Kongsvoll stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(kategorijustering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kongsvoll historisk.jpeg|Kongsvoll stasjon fra 1921.|Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner}} | {{thumb|Kongsvoll historisk.jpeg|Kongsvoll stasjon fra 1921.|Ukjent/Origo - Norske jernbanestasjoner}} | ||
'''[[Kongsvoll stasjon]]''' ligger på [[Dovrebanen]]s høyfjellsparti, 886 moh. og 393,23 km fra [[Oslo S]], som den siste stasjonen på platået før det virkelig begynner å gå nedover i Drivdalen – i [[Oppdal kommune]] i [[ | '''[[Kongsvoll stasjon]]''' ligger på [[Dovrebanen]]s høyfjellsparti, 886 moh. og 393,23 km fra [[Oslo S]], som den siste stasjonen på platået før det virkelig begynner å gå nedover i Drivdalen – i [[Oppdal kommune]] i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]. | ||
Stasjonsanlegget ble tegnet av [[Erik Glosimodt]]. I tillegg til stasjonsbygningen finnes det et godshus som også inneholder venterom og toaletter. Stasjonsbygningen av tømmer og stasjonsområdet som helhet ble fredet av [[Riksantikvaren]] i [[1997]]. | Stasjonsanlegget ble tegnet av [[Erik Glosimodt]]. I tillegg til stasjonsbygningen finnes det et godshus som også inneholder venterom og toaletter. Stasjonsbygningen av tømmer og stasjonsområdet som helhet ble fredet av [[Riksantikvaren]] i [[1997]]. | ||
Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 03:03
Kongsvoll stasjon ligger på Dovrebanens høyfjellsparti, 886 moh. og 393,23 km fra Oslo S, som den siste stasjonen på platået før det virkelig begynner å gå nedover i Drivdalen – i Oppdal kommune i Trøndelag. Stasjonsanlegget ble tegnet av Erik Glosimodt. I tillegg til stasjonsbygningen finnes det et godshus som også inneholder venterom og toaletter. Stasjonsbygningen av tømmer og stasjonsområdet som helhet ble fredet av Riksantikvaren i 1997.
Stasjonen er fjernstyrt og ubetjent, men venterommet er i bruk, og de fleste tog på Dovrebanen stopper her.
Kilder
- Store norske leksikon.
- http://jernbane.origo.no – nedlagt fra 31.10.2016, men basen vil fortsatt være passivt tilgjengelig.
- Norsk Jernbaneklubb – Stasjonsdatabasen
- Jernbanemuseet
- Jernbane.net
- «Banedata 2004»
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |