lokalhistoriewiki.no

Koronapandemien 2020–2022

(Omdirigert fra «Korona-utbruddet i Norge 2020 (COVID-19)»)

Koronapandemien 2020–2022 brøt ut i februar/mars 2020, med første konstaterte tilfelle i Tromsø 26. februar. De første pasientene ble innlagt på sykehus 9. mars. Smitten startet i Hubei-provinsen i Kina, og spredde seg rask til flere og flere land. FN erklærte korona-utbruddet som en pandemi 11. mars 2020. Dagen etter kom det første dødsfallet i Norge ved Oslo universitetssykehus. De første tilfellene i Norge ble i stor grad sporet til Østerrike, hvor omkring 695 nordmenn hadde blitt smitta i vinterferien.

Torsdag 18. februar 2021 kunne kjøpesentrene i Asker og Bærum åpne dørene på nytt, etter å ha vært stengt i nærmere fire uker på grunn av strenge korona-restriksjoner. Men 16.mars 2021 kom beskjeden om at de må stenge ned igjen. Matbutikken Meny var blant de få virksomheter som fikk holde åpent på Trekanten kjøpesenter i Asker, hvor folk var flinke til å holde avstand og beskytte seg med munnbind.
Foto: Svend Aage Madsen (2021).

Torsdag 12. mars 2020 kom regjeringen Solberg med de mest inngripende tiltak Norge har sett siden 2. verdenskrig. Fra fredag 13. mars 2020 ble f.eks. alle skoler stengt. Etter flere bølger, med varierende smitteverntiltak, ble de nasjonale tiltakene og de aller fleste lokale tiltak opphevet den 24. september 2021 med virkning fra neste dag. En ny bølge førte til nye tiltak, som så ble opphevet 12. februar 2022.

En uke etter at de siste tiltakene var oppheva, den 19. februar 2022, var det registrert i overkant av 1,1 millioner bekrefta smittetilfeller og 1548 dødsfall i løpet av de nær to årene siden pandemien brøt ut.

Det har etter at restriksjonene ble oppheva blitt registrert et betydelig antall dødsfall. Tallet hadde per 28. april 2022 vokst til 2932 dødsfall, og samme dato var 1940 innlagt til intensivbehandling. Økningen i dødsfall skyldes dels fraværet av tiltak, men det har også blitt etterregistrert en rekke dødsfall på grunn av endringer i rutiner. Veksten i antall døde var derfor ikke fullt så eksplosiv som de rene tallene kan gi inntrykk av.

Sykdommen

Sykdommen fikk navnet covid-19, corona virus disease 2019. Årstallet viser til de første kjente tilfellene sent i 2019 i Kina. Koronavirus har vært kjent lenge, og har navnet fordi de har pigger med små krone-liknende ender. Noen koronavirus forårsaker forkjølelse, og er irriterende, men temmelig harmløse. Andre forårsaker alvorlige sykdommer i ånderettssystemet, som MERS og SARS. Det formelle navnet på det nye koronaviruset er SARS-CoV 2, ettersom det er nært beslekta med viruset som utløste SARS-epidemien i 2002–2003.

Koronavirus finnes hos både mennesker og dyr, og det ser ut til at det er når varianter smitter fra dyr til menneske at de alvorligste sykdommene oppstår. Trolig kom både SARS og covid-19 fra flaggermus til mennesker via andre dyr.

Viruset smitter primært gjennom dråpesmitte ved nærkontakt med en smittet person. Skillet mellom dråpesmitte og luftsmitte har vist seg å være mer overlappende enn man tidligere trodde, så viruset kan også smitte med luiftsmitte ut fra vanlige definisjoner av det. Kontaktsmitte kan forekomme på flater som er egna for bevaring av levende virus over en viss tid, for eksempel ved at man tar på et dørhåndtak med virus og deretter berører egne slimhinner.

Smittevern og behandling

 
Vallhall Arena i Oslo ble stengt i mars 2020 som et smitteverntiltak.
Foto: Elin Olsen (2020).

Det mest effektive individuelle smittevernet er sosial distansering, med avstand på minst én og gjerne to meter kombinert med god håndhygiene. Det er også viktig å berøre ansiktet minst mulig, så man ikke fører viruset til slimhinner i øyne, nese eller munn. I tillegg ble det etter hvert anbefalt å bruke munnbind i risikosituasjoner. På samfunnsnivå ble det raskt satt i gang et regelverk for isolasjon og karantene for å dempe smittetrykket, samt tiltak for å forsterke de individuelle virkemidlene - som begrensninger av alkoholservering, antall mennesker som kunne være i offentlige lokaler og så videre. Det ble også satt i gang arbeid med å utvikle vaksiner.

De fleste som får sykdommen får milde symptomer eller et sykdomsforløp som minner om influensa. For de det gjelder er det viktig med oppfølging av eventuelle senskader, men det er ikke noen umiddelbar fare for dødsfall. De som blir alvorlig syke har oftest høy alder, underliggende sykdommer eller begge deler. Barn rammes med få unntak mildt av sykdommen.

Alvorlige tilfeller trenger sykehusbehandling, og særlig pustehjelp med respirator er viktig. En betydelig andel av de som har kommet så langt at de blir lagt i respirator overlever ikke sykdommen, ettersom den er svært ødeleggende for lungevevet. Ved gjenåpninga i september 2021 var det registrert 850 dødsfall som følge av covid-19 i Norge. På verdensbasis var det registrert over 4,5 millioner dødsfall, men det er grunn til å tro at det reelle tallet er mye høyere. På samme tidspunkt hadde nær 187 000 i Norge blitt konstatert smitta.

Vaksiner ble produsert på rekordtid, og i Norge kunne første dose settes på Ellingsrudhjemmet i Oslo den 27. desember 2020. Hver person trenger to doser, og ved gjenåpninga av samfunnet i september 2021 var det satt over 7,7 millioner doser, og over 3,6 millioner var fullvaksinert med to doser.

I løpet av vinteren 2021/2022 fikk alle tilbud om en tredje dose, en såkalt «booster» som styrka effekten av vaksinene.

Nasjonale og regionale smittevernstiltak og -råd

Gjennom pandemien kom det en rekke tiltak og råd fra sentralt hold. Disse gjaldt for hele landet. I tillegg kom fylkeskommuner og kommuner med egne tiltak, som var tilpassa lokale forhold. Dermed kunne man i områder med mye smitte ha strengere regler.

Et nasjonalt tiltak som tidlig kom på plass var hytteforbudet i påsken 2020. Det ble da lagt ned forbud mot å overnatte i fritidsbolig utafor egen kommune. Hovedgrunnen til at man gjorde dette var dels at helsetilbudet i de enkelte kommuner i stor grad er dimensjonert ut fra antall innbyggere i kommunen, og dels at økt bevegelse gir økt fare for smitte. En rekke av de store hyttekommunene i Norge har forholdsvis liten befolkning, og derfor begrensa ressurser i helsevesenet, og det å ta imot tusener av hytteturister kunne skape store problemer. I utgangspunktet var mange hyttekommuner positive til tiltaket, på grunn av frykten for smitte. I ettertid ble det imidlertid klart at dette førte til et stort økonomisk tap, og i forkant av påsken 2021 ba de samme kommunene om at man ikke gjennomførte slike tiltak. Det kom da ikke noe nytt nasjonal hytteforbud, men det er var en rekke råd og lokale tiltak som begrensa bruken av fritidsboliger også i 2021.

Et annet viktig nasjonalt tiltak var grensekontroll. I lange perioder var det med få unntak bare norske borgere og personer med permanent oppholdstillatelse som kunne reise inn i Norge, og også de ble ramma av restriksjoner i form av karantene. I perioder var det også krav om at karantene skulle gjennomføres på karantenehotell, der man måtte betale en egenandel i karanteneperioden.

Et av de mest oppsiktsvekkende regionale tiltakene tidlig i pandemien var den såkalte «søringkarantena». En rekke kommuner i Nordland innførte da innreiseforbud fra andre kommuner, med henvisning til at det var mer smitte lenger sør i landet. Dette kan ha hatt en positiv effekt med tanke på smittespredning, men det førte også til mange vanskelige situasjoner for blant annet studenter som ikke fikk reist hjem til sine familier.

