Konnerudkollen Turisthotell: Forskjell mellom sideversjoner

I 1896 blei bruksnummer 4 av  gården Eskerud innkjøpt av et [[konsortium]] med tanke på å opprette et sommerutfluktssted. Hotelleier Jens Henriksen fra [[Tønsberg]] kjøpte stedet og noen andre parseller som også var innkjøpt av konsortiet.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> Til å begynne med blei romma i den gamle hovedbygningen brukt, bl.a. som kjøkken og spisesal. Det blei også leid soverom på gårder i nærheten.<ref name=":2">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 535, Drammen.</ref> I en annonse i Aftenposten  opplyser innehaveren J. Henriksen at Konnerudkollen Sanatorium "gjenaabnes til Gjæsters Modtagelse den 18de December".<ref>Aftenposten, 14. november 1897, s. 3.</ref>  Sanatoriet må altså ha vært åpent for gjester før det. I 1899 blei så den østre delen av hotellbygningen og andre nødvendige hus oppført. Den gamle hovedbygningen på gården utgjorde en del av hotellbygningens vestfløy.<ref>Anton B. Rustad (19319: Skogerboken, s. 534, Drammen.</ref> Hotellbygningen blei bygd i sveitserstil. Henriksen kjøpte også grunn og hus av et gruvekompani som hadde hatt eiendommer på Konnerud. Blant anna blei et zackenhus som stod nede på sletta under gruveåsen, flytta til skogen bak hotellet og brukt som anneks med navnet Furuly. Furuly brant ned 29. september 1925.<ref>Aftenposten, 29. september 1925, aften, s. 2.</ref> Et zackenhus (ty. ''Zackenhaus'') er et spise- og overnattingssted for gruvearbeidere.<ref>https://byleksikon.drmk.no/zackenhus-zackenhaus/</ref> De første åra blei stedet kalt Konnerudkollen Sanatorium. Ordet ‘sanatorium’  har på norsk vært brukt i to betydninger, «en luftkuranstalt for personer med blodfattigdom, nervøsitet, tuberkulose o.a.» og «et sundt, landlig oppholdssted for ferierende».<ref>Aschehougs konversationsleksikon. 1924. Bd. 8, sp. 891</ref> Konneudkollen Sanatorium var et landlig oppholdssted for ferierende og ikke noen kuranstalt.  Konnerudkollen Sanatorium var altså et hotell. I en annonse i Aftenposten 20. oktober 1898 der det opplyses at sanatoriet er "aabent for vintersæsonen", er det presisert at stedet ikke tar imot "Tæringssyge", altså tuberkuløse.<ref>Aftenposten, 20. oktober 1898, s. 3</ref> Etter hvert blei navnet Konnerudkollen Sanatorium og Turisthotel brukt. Hotellet fikk navn etter åsen Konnerudkollen som ligger rett nord for det stedet der hotellet ble oppført. Helt fram til våre dager har stedet vært kalt Hotellet og den delen av Stubberudveien som går forbi, kalles Hotellbakken.

I april 1916 kjøpte hotelleier Jensen i Halden (Fredrikshald) stedet.<ref>Aftenposten, 5. april 1916, s, 5</ref> 1917-1919 blei stedet brukt til opphold for russiske krigsfanger fra Tyskland. <ref name=":0">Per Otto Borgen (1998): Drammen byleksikon. Skoger og Konnerud, s. 87. Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>

Rett etter krigen blei hotellbygningen brukt som underavdeling av Universitetet i Oslo. Det blei gitt engelskundervisning på universitetsnivå over to semestre, De 107 norske engelskstudentene og lærerne deres bodde i hotellet der de sørga for alt daglig stell sjøl.<ref>http://byleksikon.drmk.no/little-university-of-konnerudkollen/</ref>

</ref>  Hotellbygningen blei ombygd med midler fra Fondet for blinde flyktninger og Statens flyktningefond.<ref name=":1" />  Etter ombygginga hadde bygningen fått et helt annet preg enn før.<ref name=":0" /> I 1953 bad Sosialerpartementet  Stortinget om Storingets formelle samtykke til å overta gava. Intensjonen var da at stedet skulle overdras Norges Blindeforbund og at de blinde flyktningene som var der, skulle fortsette å bo på Konnerudkollen.<ref name=":1" /> Slik gikk det ikke. I 1956 ble det tidligere hotellet tatt i bruk som underavdeling for Lier sykehus.<ref name=":0" /> Lier sykehus benytta bygningen inntil den brant i 1967. Det er ikke oppført noen ny bygning på tomta etter brannen.