Korketrekkeren (akebakke): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
{{thumb|272 Fra Frognersæterbakken - no-nb digifoto 20150914 00059 bldsa PK02895.jpg|Mann ned Korketrekkeren.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|272 Fra Frognersæterbakken - no-nb digifoto 20150914 00059 bldsa PK02895.jpg|Mann ned Korketrekkeren.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG|Barn klare for akekonkurranse i Korketrekkeren.|[[Mittet & Co.]]/[[Oslo Museum]]}} | {{thumb|Korketrekkeren. Oslo Museum.PNG|Barn klare for akekonkurranse i Korketrekkeren.|[[Mittet & Co.]]/[[Oslo Museum]]}} | ||
:''[[Korketrekkeren]] kan vise til flere steder'' | :''[[Korketrekkeren]] kan vise til flere steder.'' | ||
'''[[Korketrekkeren (akebakke)|Korketrekkeren]]''', tidligere også kalt ''Frognersæterbakken'' er en akebakke som ble anlagt i slutten av 1890-åra som den øverste delen av [[Frognerseterveien]]. Akebakken går fra ''Heftyevillaen'' på [[Frognerseteren]] til [[Midtstuen stasjon]], opprinnelig til [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstua]] noe lenger ned. Etter at Holmenkollbanen åpnet her i 1898 kan de akende ta banen fra Midtstuen og opp til [[Frognerseteren stasjon]] igjen. | '''[[Korketrekkeren (akebakke)|Korketrekkeren]]''', tidligere også kalt ''Frognersæterbakken'' er en akebakke som ble anlagt i slutten av 1890-åra som den øverste delen av [[Frognerseterveien]]. Akebakken går fra ''Heftyevillaen'' på [[Frognerseteren]] til [[Midtstuen stasjon]], opprinnelig til [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstua]] noe lenger ned. Etter at Holmenkollbanen åpnet her i 1898 kan de akende ta banen fra Midtstuen og opp til [[Frognerseteren stasjon]] igjen. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Rett øst for bakken ble Heftyebakken anlagt som akebakke i 1930. Denne går neste parallelt med Korketrekkeren, og denne er senere blitt en lysløype. Deler av Heftyebakken ble benyttet som arena for bobsleigh under [[OL i Oslo 1952]], og bygget med vegger av is. | Rett øst for bakken ble Heftyebakken anlagt som akebakke i 1930. Denne går neste parallelt med Korketrekkeren, og denne er senere blitt en lysløype. Deler av Heftyebakken ble benyttet som arena for bobsleigh under [[OL i Oslo 1952]], og bygget med vegger av is. | ||
Korketrekkeren ble utbedret og ombygd i 1956 og er fortsatt svært populær til naturbaneaking og til turaking. Akeforeningen i Oslo har utleie av kjelker ved Frognerseteren og foreningen driver bakken sammen med | Korketrekkeren ble utbedret og ombygd i 1956 og er fortsatt svært populær til naturbaneaking og til turaking. Akeforeningen i Oslo har utleie av kjelker ved Frognerseteren og foreningen driver bakken sammen med [[Oslo Skogvesen|skogvesenet i Oslo]]. | ||
Anlegget er kommunalt listeført for bevaring. | Anlegget er kommunalt listeført for bevaring. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
[[Kategori:Friluftsliv]] | [[Kategori:Friluftsliv]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]] | [[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]] | [[Kategori:Etableringer i 1890-åra]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 9. feb. 2022 kl. 13:29
- Korketrekkeren kan vise til flere steder.
Korketrekkeren, tidligere også kalt Frognersæterbakken er en akebakke som ble anlagt i slutten av 1890-åra som den øverste delen av Frognerseterveien. Akebakken går fra Heftyevillaen på Frognerseteren til Midtstuen stasjon, opprinnelig til Svendstua noe lenger ned. Etter at Holmenkollbanen åpnet her i 1898 kan de akende ta banen fra Midtstuen og opp til Frognerseteren stasjon igjen.
Bakken er litt over 2,3 km lang og har en høydeforskjell 230 meter.
Bakken ble benyttet også til både nasjonale og internasjonale akekonkurranser. De første norske akekonkurransene ble avholdt her fra 1922, og bakken var arena for EM 1937 og VM 1955.
Om sommeren på 1920- og 1930-tallet ble bakken også benyttet i konkurranser i bakkeløp for biler og motorsykler, i 1931 var det over 10 000 tilskuere under et hastighetsløp for biler.
Rett øst for bakken ble Heftyebakken anlagt som akebakke i 1930. Denne går neste parallelt med Korketrekkeren, og denne er senere blitt en lysløype. Deler av Heftyebakken ble benyttet som arena for bobsleigh under OL i Oslo 1952, og bygget med vegger av is.
Korketrekkeren ble utbedret og ombygd i 1956 og er fortsatt svært populær til naturbaneaking og til turaking. Akeforeningen i Oslo har utleie av kjelker ved Frognerseteren og foreningen driver bakken sammen med skogvesenet i Oslo.
Anlegget er kommunalt listeført for bevaring.
Kilder
- Korketrekkeren i Oslo byleksikon
- Korketrekkeren i Store norske leksikon
- Akeforeningen i Oslo
- Bjarne Mjaaland: Akebakke og aking i Holmenkollåsen, ss. 11-17, Vinderen historielag
- Korketrekkeren (akebakke) på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no