Kopper

For informasjon om metallet, se kobber.

Koppeinnpodingsattest fra 1902. Koppevaksineringsprogrammet var så effektivt at sykdommen ble utrydda.

Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet.

I Norge ble den første vaksinasjonen mot kopper utført i 1803, og i 1810 ble det påbudt at barn skulle vaksineres før konfirmasjon. For å holde oversikt over dette ble det i kirkebøkene laget egen rubrikk for koppevaksine. Det siste utbruddet av kopper i Norge kom i 1908–1909 i Christiania; 245 mennesker ble smittet. Vaksinasjonsprogrammet ble fornyet i 1954, da med påbud om vaksinasjon før fylte to år. Dette fortsatte fram til 1976, da kopper ble antatt å være utryddet. Man oppdaget et tilfelle i Somalia året etter, men i 1980 kunne Verdens Helseorganisasjon erklære at sykdommen var utryddet.

Litteratur

• «Koppevaksine» i Vaksinasjonsboka
• «Kopper» i Caplex