323 359
redigeringer
m
→NS-medlemskap og krigsårene: lenkefiks
m (kat) |
m (→NS-medlemskap og krigsårene: lenkefiks) |
||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Dette førte til at Sundlo av sin overordnese, generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], ble stemplet som forræder. | Dette førte til at Sundlo av sin overordnese, generalmajor [[Carl Gustav Fleischer]], ble stemplet som forræder. | ||
Sundlos overgivelse til [[Eduard Dietl]] skjedde rundt kl 07.00 om morgenen den 9. april. På det tidspunktet var situasjonen ytterst uklar. Ingen klar ordre om mobilisering hadde kommet. I [[Drøbaksundet]] hadde [[«Blücher»]] nylig blitt senket, men det var det få utenfor Drøbak som visste om. Det Sundlo selv hadde opplevd var at panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge»]] hadde blitt senket med betydelig tap av norske liv, og at den erfarne Dietl sto i byen med en avdeling østerrikske bergjegere. På Narvik havn hadde tyskerne dessuten er stor marineflåte. Det var en rekke andre steder man ikke tok opp kampen om morgenen 9. april, og selv generalstaben var i villrede. Spørsmålet blir derfor om Sundlos handling ville blitt sett i samme lys om han ikke hadde vært NS-medlem – vitnemålet fra medoffiserene etter krigen tyder på at hans politiske holdning ikke gjorde noe fra eller til, han måtte uansett overgitt seg. Det var dette [[Høyesterett]] kom fram til under ankesaken mot ham. Det kan også ha spilt inn at mange hadde forutinntatte holdninger til Sundlo. [[Bjørn Bjørnsen]] forteller i ''Det utrolige døgnet'' at verkstedeier Roald Wiker Johansen så på da Sundlo traff Dielt og den tyske konsulen, og at han ble rasende. Det han ble så sint over var at Sundlo gjorde honnør<ref>Bjørnsen 1977 (1990), s. 119f.</ref>. Ser man nøkternt på dette, er det å gjøre honnør helt normalt når to offiserer i uniform møtes, også når de står på hver sin side i krig. Det hadde vært en helt annen sak dersom Sundlo hadde gjort nazihilsen, men han ønsket ikke tyskerne velkommen på en slik måte. | Sundlos overgivelse til [[Eduard Dietl]] skjedde rundt kl 07.00 om morgenen den 9. april. På det tidspunktet var situasjonen ytterst uklar. Ingen klar ordre om mobilisering hadde kommet. I [[Drøbaksundet]] hadde [[«Blücher»]] nylig blitt senket, men det var det få utenfor Drøbak som visste om. Det Sundlo selv hadde opplevd var at panserskipene [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] hadde blitt senket med betydelig tap av norske liv, og at den erfarne Dietl sto i byen med en avdeling østerrikske bergjegere. På Narvik havn hadde tyskerne dessuten er stor marineflåte. Det var en rekke andre steder man ikke tok opp kampen om morgenen 9. april, og selv generalstaben var i villrede. Spørsmålet blir derfor om Sundlos handling ville blitt sett i samme lys om han ikke hadde vært NS-medlem – vitnemålet fra medoffiserene etter krigen tyder på at hans politiske holdning ikke gjorde noe fra eller til, han måtte uansett overgitt seg. Det var dette [[Høyesterett]] kom fram til under ankesaken mot ham. Det kan også ha spilt inn at mange hadde forutinntatte holdninger til Sundlo. [[Bjørn Bjørnsen]] forteller i ''Det utrolige døgnet'' at verkstedeier Roald Wiker Johansen så på da Sundlo traff Dielt og den tyske konsulen, og at han ble rasende. Det han ble så sint over var at Sundlo gjorde honnør<ref>Bjørnsen 1977 (1990), s. 119f.</ref>. Ser man nøkternt på dette, er det å gjøre honnør helt normalt når to offiserer i uniform møtes, også når de står på hver sin side i krig. Det hadde vært en helt annen sak dersom Sundlo hadde gjort nazihilsen, men han ønsket ikke tyskerne velkommen på en slik måte. | ||
Bjørnsens bok fra [[1977]] er en av de mest leste om dette skjebnedøgnet, og har påvirket manges syn. Sundlo blir der gjennomgående fremstilt som usympatisk. Bjørnsen har også presentert situasjonen slik andre steder, som i Aftenposten 9. april 1990, der han skrev: «I Narvik overga NS-obersten Konrad Sundlo byen til en håndfull soldater som var sterkt medtatt efter 1900 kilometers strabasiøs sjøreise.»<ref>Bjørn Bjørnsen, [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article449062.ece «Fra time til time»], Aftenposten 9. april 1990, hentet 12. februar 2009</ref>. Mange av de tyske soldatene var utvilsom sjøsyke. Men det dreide seg også om rundt 1600 bergjegere, hvorav en betydelig andel må antas å ha kunnet riste av seg sjøsyken ganske raskt når de kom på fast grunn. Det var også et betydelig antall soldater fra [[Kriegsmarine]] tilstede, og de hadde kort tid i forveien senket den norske marines stolthet, de to panserskipene ved havna, og dermed vist at de i høyeste grad var slagkraftige. | Bjørnsens bok fra [[1977]] er en av de mest leste om dette skjebnedøgnet, og har påvirket manges syn. Sundlo blir der gjennomgående fremstilt som usympatisk. Bjørnsen har også presentert situasjonen slik andre steder, som i Aftenposten 9. april 1990, der han skrev: «I Narvik overga NS-obersten Konrad Sundlo byen til en håndfull soldater som var sterkt medtatt efter 1900 kilometers strabasiøs sjøreise.»<ref>Bjørn Bjørnsen, [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article449062.ece «Fra time til time»], Aftenposten 9. april 1990, hentet 12. februar 2009</ref>. Mange av de tyske soldatene var utvilsom sjøsyke. Men det dreide seg også om rundt 1600 bergjegere, hvorav en betydelig andel må antas å ha kunnet riste av seg sjøsyken ganske raskt når de kom på fast grunn. Det var også et betydelig antall soldater fra [[Kriegsmarine]] tilstede, og de hadde kort tid i forveien senket den norske marines stolthet, de to panserskipene ved havna, og dermed vist at de i høyeste grad var slagkraftige. | ||
Situasjonen Sundlo sto ovenfor var en ganske annen enn en håndfull sjøsyke menn, og hans vurderinger stiller seg da i et annet lys. Ser man på en senere bok om det tyske angrepet, Michael Tamelander og Niklas Zetterlings ''9. april – Nazi-Tysklands invasjon av Norge'' fra 2001, er det en langt mer nøktern fremstilling man får. Der heter det at Dietel hadde 400 bergjegere til disposisjon og at Sundlo var «mistenkt for å ha protyske følelser», at han aksepterte en halvtimes våpenhvile og at tyskerne under denne våpenhvilen konsoliderte sine stillinger i byen. Da halvtimen hadde gått «innså Sundlo at det ikke ville lønne seg å forsøke å ta byen tilbake». Det forklares videre at det var et stort antall sivile på gatene, og at Sundlo vurderte faren for sivile tap som stor dersom man gikk til kamp.<ref>Tamelander/Zetterling 2001, s. 83</ref>. | Situasjonen Sundlo sto ovenfor var en ganske annen enn en håndfull sjøsyke menn, og hans vurderinger stiller seg da i et annet lys. Ser man på en senere bok om det tyske angrepet, Michael Tamelander og Niklas Zetterlings ''9. april – Nazi-Tysklands invasjon av Norge'' fra 2001, er det en langt mer nøktern fremstilling man får. Der heter det at Dietel hadde 400 bergjegere til disposisjon og at Sundlo var «mistenkt for å ha protyske følelser», at han aksepterte en halvtimes våpenhvile og at tyskerne under denne våpenhvilen konsoliderte sine stillinger i byen. Da halvtimen hadde gått «innså Sundlo at det ikke ville lønne seg å forsøke å ta byen tilbake». Det forklares videre at det var et stort antall sivile på gatene, og at Sundlo vurderte faren for sivile tap som stor dersom man gikk til kamp.<ref>Tamelander/Zetterling 2001, s. 83</ref>. | ||
== Krigsårene - stillinger og verv == | == Krigsårene - stillinger og verv == | ||
*Høsten 1940 - sjef for «Hirden». | *Høsten 1940 - sjef for «Hirden». | ||