Kors: Forskjell mellom sideversjoner

Sideversjonen fra 12. mai 2023 kl. 11:58

Kors på sørveggen av Rødtvet kirke. Dette er et latinsk kors, den vanligste formen i vestlig kristendom.

Foto: Chell Hill (2007).

Kors er en symboltype som finnes i en rekke ulike former, og som har blitt brukt som symbol av flere ulike religioner. I Norge er vi vant med forskjellige varianter av kristne kors, men vi kjenner også solkorset og andre korsformer fra førkristen tid.

Korstyper

Her følger illustrasjoner med beskrivelse av ulike korstyper. Dette er standardtyper, og kunstneriske avbildninger kan avvike en del fra dem.

Andreaskors. Likearma kors med diagonale armer, til minne om korset St. Andreas skal ha blitt korsfesta på.
Ankerkors. Likearma kors med ankerforma tverrarmer ytterst.
Ankerkors. Latinsk kors kombinert med et anker, ofte brukt av sjøfolk.
Antoniuskors eller tau-kors. T-forma kors, brukes bl.a. av fransiskanerne.
Armensk kors. Latinsk kors med stilisert blomstermotiv på tverrarmenes spisser. Finnes også som gresk kors med samme dekor.
Egyptisk kors. Latinsk kors med løkke over tverrarmen. Førkristent symbol som ble adoptert av koptiske kristne.
Gresk kors. Likearma kors med loddrett og vannrett arm.
Hakekors. Likearma kors med nitti graders knekk på armene. Denne varianten, med knekk mot klokka, er kjent som buddhistisk symbol. Hakekors forekommer også i blant annet gresk og romersk kunst. Korset forbindes siden andre verdenskrig med nazisme, se neste illustrasjon.
Hakekorset slik det ble brukt av nazistene.
Keltisk kors. Latinsk kors med sirkel over krysset.
Latinsk kors. Lang, loddrett arm med kortere tverrarm omkring 1/4 til 1/3 ned fra toppen.
Russisk kors. Som latinsk kors med en diagonal tverrarm nede på den loddrette armen som henviser til Andreaskorset. Særlig brukt av ortodokse kristne.
Solkors eller hjulkors. Gresk kors omslutta av sirkel. Førkristent solsymbol. Brukt av Nasjonal Samling, og derfor lite brukt etter andre verdenskrig.