323 328
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Forgåelser, ikke forbigåelser.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya]]) var offiser i [[Hæren]] og [[fylkesmann]] utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]]. | <onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya]]) var offiser i [[Hæren]] og [[fylkesmann]] utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]]. Sundlo forsøkte straks etter det tyske angrepet å overgi byen, noe som ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap. Han ble fordømt som en forræder mens [[slaget om Narvik]] pågikk, og selv om han ble frikjent for overlagt landssvik etter krigen ble dette stempelet sittende ved ham. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Ved [[rettsoppgjøret]] ble Sundlo fradømt stillingen som oberst og dømt til livsvarig tvangsarbeid. De viktigste tiltalepunktene var at han ikke hadde satt i verk militære tiltak i Narvik før [[angrepet på Norge 1940|angrepet]], at han hadde overlatt byen og de norske styrkene til fienden den 9. april, at han hadde drevet verving til Waffen-SS og at han hadde jobbet for tvangsutskriving av norske ungdommer. | Ved [[rettsoppgjøret]] ble Sundlo fradømt stillingen som oberst og dømt til livsvarig tvangsarbeid. De viktigste tiltalepunktene var at han ikke hadde satt i verk militære tiltak i Narvik før [[angrepet på Norge 1940|angrepet]], at han hadde overlatt byen og de norske styrkene til fienden den 9. april, at han hadde drevet verving til Waffen-SS og at han hadde jobbet for tvangsutskriving av norske ungdommer. | ||
Han ble frikjent for et tiltalepunkt om forsettlig landsforræderi. Bakgrunnen for denne tiltalen var at [[Vidkun Quisling]] høsten [[1939]] hadde vist [[Adolf Hitler]] et brev der Sundlo skal ha skrevet at et tysk angrep på Narvik ville bli møtt fredelig. Brevet skal senere ha dukket opp i planleggingen av angrepet på Norge. Det var ikke mulig å bevise at han virkelig hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det. Han ble derfor dømt for uaktsomme forgåelser. Tre av de åtte dommerne gikk allikevel inn for [[dødsstraff]]. At noen ønsket en så streng reaksjon, og at han fikk livsvarig fengsel, til tross for at man hadde fastslått at det dreide seg om uaktsomhet må henge sammen med hans rykte etter Fleischers omtale av ham i 1940, samt at man så meget alvorlig på vervingen til Waffen-SS. | Han ble frikjent for et tiltalepunkt om forsettlig landsforræderi. Bakgrunnen for denne tiltalen var at [[Vidkun Quisling]] høsten [[1939]] hadde vist [[Adolf Hitler]] et brev der Sundlo skal ha skrevet at et tysk angrep på Narvik ville bli møtt fredelig. Brevet skal senere ha dukket opp i planleggingen av angrepet på Norge. Det var ikke mulig å bevise at han virkelig hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det. Videre vitnet offiserskolleger om at han ikke hadde hatt andre muligheter enn å overgi seg. Han ble derfor dømt for uaktsomme forgåelser. Tre av de åtte dommerne gikk allikevel inn for [[dødsstraff]]. At noen ønsket en så streng reaksjon, og at han fikk livsvarig fengsel, til tross for at man hadde fastslått at det dreide seg om uaktsomhet må henge sammen med hans rykte etter Fleischers omtale av ham i 1940, samt at man så meget alvorlig på vervingen til Waffen-SS. | ||
I [[1952]] ble Sundlo benådet. | I [[1952]] ble Sundlo benådet. | ||