosseveien 61. | ||
==Kilder== | ==Kilder== |