Konow

Konow er ei norsk slekt med tyske røtter. Navnet kommer fra landsbyen Konau i Mecklenburg, omkring tre mil øst for Lüneburg. Eldste kjente medlem av slekta er Hans Konow, som var grunneier i Hamburg i 1594. Slekta kom til Norge med brødrene Friedrich Ludwig Konow (1746–1798) og Carl Heinrich Konow (1751–1792), som ble kjøpmenn i Bergen.

Konows gate i Oslo er oppkalt etter juristen Hans Konow (1815–1876), som eide Oslo ladegård.

Kjente medlemmer av slekta

• August Ludwig Konow (f. 1718).
  • Friedrich Ludwig Konow (1746–1798), kjøpmann i Bergen.
    • Wollert Konow (1779–1839), konsul, kjøpmann og stortingsrepresentant.
      • Fredrik Ludvig Konow (1801–1875), konsul og kjøpmann i Bergen.
        • Wollert Konow (1829–1885).
          • Fredrik Ludvig Konow (1864–1953), statsråd.
      • Carl Konow (1806–1876), konsul, kjøpmann i Bergen og stortingsrepresentant.
        • Wollert Otto Konow (1833–1895).
          • Sten Konow (1867–1948), professor.
        • Francis Konow (1838–1875).
          • Carl Konow (1863–1923), teolog.
      • Wollert Konow (1809–1881), stortingsrepresentant og brukseier på Stend i Fana.
        • Wollert Konow (1845–1924), statsminister.
      • Hans Konow (1815–1876), cand.jur. og eier av Oslo ladegård.
        • Einar Konow (1859–1946).
          • Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972), skipsreder. Gift 3) med skipsreder Olga Konow.
      • August Konow (1817–1901), godseier på Tjerne i Ringsaker.
        • Wollert Konow (1847–1932)|]] (1847–1932), statsråd.
    • August Konow (1780–1873), konsul, kjøpmann og stortingsrepresentant.
      • Hans Jacob Hesselberg Konow (1824–1897), stamfar til dansk grein av slekta.
        • Henri Konow (1862–1938),guvernør i Dansk Vestindia, privatlærer for prins Carl.
    • Thomas Konow (1796–1881), kontreadmiral og eidsvollsmann.
  • Carl Heinrich Konow (1751–1792), kjøpmann i Bergen.

Litteratur

• Konow i Store norske leksikon.
• Erik Berntsens slektssider.