Kontraskjæret: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Navnet skal være en fornorsking av ''contre éscarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n Store voll, en yttermyr som vernet bastionen [[Skarpenord]]. Den hadde en sikksakkformet grav og en utenfor denne en dekkvoll med et gjerde av spissede stolper. Ned mot byen skrånet terrenget som en avrettet [[glacis]]. Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget fra [[1686]].
Navnet skal være en fornorsking av ''contre éscarpe''. Dette viser til [[kontreeskarpe]]n Store voll, en yttermyr som vernet bastionen [[Skarpenord]]. Den hadde en sikksakkformet grav og en utenfor denne en dekkvoll med et gjerde av spissede stolper. Ned mot byen skrånet terrenget som en avrettet [[glacis]]. Man kan ikke se spor etter disse strukturene, men man har funnet spor etter stolperekken ved undersøkelser av brannlaget fra [[1686]].


Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på området. Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser i [[1979]]–[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å bygge så tett inntil festningen, ettersom man mistet skytefeltet foran bastionene. Dette byggeforbudet sto ved lag inntil [[1818]], da festningen hadde mistet sin militære betydning.
Etter at Christiania ble grunnlagt i [[1624]] ble det bygget på området. Det er usikkert hvor mange bygninger man oppførte på Kontraskjæret, men undersøkelser i [[1979]]&ndash;[[1981]] avslørte spor etter fem bygårder fra før 1686. Etter [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen i 1686]] ble det forbudt å bygge så tett inntil festningen, ettersom man mistet skytefeltet foran bastionene. Dette byggeforbudet sto ved lag inntil [[1818]], da festningen hadde mistet sin militære betydning. </onlyinclude>  
 
En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på sletta, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.</onlyinclude>  
 
{{thumb høyre|Skansen restaurant på Backers gravminne.jpg| Restaurant ''Skansen'' på Kontraskjæret slik den er framstilit i relieff på arkitekten [[Lars Backer]]s gravminne. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Skansen restaurant på Backers gravminne.jpg| Restaurant ''Skansen'' på Kontraskjæret slik den er framstilit i relieff på arkitekten [[Lars Backer]]s gravminne. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
En tid var det planer om å legge [[Universitetet i Oslo|universitetsbygningene]] på Kontraskjæret, men i [[1836]] ble festningen tatt i bruk til militære formål igjen, og Universitetet havnet ved [[Karl Johans gate]]. Det ble reist flere militære bygninger på sletta, blant annet ridehus og lagerbygninger. Disse har senere blitt revet.
{{thumb høyre|Franklin Roosevelt monument Oslo.jpg|Franklin D. Roosevelt-statuen ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
I [[1916]] tok kommunen over området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I [[1927]] ble [[Skansen restaurant]] åpnet, Oslos første [[Funksjonalisme|funkis]]bygg. Dette ble revet i [[1970]], da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.  
I [[1916]] tok kommunen over området. Det ble leid ut til fornøyelsesparker, sirkus og utstillinger. En tid var det også bussterminal på Kontraskjæret. I [[1927]] ble [[Skansen restaurant]] åpnet, Oslos første [[Funksjonalisme|funkis]]bygg. Dette ble revet i [[1970]], da området ble omgjort til et parkanlegg. Forstøtningsmuren på sørsida ble revet, og det ble utført omfattende sprengningsarbeider. Det er derfor i dag vanskelig å danne seg et bilde av hvordan festningsanlegget lå i terrenget da utvidelsene mot nord ble anlagt.  
{{thumb høyre|Franklin Roosevelt monument Oslo.jpg|Franklin D. Roosevelt-statuen ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre|Franklin Roosevelt monument Oslo.jpg|Franklin D. Roosevelt-statuen ved Kontraskjæret, i skråningen ned mot Rådhusplassen.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 517

redigeringer