Smittefordeling

Smitten var gjennom hele pandemien ujevnt fordelt i landet. I det hardest ramma fylket, Oslo, var det mer enn dobbelt så mange tilfeller per 100 000 innbyggere som i det med minst smitte, Nordland. Tabellen under viser både antall registrerte smittetilfeller og insidens, det si smittetilfeller per 100 000 innbyggere. Tabellene viser tall fra starten på pandemien til 28. april 2022. På det tidspunktet var det stadig færre innmeldte tilfeller, og det er liten grunn til å tro at balansen mellom fylkene vil bli betydelig endra i tida etter dette. Tallene er levert av Folkehelseinstituttet,[1] og insidenstallet er basert på folketall fra gjeldende år slik at det skal være så nøyaktig som mulig.

Tabellen er forhåndssortert etter antall smittetilfeller, men kan også sorteres etter fylkesnavn eller insidens ved å trykke i øverste rad.

Fylke Antall tilfeller Indidens

(smitte pr 100 000)

Viken 383058 30586,3
Oslo 257056 36879,8
Vestland 143267 22426,8
Rogaland 121291 25130,5
Vestfold og Telemark 101894 24152,3
Trøndelag 99640 21149,4
Agder 79420 25715,3
Innlandet 78273 21120,4
Møre og Romsdal 53220 20041,9
Troms og Finnmark 47762 19722,7
Nordland 39310 16355,7

Ser man på smittetallene på kommunenivå[2] er det tydelig at byene ble hardest ramma. Oslo troner på toppen med 257040 tilfeller (det er et lite avvik fra tallet for fylket), og deretter følger Bergen, Trondheim, Bærum, Stavanger, Kristiansand og Drammen. Bærum er ikke en typisk bykommune, men har høyt folketall og inngår i tettstedet Oslo, ellers er dette mer eller mindre ei liste over landets største byer. I bunnen av tabellen finner vi ikke overraskende kommuner med lavt folketall - ikke bare fordi dette er en oversikt over antall smittetilfeller, og ikke tilfeller per 1000 innbyggere, men også fordi en mer spredt befolkning og færre tilreisende/pendlere fører til lavere smittetrykk. Utsira kommune ligger helt i bunnen av tabellen med bare 23 tilfeller.

Folkehelseinstituttet (FHI) sine nøkkeltall

Folkehelseinstituttet, FHI kommer med daglige oppdateringer om stoda med egne pressekonferanser kl. 13.00. Fra søndag 22.03.2020 ba Folkehelseinstituttet om at folk skulle melde inn selv til eget register.

 
Nøkkeltall-oversikt fra Folkehelseinstituttet (FHI), per 25.03.2020.

Koronaloven

Stortinget ble bedt om å hastevedta en lov der regjeringa skulle få vide fullmakter i denne krisesituasjonen. Regjeringas forslag til krisefullmaktslov, som ble lagt fram på torsdag 19.03.2020, fikk krass kritikk av jusseksperter for å gi regjeringa alt for vide fullmakter. Loven som Stortinget samlet seg om lørdag 21.03.2020, er kraftig strammet inn. I løpet av 48 timer greide altså hele Stortinget å samle seg bak "koronaloven", men med klarere rammer og kortere tidsspenn enn det regjeringa opprinnelig ba om. Saksordfører Jonas Gahr Støre greide å få igjennom en minihøring, der Advokatforeninga var ganske klare på at det regjeringa opprinnelig ønska ville gå på tvers av Grunnloven. Statsminister Erna Solberg påpekte at dette ikke var et kuppforsøk, men en ordning som skulle gi regjeringa mulighet til å ta riktige valg i denne krisa.

Stortingets økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

Stortinget behandlet 16., 19. og 21. mars 2020 økonomiske tiltak i møte med utbruddet av korona.

