Skribenter
15 705
redigeringer
Ny innledning
(Ny innledning) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya]]) var | <onlyinclude>'''[[Konrad Sundlo]]''' (født [[1881]] i [[Kristiansand]], død [[25. mai]] [[1965]] på [[Nesøya]]) var oberst i [[Hæren]] og hadde flere stillinger utnevnt av [[Nasjonal Samling]] under [[andre verdenskrig]]. For disse forhold ble han i 1948 dømt til livsvarig straffarbeid. Han var kommandant i [[Narvik]] den [[9. april]] [[1940]] da tyske okkupasjonsstyrker inntok byen. Etter at de norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge» ble senket av tyskerne på Narvik hamn, overga Sundlo byen uten kamp. Dette ble satt i sammenheng med hans NS-medlemskap, og han ble stemplet som forræder. I rettssaken mot han ble han frikjent på dette punktet, men på grunn av de andre alvorlige forbrytelsene han ble dømt for, ble stempelet som forræder [[9. april]] sittende ved ham. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
==Før NS-medlemskapet== | ==Før NS-medlemskapet== | ||
Sundlo tok artium ved [[Oslo katedralskole]] i [[1899]]. Han begynte på [[Krigsskolen]] samme år, og ble uteksaminert derfra i [[1902]]. Etter et år som premierløytnant i [[Innherad Linjebataljon]] i [[Steinkjer]] begynte han i [[1903]] på [[Den Militære Høyskole]], hvor han studerte til [[1905]]. Han ble så adjutant ved [[Sunnmøre Landvernsbataljon]]. | Sundlo tok artium ved [[Oslo katedralskole]] i [[1899]]. Han begynte på [[Krigsskolen]] samme år, og ble uteksaminert derfra i [[1902]]. Etter et år som premierløytnant i [[Innherad Linjebataljon]] i [[Steinkjer]] begynte han i [[1903]] på [[Den Militære Høyskole]], hvor han studerte til [[1905]]. Han ble så adjutant ved [[Sunnmøre Landvernsbataljon]]. | ||
| Linje 19: | Linje 18: | ||
==NS-medlemskap og krigsårene== | ==NS-medlemskap og krigsårene== | ||
I [[1933]] meldte han seg inn i NS. Samme år ble han forfremmet til oberst og sjef for [[IR 15]] i [[Hålogaland]]. Han ledet dette regimentet ved krigsutbruddet. Deler av den norske styrkene i Narvik, omkring 200 mann under major [[Sigurd Omdahl]], flyktet fra byen, og IR 15 var under [[slaget om Narvik]] med i en førti dager lang norsk offensiv. Styrkene som var under Sundlos kontroll i Narvik overga seg kort tid etter angrepet. Dette førte til at Sundlo av general [[Carl Gustav Fleischer]], som ledet de norske styrkene ved Narvik, ble stemplet som forræder. Han ble etter krigen frifunnet i forbindelse med overgivelsen, etter at medoffiserer fortalte retten at dette var hans eneste reelle valg. Allikevel heftet dette ved ham resten av livet. | I [[1933]] meldte han seg inn i NS. Samme år ble han forfremmet til oberst og sjef for [[IR 15]] i [[Hålogaland]]. Han ledet dette regimentet ved krigsutbruddet. Deler av den norske styrkene i Narvik, omkring 200 mann under major [[Sigurd Omdahl]], flyktet fra byen, og IR 15 var under [[slaget om Narvik]] med i en førti dager lang norsk offensiv. Styrkene som var under Sundlos kontroll i Narvik overga seg kort tid etter angrepet. Dette førte til at Sundlo av general [[Carl Gustav Fleischer]], som ledet de norske styrkene ved Narvik, ble stemplet som forræder. Han ble etter krigen frifunnet i forbindelse med overgivelsen, etter at medoffiserer fortalte retten at dette var hans eneste reelle valg. Allikevel heftet dette ved ham resten av livet. | ||
| Linje 26: | Linje 24: | ||
Bjørnsens bok fra [[1977]] er en av de mest leste om dette skjebnedøgnet, og har påvirket manges syn. Sundlo blir der gjennomgående fremstilt som usympatisk. Bjørnsen har også presentert situasjonen slik andre steder, som i Aftenposten 9. april 1990, der han skrev: «I Narvik overga NS-obersten Konrad Sundlo byen til en håndfull soldater som var sterkt medtatt efter 1900 kilometers strabasiøs sjøreise.»<ref>Bjørn Bjørnsen, [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article449062.ece «Fra time til time»], Aftenposten 9. april 1990, hentet 12. februar 2009</ref>. Mange av de tyske soldatene var utvilsom sjøsyke. Men det dreide seg også om rundt 1600 bergjegere, hvorav en betydelig andel må antas å ha kunnet riste av seg sjøsyken ganske raskt når de kom på fast grunn. Det var også et betydelig antall soldater fra [[Kriegsmarine]] tilstede, og de hadde kort tid i forveien senket den norske marines stolthet, de to panserskipene ved havna, og dermed vist at de i høyeste grad var slagkraftige. | Bjørnsens bok fra [[1977]] er en av de mest leste om dette skjebnedøgnet, og har påvirket manges syn. Sundlo blir der gjennomgående fremstilt som usympatisk. Bjørnsen har også presentert situasjonen slik andre steder, som i Aftenposten 9. april 1990, der han skrev: «I Narvik overga NS-obersten Konrad Sundlo byen til en håndfull soldater som var sterkt medtatt efter 1900 kilometers strabasiøs sjøreise.»<ref>Bjørn Bjørnsen, [http://www.aftenposten.no/fakta/verdenskrig/article449062.ece «Fra time til time»], Aftenposten 9. april 1990, hentet 12. februar 2009</ref>. Mange av de tyske soldatene var utvilsom sjøsyke. Men det dreide seg også om rundt 1600 bergjegere, hvorav en betydelig andel må antas å ha kunnet riste av seg sjøsyken ganske raskt når de kom på fast grunn. Det var også et betydelig antall soldater fra [[Kriegsmarine]] tilstede, og de hadde kort tid i forveien senket den norske marines stolthet, de to panserskipene ved havna, og dermed vist at de i høyeste grad var slagkraftige. | ||
Situasjonen Sundlo sto ovenfor var en ganske annen enn en håndfull sjøsyke menn, og hans vurderinger stiller seg da i et annet lys. Ser man på en senere bok om det tyske angrepet, Michael Tamelander og Niklas Zetterlings ''Niende april – Nazi-Tysklands invasjon av Norge'' fra 2001, er det en langt mer nøktern fremstilling man får. Der heter det at Sundlo var «mistenkt for å ha protyske følelser», at han aksepterte en halvtimes våpenhvile og at tyskerne under denne våpenhvilen konsoliderte sine stillinger i byen. Da halvtimen hadde gått «innså Sundlo at det ikke ville lønne seg å forsøke å ta byen tilbake». Det forklares videre at det var et stort antall sivile på gatene, og at Sundlo vurderte faren for sivile tap som stor dersom man gikk til kamp<ref>Tamelander/Zetterling 2001, s. 83</ref>. | Situasjonen Sundlo sto ovenfor var en ganske annen enn en håndfull sjøsyke menn, og hans vurderinger stiller seg da i et annet lys. Ser man på en senere bok om det tyske angrepet, Michael Tamelander og Niklas Zetterlings ''Niende april – Nazi-Tysklands invasjon av Norge'' fra 2001, er det en langt mer nøktern fremstilling man får. Der heter det at Sundlo var «mistenkt for å ha protyske følelser», at han aksepterte en halvtimes våpenhvile og at tyskerne under denne våpenhvilen konsoliderte sine stillinger i byen. Da halvtimen hadde gått «innså Sundlo at det ikke ville lønne seg å forsøke å ta byen tilbake». Det forklares videre at det var et stort antall sivile på gatene, og at Sundlo vurderte faren for sivile tap som stor dersom man gikk til kamp.<ref>Tamelander/Zetterling 2001, s. 83</ref>. | ||
Høsten [[1940]] ble Sundlo [[Hirden|rikshirdsjef]], og i [[1941]] søkte han avskjed som offiser. Han begynte etterhvert å jobbe aktivt for å verve nordmenn til [[Den Norske Legion]]. Det var en konflikt mellom Hirden og [[Waffen-SS]], men Sundlo var en av de som støttet begge deler. En del medlemmer av NS så i de norske avdelingene i Waffen-SS kimen til en ny, norsk hær. | Høsten [[1940]] ble Sundlo [[Hirden|rikshirdsjef]], og i [[1941]] søkte han avskjed som offiser. Han begynte etterhvert å jobbe aktivt for å verve nordmenn til [[Den Norske Legion]]. Det var en konflikt mellom Hirden og [[Waffen-SS]], men Sundlo var en av de som støttet begge deler. En del medlemmer av NS så i de norske avdelingene i Waffen-SS kimen til en ny, norsk hær. | ||