Konnerud: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Konnerud]]''' er er et tettsted i [[Drammen kommune]].<ref><nowiki>https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/mer-enn-8-av-10-bor-i-tettsteder</nowiki></ref> Konnerud ligger oppe i åsen sørvest for bysenteret i Drammen og har et areal på 11 kvadratkilometer. I nord er det det boligområder og i sør kuperte skogsområder.<ref><nowiki>https://snl.no/Konnerud</nowiki>  </ref><ref>Toril F. Bergsjø og Erik Plate (1996): ''Miljøkonsekvensvurderinger og fysisk planlegging på kommunenivå'', s. 37. Miljøverndpartementet. </ref>  Konnerud hadde en befolkning på 10 314 personer per 1. januar 2020.<ref>https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/beftett</ref> Konnerud er blant annet kjent for sine rekreasjonsområder, bademuligheter og snørike vintre.   

Konnerudbøndene eide ikke den jorda de dyrket. Lier prestebol eide to tredjedeler av Eikholt og gården Konnerud ble eid av utabygds folk. Ellers var alt gods krongods, kongens eiendom. Alt krongodset på Konnerud gikk over til grevskapet Griffenfeldt som  ble opprettet i 1673.<ref>Skogerboken, s. 516</ref> Navnet på grevskapet ble endret til Jarlsberg og i 1683 kjøpte baron Gustav Wilhelm von Wedel grevskapet<ref>Roar Tank (1930): Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennem tiderne, 65-67. Oslo: Gyldendal</ref> Ved makseskifte med greven ble C.H. Hausmann eier, men greven kjøpte eiendommene på Konnerud tilbake av Hausmanns arvinger i 1738,  

Siden begynnelsen av 1600-tallet hadde bergverksdrift spilt en viktig rolle i norsk næringsliv <ref>https://snl.no/Bergverksdrift_i_Norge</ref> Konnerud er rikt på berg og allerede i 1646 hadde noen bønder brutt malm for å utvinne jern øst på Konnerudkollen.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 532. Drammen</ref> I siste halvdel av 1720-tallet ble  det smeltet malm for å se om den inneholdt edlere metaller enn jern.  Resultatet  var positivt, og det ble søkt om kongelig privilegium på å drive verket. Privilegium ble innvilget og verket ble etablert. Det ble tatt ut sølv, kobber og bly fra [[Konnerudkollen]].<ref>Anton B. Rustand (1931): Skogerboken, 553-555.</ref>         

=== Jarlsbergverket 1731-1770 ===

Verket ble grunnlagt som et partisipantskap. Kaptein Johan Friderich Cicignon hadde den største andelen, 18 parter, og han fikk ansvaret for oppbyggingen av verket. Grev Frederik Anton Wedel Jarlsberg hadde  16 parter og har trolig hatt store forventninger til verket.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): [[Konnerudverket. Bergverket i Drammen]], 31-35</ref> Det viste seg raskt at driften ikke innfridde forventningene og i boka KonnerudVerket (20022) står: «Verket  var i drift i 34 år. Det er mye som tyder på driften var ulønnsom det meste av tiden».<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 45</ref> I1736 ble det invitert til et nytt partisipantskap. Bare 72 av 1000 parter ble borttegnet, og greven måtte selv svare for 928 parter og var i praksis blitt eier av verket. <ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg(2002): Konnerudverket. Bergverket i Drammen, s. 37</ref> Greven var selv personlig engasjert i driften og stod for oppbygging av et driftsanlegg på Konnerd. Han lot bl.a. oppføre en stor hovedbyning, Wedelsggaard eller bare Gaarden.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref>    

Den daværende greve, grev Frederik Christian Otto Wedel Jarlsberg, overtok verket rett etter nedleggelsen. Han døde i 1776, og sønnen,  Frederik Anton (II) Wedel Jarlsberg (1748-1811), ble ny greve og overtok Jarlsbergverket, Grev Frederik Anton II kvittet seg med verket etter at han var blitt eier ved en auksjon i 1777. Det for en sum som bare dekket en liten del av alle de utgifter grevene hadde hatt med Konnerud-verket. Greven eide så å si all jord på Konnerud da verket ble nedlagt, og gårdene var stykket opp til  små bruk for arbeiderne ved verket. Ved auksjonen kjøpte de fleste av oppsitterne den gården de brukte og ble selveiere. I tillegg til de fire gamle Konnerud-gårdene, Eikholt, Gomperud, Eskerud og Grinderud var en del av Svarterud i Skoger lagt til Konnerud i verkstiden.  

=== 1778-1913 ===

Utbyggingen fortsatte i årene etter 1913. I 1917-18 ble det startet opp rutetrafikk mellom Drammen og Konnerud med personvogn trukket av to hester. I 1919 ble det opprette motorisert ruteforbindelse.  Det har vært bussforbindelse mellom Drammen og Konnerud siden 1919.<ref>https://byleksikon.drmk.no/konnerudbilen-as/</ref> Etter at det ble opprettet daglig forbindelse mellom Konnerud og Drammen, var det en del med arbeid i Drammen, som bosatte seg på Konnerud. I 1920 hadde Konnerud 485 innbyggere,I 1932 var tallet steget til 809. <ref>http://byleksikon.drmk.no/folketallet/</ref>  

|+Innbyggertallet på Konnerud 1920-2019

|2019

|10314

[[Kategori:Konnerud]]