16. mars 2020 behandlet Stortinget følgende

  • Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)
  • Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv.(økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

19. mars 2020 behandlet Stortinget følgende

  • Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)
  • Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

21. mars 2020 behandlet Stortinget følgende

  • Innstilling fra finanskomiteen om Endringer statsbudsjettet 2020 under Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet og vedtak om endring i stortingsvedtak om mva. for budsjettåret 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)
  • Innstilling fra finanskomiteen om lov om statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter, lov om Statens obligasjonsfond og lov om endringer i skattebetalingsloven

Disse første, hektiske tiltakene ble senere fulgt av en rekke støtteordninger for forskjellige sektorer i samfunnet.

Hovedinnsatsen på det økonomiske området har kommet gjennom støtteordninger som skal erstatte tap som følge av pandemien. Dette har særlig vært aktuelt for bransjer som ble ramma direkte av nedstengning ved at forretningssteder ble stengt, at turister ikke kunne reise eller liknende, men strakk seg også til næringsdrivende som ble indirekte ramma av at det generelt var mindre bevegelse i samfunnet. I ettertid har det vist seg at mange som mottok støtte ville ha gått med overskudd uansett, hvilket har ført til kritikk mot at ordninga ikke inneholdt vilkår om tilbakebetaling. I likhet med mange andre ordninger i Norge var utbetalingene tillitsbasert, men det har i ettertid blitt oppdaga en rekke svindeltilfeller, for eksempel ved at ikke-eksisterende ansatte er ført opp i søknaden.

Det har også blitt brukt indirekte virkemidler, som utsettelse av innbetalingsfrister for skatt og merverdiavgift. Dette har avhjulpet situasjonen underveis, men kan også ha ført til at en rekke bedrifter ikke kan gjøre opp for seg når utestående beløp med renter skal betales etter pandemien.

Regjeringens innsats under koronakrisa

Regjeringen Solberg kom torsdag 12. mars 2020 med de mest inngripende tiltak Norge har sett siden 2. verdenskrig. I oktober 2021 tok Jonas Gahr Støres regjering over dette ansvaret. De har samlet tidslinjen på egen side, se litteratur og kilder under. Her gjengir vi noen viktige punkter i denne tidslinja.

  • 31. januar 2020: Covid-19 ble meldepliktig sykdom, definert som allmennfarlig smittsom sykdom.
  • 28. februar 2020: Hjemler for å sikre tilgang til legemidler og medisinsk utstyr vedtatt.
  • 4. mars 2020: Fraværegrensa i skolen endra som følge av forventa smittespredning.
  • 6. mars 2020: Utvida fullmakter til Helsedirektoratet for å sikre helsehjelp.
  • 10. mars 2020: Økonomiske strakstiltak for å bøte på konsekvensene.
  • 12. mars 2020: Omfattende nasjonale tiltak mot smittespredning innført.
  • 14. mars 2020: Forskrift om karantene ved reiser utafor Norden.
  • 15. mars 2020: Tiltak for å sikre godstransport og landbruksproduksjonen.
  • 18. mars 2020: Kompensasjonsordning for kultur- og idrettssektoren. Ny koronalov.
  • 19. mars 2020: Hytteforbundet innført.
  • 20. mars 2020: Første endringer i permitterings- og dagpengeregelverket. Nye garanti- og låneordninger for næringslivet. Kapasitetsøkning i NAV.
  • 27. mars 2020: Nye regler for egenmelding ved koronasmitte.
  • 6. april 2020: Midlertidige endringer i studielån og stipendordninger.
  • 7. april 2020: Gradvis gjenåpning av barnehager, skoler og høyere læresteder.
  • 9. april 2020: Åpning for flere EØS-borgere som kunne komme til Norge.
  • 30. april 2020: Anbefalt avstand redusert fra 2 til 1 meter. Økt mulighet for å gjennomføre arrangementer.
  • 7. mai 2020: Smittevernstiltak og -råd for 17. mai 2020 publisert.
  • 11. mai 2020: Alle skoler åpnet igjen.
  • 5. juni 2020: Gradvis avvikling av hjemmekontor.

Kulturtiltak under koronakrisen

Det ble tidlig klart at kultursektoren kom til å bli hardt ramma av smittevernstiltakene. Offentlige arrangement måtte avlyses eller gjennomføres med sterke begrensninger på publikumsstørrelse, bibliotekene var tidvis helt steng og hadde ellers ofte et begrensa tilbud, museer og gallerier måtte også stenge ned eller begrense antall besøkende og så videre. Samtidig var behovet for kulturtilbud skrikende, i en tid der man ikke kunne omgås venner og familie på vanlig måte. Det var også selvsagt krise for både enkeltutøvere og institusjoner at inntektene forsvant.

For å veie opp for dette kom det noen tiltak fra statlig hold for å dekke tap, slik det også var i andre sektorer. Fra kultursektorens egen side kom det også mange tiltak, ikke minst bruk av digitale kanaler til kulturformidling.

En del av kulturtilakene er beskrevet i egen artikkel: Kulturtiltak under koronapandemien 2020–2022.

Galleri

  • Korona gudstjenester ble en ny-ord under pandemien i 2020. Strenge regler av smittevernhensyn gjorde at kirkene måtte se etter alternative løsninger når folk ikke fikk lov til å møte fysisk opp til gudstjenester. Løsningen ble digital – gudstjenestene ble sendt via menighetens facebook-sider. Dette bildet er tatt i Østenstad kirke i Asker, hvor sokneprest Astrid Sætrang Morvik ledet gudstjenesten på palmesøndag 2020 i den nærmest folketomme kirken.
    Foto: Svend Aage Madsen (2020).
  • Korona testestasjon på Borgen i Asker 2021. De hvite testtelteltene var satt opp nær Vardåsen kirke.
    Foto: Svend Aage Madsen (2021).
  • Torsdag 18. februar 2021 kunne kjøpesentrene i Asker og Bærum åpne dørene på nytt, etter å ha vært stengt i nærmere fire uker på grunn av strenge korona-restriksjoner. Men 16.mars 2021 kom beskjeden om at de må stenge ned igjen. Blomsterhandelen Floriss var fysisk stengt for kunder, men gjennom gitteret kunne de få utlevert blomster som var bestilt digitalt og hente dem på Trekanten kjøpesenter i Asker, hvor folk var flinke til å holde avstand og beskytte seg med munnbind.
    Foto: Svend Aage Madsen (2021).

Endringer etter korona

En så omfattende pandemi setter mange spor etter seg. Noen av de tiltakene ser ut til å få varig effekt på samfunnet.

Før pandemien hadde bankene satt i gang med 'tæpping', kortbetaling ved å bare holde kortet i nærheten av terminalen. Dette fikk en blanda mottakelse, men under pandemien ble det den anbefalte metoden ettersom man stort sett slipper berøring. Beløpet som kunne tæppes uten kode ble økt, og de fleste ser ut til å ha tatt i bruk løsninga.

Digitale møter og arrangementer ble en nødvendighet, men mange melder etter pandemien at de har fortsatt å bruke digitale møter i mange sammenhenger, spesielt når folk på forskjellige steder skal treffes. Dette sparer miljøet for utslipp, og det sparer deltakerne for reisetid.

Mange butikkjeder hadde allerede før pandemien klikk og hent-løsninger - man bestiller en vare til en spesifikk butikk og henter den der. Da mange butikker måtte stenge, ble dette en løsning for å kunne holde hjulene i gang. Mange av de som har innført slike løsninger ser ut til å fortsette med det etter pandemien.

Munnbind har vært uvanlige å se i norske gater, men etter at alle smittevernstiltak ble fjerna er det fortsatt en del som bruker dem. Det er godt mulig at dette vil bli vanlig for eksempel i influensasesongen.

Referanser

  1. ↑ Fylkesoversikt, FHI.
  2. ↑ Kommuneoversikt, FHI.

Litteratur og kilder

  • Folkehelseinstituttet: Koronavirus – temaside. Folkehelseinstituttets hjemmeside, oppdateres daglig. Sist besøkt 22.03.2020.
  • Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) Se ilden lyse. #KORonaStyle. Besøkt 03.04.2020.
  • Ånnevik, Frida: Se ilden lyse. Egen Facebookside, 20.03.2020. Besøkt 03.04.2020.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Koronapandemien_2020–2022&oldid=1736816»